2. plass i Norseman 2012

Publisert 07.08.2012 21:55:40 av Lars Petter Stormo
Kategorier:
I helgen var det omsider klart for årets store mål: Norseman Xtreme Triathlon. Det ble en hard, men fantastisk opplevelse.


(Bilder og video i bunnen av teksten)

Etter seieren i Norseman i 2007 har det kriblet veldig i kroppen hver gang NXTRI har gått av stabelen, men jeg har ikke følt at jeg har hatt motivasjonen som skal til for å satse mot en ny topplassering i konkurransen. En ting er den fysiske utfordringen selve dagen, men den mentale belastningen i oppkjøringen må man virkelig være motivert for å klare. Men, i august 2011 bestemte jeg meg for å satse mot Norseman 2012 og har siden da hatt tanker om konkurransen hver eneste dag.
 
Treningen har bestått av mye hardøkter, mye konkurranser (både på ski, sykkel og noe løping) og fine ferier med kone og sykkel på Mallorca og i Italia og Frankrike. Jeg har fått trent jevnt bra som planlagt, og jeg har siden august 2011 ikke måttet droppe mer enn tre treningsøkter pga sykdom (kun tre dager med lett forkjølelse etter Vasaloppet). Oppkjøringen mot konkurransen har med andre ord gått veldig bra.
 
Support-crewet mitt,Trude (kone) og Thomas Nesset Midelfart og jeg ankom Eidfjord på fredag ettermiddag og fikk hele lørdagen til å kjenne på den deilige, spesielle og spente stemningen denne Norsemanhelgen. Dagen gikk med til en siste sjekk av utstyr, en lett trilletur på sykkelen, normal spising (overspising de siste dagene er ikke noe for meg), avslapning og skravling med venner og kjente.
 
Raceday:
Jeg hadde på vekkeklokke til 02:25, men litt over kl. 2 var både supportcrewet og jeg lys våkne og klare for dagen :-) Etter frokost fikk vi sjekket inn utstyret i T1 og litt før kl 4 var jeg på plass på båten. Stemningen om bord er helt fantastisk og veldig spesiell – må oppleves :-)
 
Svømmingen:
Jeg hoppet i vannet fra bauporten tidlig for å få litt oppvarming. Vannet var grisekaldt, men ved startstreken litt lenger bortenfor, der båten ikke hadde virvlet opp kaldt vann, var det heldigvis mye bedre. Jeg svømte med Helix våtdrakten til BlueSeventy og neopren hette. Ut fra start stresset jeg litt, og det tok litt tid før jeg fant en god rytme, men når vi rundet svingen kom jeg i en gruppe hvor jeg fikk roet meg ned og det gikk bedre. Jeg hadde håpet å svømme på en time, men kom opp på 1:05:09 (41. plass). Det var litt dårligere enn det jeg hadde håpet på, men likevel helt greit.
 
Syklingen:
Strategien for sykkeletappen var veldig klar og enkel: ikke la seg stresse av andre og kjøre slavisk på watt i bakkene. Selv om det var langt frem til teten og det kriblet voldsomt i beina når Henrik Oftedal og Rune Høydahl passerte på gamleveien opp Måbødalen, klarte jeg å holde hode kaldt og la meg derfor på den planlagte watten. Det var tydelig at det var flere som var litt heite på grøten opp til Vøringsfossen, for selv om jeg tapte litt i starten av bakken hentet jeg mye etter hvert. Ved passering Dyranut hadde jeg veldig gode bein og kunne jage bra på over Hardangervidda. Videre fra Geilo fortsatte jeg å kjøre den planlagte watten i bakkene på lette gir. Opp fra Dagali og til Imingfjell begynte jeg å bli litt sliten, men klarte fortsatt å holde watten og hadde hyggelig selskap av Kristian Horne opp Imingfjell. Fra toppen av Imingfjell begynte jeg å roe det litt ned for å spare beina noe til løpingen. Høydahl, som ikke hadde ligget langt bak siden Dyranut, kom susende forbi i utforkjøringen og kjørte hardt på slutten, så jeg lot han gå for å spare beina. Jeg ble etter hvert veldig sliten i nakken og lei av å sykle, så det var deilig endelig å kunne komme til T2. Fikk tiden 5:26:55 på sykkeldelen og var godt fornøyd med det.
 
På sykkeldelen hadde jeg Winforce på flaskene første halvdel, og siste delen hadde jeg annenhver flaske Winforce og High5 2:1. Av ”fast føde” holdt jeg meg til Winforce Energigel da denne gir et stabilt blodsukker og er snill mot magen.
 
Løpingen:
Ut fra T2 løp Høydahl og jeg sammen, og vi var da ca 11 minutter bak duoen i front (Oftedal og Remman). Jeg fant fort en veldig god rytme på løpingen og fikk i gang et godt løpesteg. Jeg la meg på et tempo rundt 4 min/km og dette var relativt komfortabelt. Det kom raskt sekunderinger om at jeg tok kraftig inn på Remman, noe som hjalp veldig på psyken. Det gikk veldig bra lenge, og etter ca 20 km så jeg ryggen hans foran meg på slettene. På løpingen drakk jeg annenhver gang cola og vann og spiste sjokolade. Jeg følte jeg hadde kontroll lenge, men jeg hadde nok vært litt for ivrig en stund og traff en liten vegg her – tempoet datt fra drøye 4 min/km til over 5 min/km. Det ble en veldig tung periode på ca 5 km inn mot bakken, men det føltes heldigvis som om det løsnet litt rett før bakken startet. Jeg var da ca 1 min bak Remman og hadde trua på at jeg skulle ta han.

Bakken opp fra Rjukan er brutal og etter å ha syntes det gikk greit å holde løpesteget i gang i starten, gikk jeg på en smell ved den andre serpentinersvingen. Det var veldig tøft å se Remman bli borte oppover bakken mens jeg måtte begynne å gå. Fikk da veldig god støtte fra supportcrewet som holdt motivasjonen min oppe, og jeg brukte strekket opp til neste sving til å spise og drikke godt (sjokolade og cola). Når jeg begynte å løpe igjen ved neste sving kjente jeg at det begynte å løsne og snart følte jeg meg veldig pigg. Remman hadde økt luka til drøye 3 minutter, men nå fant jeg en god rytme og jeg tok raskt innpå. Rett etter innkjøringen til Gaustablikk tok jeg han igjen og prøvde å øke farta. Han beit seg fast i noen hundre meter, men så slapp han heldigvis:-) Nå gikk det veldig bra, og jeg kunne gi gass opp de siste bakkene og bort til Stavsro. Merkelig følelse å kunne presse såpass hardt etter så lang tid og etter å ha vært så langt nede i kjelleren kort tid før! Inn på stien begynte det å lugge litt med kramper i legger og lår, men jeg klarte heldigvis fortsatt å løpe de stedene det ikke var for bratt. Luka bakover var nå på over 4 minutter og jeg kjente meg såpass sterk at jeg for første gang begynte å føle meg trygg på 2. plassen. Det var fantastisk deilig å gå opp siste ura og kjenne at jeg hadde klart å gjennomføre det jeg har gått å tenkt på i 360 dager på en så god måte! Jeg kom i mål på tidenes tredje beste tid, 10:42:25, og var superfornøyd!!!! Vinneren, Henrik Oftedal, var i en klasse for seg selv denne dagen, og han er en veldig verdig innehaver av den nye løyperekorden i tillegg til å være den første som vinner Norseman to ganger.
 
Takk til:

- Supportcrew og familie for fantastisk støtte og oppmuntring underveis
- Oslo Sportslager for all støtte gjennom flere år!

Autostrada Sport v/ Thomas Kleven for lån av veldig fet følgebil!
- Alle venner og kjente som møtte opp og heiet meg frem!
- Norseman-crewet som gjør en utrolig god jobb og gir alle oss deltagere og supportteam minner for livet!
 
Resultater ligger her
 
Data fra konkurransen på Strava:
Svømmingen.
Syklingen.
Løpingen.

Bilder fra helgen:

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 


  

Video av Stuart Macleod (Scotland):


Flere bilder:
RyeGlennern.
Skinfit international.
Slowtwitch.
Video på DN.no.

Lars Petter

 
Tags:

Kommentarer

  •  


  •