Øystein Pettersen ble i løpet av OL historisk. Øystein tok norges første gull på en sprintstafett i OL noen sinne og han ble i tillegg første løper fra Lillomarka skiklubb med gull i OL.
Som groruddøl, tidligere langrennsløper og treningskamerat var dette et stort øyeblikk. Jeg så rennet sammen med et par andre halvkriminelle kompiser og til og med vi måtte felle en liten tåre foran den store, stjålne TV’n vår. For dette var virkelig Øysteins og Groruddalens dag. Øystein, vokst opp på Linderud og ikke minst i Lillomarka tok OL-gull!
Øystein er mye mer enn en stor idrettsmann. Han er en fantastisk sosial fyr, alltid blid og flink til å få andre opp og fram. Jeg husker fra da vi var yngre og ble trent av Ole Petter Hansteensen i ”Team Groruddalen” som vi kalte oss oss på den tida. Team Groruddalen var egentlig et samarbeidsprosjekt mellom klubbene Grei, Grorud, Linderud og Årvoll fordi de respektive klubbene hadde fr få løpere til å skape et miljø på egen hånd. For meg som var eneste løper i 83-årgangen i Høybråten og Stovner var det fantastisk å kunne trene med andre i samme årgang.
Helt fra første trening sammen med denne gjengen var Øystein inkluderende, utadvent og gledet seg over andres suksess (selv om hans egen suksess var større enn den vi opplevde selv) Vi var en gjeng på ca 10 løpere som trente sammen, var på samling sammen og hadde et helt fantastisk miljø. Miljøet er i dag bevart og dette samarbeidet går i dag under paraplyklubben Lillomarka Skiklubb.
Noen barnestjerne har Øystein heller ikke vært. Noen store resultater fra Ungdommens Holmenkollrenn og Hovedlandsrennet har han ikke. Allikevel klarte Øystein å trene videre og komme seg opp og fram. Som junior begynte de ordentlige framgangene virkelig å komme og dette kronet seg med deltakelse i Junior-VM. Videre bar det til Meråker for å studere. I Meråker var det et fantastisk treningsmiljø og flinke trenere. Sammen med løpere som Martin Johnsrud Sundby og Chris Jespersen ble det mange harde og gode økter i bygda som er godt kjent for langrennsløpere og regnvær. Før Øystein kom med på landslaget var han også en del av det meget suksessfulle laget Team Manpower. Her er det mange av dagens landslagsløpere som har vært medlemmer. Martin Johnsrud Sundby, Tord Asle Gjerdalen og Anders Gløersen er eksempler på dette.
Gjennom media har Øystein for noen kanskje virket useriøs, men sannheten er at denne mannen er så fantastisk gjennomtrent og sterk. Sannsynligvis en av de best trente idrettsutøvere uansett idrett i hele landet. Jeg husker godt en annen kompis som var bryter på internasjonalt nivå sa, ”de øvelsene jeg bruker i min trening er det ingen andre enn Øystein Pettersen som klarer å utføre”. Her snakker vi om en bryter med kongepokal 84 kg klassen og mange VM og EM deltakelser bak seg.
Øystein har alltid vært kjent for ablegøyene sine. Hele Norge fikk se rumpa han etter pallplasseringa på sprinten i Düsseldorf i 2006, men Øystein har gjort mange andre morsomme sprell opp i gjennom årene. Jeg husker spesielt høsten 2002 da det var avslutningsstevne i friidrett på Bislett. Vi var en gjeng som stilte opp og meldte oss på i absolutt alle øvelser friidretten hadde å by på. Da vi skulle løpe 3000 meter hinder måtte vi på den ene langsida hoppe lengde og på kortsidene kastet vi diskos og hoppa høyde. Alt mens 3000 meter løpet eller 800 meteren pågikk.
Det slår allikevel ikke da det var klart for 200 meter og Øystein hadde bane 4. Han hadde meldt seg på med navnet Steve I. Buqza fra Linderud. Hele Bislett brøt ut i latter da Jan Hemsvik, Tjalves nå avdøde legendariske speaker skulle forklare banefordelingen. ”I bane 4, Stiv i buksa fra Linderud”.
Øystein har også en enorm apetitt. Som de gangene han var på Brobekk kebab og bestilte en stor kebab med bare sterk, rød saus (Øystein tåler ikke melk og kan ikke ha den milde, hvite sausen). Da han var ferdig med verdens største og tyngste kebab ba han om en til. Kebabkokken skjønte ingenting og trodde Øystein omtrent hadde kastet den første. Det skal legges til at vi andre var stappmette etter en liten kebab.
Familien til Øystein har også lagt ned en fantastisk innsats for langrennsporten i Groruddalen. Ole Jørgen, Øysteins far har alltid vært med på skirenn. Om det har vært som trener, smører eller altmuligmann har han alltid vært en fantastisk person å være i nærheten av. Ingvild, Øysteins søster var også en lovende skiløper i sine yngre dager. Langrennssporten i Groruddalen har mye å takke familien Pettersen for. Jeg vet ikke hvor mange ganger denne familien har figurert i lokalavisa, men jeg kan love at sportdelen i avisa hadde vært mye tynnere uten historiene om skifamilien fra Brobekk og senere Ammerud. Det må jo også være fantasisk moro for Akers Avis/Groruddalen å skrive om et OL-gull i stedet for 3. Og 4. divisjonsfotball!
Så Øystein, familien Pettersen og Lillomarka Skiklubb, gratulerer så mye med gullet. Dette var utrolig fortjent og moro. Jeg unner dere all suksess i tiden framover og håper virkelig at rekrutteringa i Groruddalen får seg enda et oppsving. Dette var fantastisk!
Tags: