Søndag var det endelig duket for skirenn i marka som leder 10-0 på alle andre marker (Finnemarka). Hauern ble i år en skikkelig folkefest og marka viste seg fra sin aller beste side.
Søndag var det endelig duket for skirenn i marka som leder 10-0 på alle andre marker (Finnemarka). Hauern ble i år en skikkelig folkefest og marka viste seg fra sin aller beste side.
-14 grader på start var friskt, men sola og stemningen varmet godt da Trude, Jarle og undertegnede gjorde siste forberedelser før start.
Jarle og jeg startet i første startpulje i et meget sterkt startfelt fult av nåværende og tidligere storløpere.
Det var blitt enighet om at en kontrollert start ville være smart, men ut fra start tok adrenalinet over for fornuften og jeg gikk hardt ut i tet med andre som hadde mer å gjøre der enn meg. Jarle, som hadde tilbrakt store deler av uka i fosterstilling rundt med mageproblemer og blitt lett i kroppen, var fornuftig ut fra start. Han fant sitt eget tempo og kunne (sikkert med et smil om munnen) se meg stivne skikkelig i siste kneikene før Nykjua. Vi ble da samlet i en 5-manns gruppe som gikk jevnt til Eiksetra (halvveis). Jarle virket svært lett i steget og ledet gruppa i et høyt tempo. I noen lange fiskebeinsbakker ca. halvveis fikk jeg og Petter Berntsen (som jeg har hatt flere tette fighter med tidligere i vinter) luke til resten. Jarle, som hadde sett ut som en millionhele veien, ble plutselig borte. Hva hadde skjedd??
Petter og jeg gikk hardt fra derfra og inn i håp om å kunne plukke inn noen av gutta foran.
I utforkjøringene ned mot mål satset jeg hardt, men Petter hang på og det ble igjen avgjort innenfor siste kilometeren. Lokalkunnskapene hjalp godt til da jeg satt inn støtet og fikk luke til Petter med 500 meter til mål. Nok en herlig fight!! Resultatlista viser 3. plass i klassen og 16. plass totalt. Godt fornøyd og skikkelig sliten!!!
Men hva hadde skjedd med Jarle?
Det var tydeligvis en grunn til at han hadde vært så lett i bakkene. Uten mat i magen ble det bråstopp ved Eiksetra. Han roet ned tempoet og kom seg videre, men var såpass i svime at han ikke engang kjente igjen familie og venner. Ved Tverken (15 km til mål) tok han, av sikkerthetsmessige årsaker, korteste vei til mål. Kjedelig, men med det tempoet den gutten har i kroppen blir han farlig når lagrene er fylt opp.
På kvinnesiden stilte min bedre halvdel, Trude, også til start. Hun startet kontrollert og hadde mye å gå med underveis. Lokalkjent som hun er, satt hun inn sluttspurten tidlig og fikk tatt ut det som er av krefter. Hun gjennomførte et veldig bra renn og som resulterte med 3. plass i klassen.
Alle var enige om at det hadde vært en hard, men fantastisk tur i nydelig vintervær!! Årets vakreste blodslit!
Bilder og video på
Liernett.no (Jarle og Lars Petter passerer etter ca. 2 min og 10 sek).
Bilder og artikkel på
dt.no.
Resultatliste.
 |
|
" Men hva hadde skjedd med Jarle? "
|
" Godt fornøyd og skikkelig sliten!!! "
|
Tags: