Da er Grenaderen 2012 historie, og jeg har fått fordøyd litt av gårsdagen. Det 90 km lange turrennet fra Hakadal til Jansløkka skole i Asker, går for å være et av verdens hardeste skirenn, og lørdagens forhold gjorde det ikke akkurat lettere.
Som alltid er det tidlig opp når Grenaderen går av stabelen. 04.30 stod vekkerklokken på. En time før start var det -5 grader og lett snø/sludd. Det var meldt betydelig mildere utover dagen, samt nedbør. Jeg valgte tørrvoks. La et lag Rode 0-+1, dekket dette med Rode multigrade 0--2 og så et tynt lag med førstnevnte til slutt i tråkket.
Starten. Foto: Heming Leira,
www.kondis.no
07.30 gikk starten, og over 500 deltakere hadde en fantastisk tur foran seg. Jeg kjente tidlig at noe ikke stemte med skiene. Det kladdet og iset om hverandre. I bakkene de første kilometerne fant jeg aldri flyten og måtte se tetpuljen forsvinne lagt foran meg. Det raste en rekke tanker i hodet mitt, for det var ikke slik jeg hadde forestilt meg rennet. Etterhvert kom det et par andre løpere som også forsvant forbi meg. Sa til meg selv at jeg må tenke positivt hele tiden, løpet er lagt, og mye kan skje.
Ved Kikut var jeg langt bak teten, vet ikke ekstakt, men noen ropte at jeg var rundt 3 min bak. Det forundrer meg ikke, for det gikk ikke fort. Men forbi Kikut begynte skiene å funke og gliden ble bedre og bedre. Lå sammen med to menn over Fyllingen og videre mot Storflåtan. Jeg prøvde å holde jevnt fart, både på flatene og i motene. Vi tok igjen en person som hadde sluppet teten. Jeg tenker at de kan ikke være langt foran nå. Det hadde jeg rett i!
For i det vi kommer inn på drikkestasjonen ved Storflåtan får jeg øye på halen av det sterke tetfeltet. Jeg setter fart og plutselig er jeg på halen. Da settes farten opp, for å hekte av meg og Fjell som hadde kommet opp. Fjell må slippe, men jeg hadde ingen problemer med å følge. Bakkene opp mot Løvlia er seige og suger krefter, så det var godt med litt påfyll av drikke og gel ved Løvlia.
Ned mot Kleivstua er det flere i gruppa som begynner å merke det. Vi er 8 mann som passerer Kleivstua sammen. Mot Sørsetra setter Erling Christiansen fart sammen med klubbkompis Steffen Paulsen, og 5 mann får en luke. Kristian Braathen, Gard Filip Gjerdalen og jeg må slippe. Gjerdalen slipper før Sollihøgda og Kristian og jeg jobber bra sammen den siste etappen mot mål. Vi får øye på Utistog rett før Burås og tar han igjen.
Jeg hadde nesten ikke feste de siste 15 km, så det ble stor sett pigging hele veien. Når krampene kom, var det bare å stake fortere, så holdt jeg det i sjakk;) Over siste jordet før mål fikk Kristian en liten luke på toppen av bakken, og var 6 sekunder foran i mål. Det ble en 6. plass totalt på meg og klasseseier! Gratulerer til Erling Christiansen som vant og klubbkompis Steffen på plassen bak!
Tomhet i blikket. 1 stk sliten gutt etter 90 km. Sluttiden ble 4.57.09. Grenaderen skal være hardt og vondt!
Totalt sett skal jeg være godt fornøyd med resultatet. Rennet begynte så dårlig som det kan få blitt, men jeg holdt moralen oppe og gav aldri opp. Gliden var bra siste halvdel av rennet. Gikk på 050 S. I ettertid ville jeg nok valgt rubbski;)
Gratulerer til alle som fullførte, uansett tid. Dere er alle vinnere!:)
Til slutt må jeg rette en stor takk til alle i støtteapparatet! I dette rennet er det utrolig viktig å innta nok drikke og næring, og med et godt støtteapparat blir dette mye lettere å gjennomføre:)
Nå blir det noen rolige dager med lett trening før avreise til Gålå og NC til helgen.
Resultater finner du
her
Rennets hjemmeside
Carl Fredrik:)
Tags: