2. plass i Norseman 2015

Publisert 03.08.2015 20:44:40 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Sykkel
Etter nesten ett år med målrettet trening var det i helgen endelig klart for årets store mål – Norseman Xtreme Triathlon. Dette var fjerde gang jeg skulle være med, og etter at fjorårets utgave ble en nedtur ved at oppkjøringen ble noe ødelagt av et brudd i foten, var jeg virkelig sugen på et toppresultat i år! 


Treningen det siste året har gått som planlagt, og etter Ironman 70.3 Haugesund i starten av juli ble siste spissing av formen foretatt på Mallorca (Trude har skrevet et par innlegg fra ferien på Mallorca her og her). Tester viste at både sykkel- og løpeformen var bedre enn tidligere, så på en veldig god dag var målsettingen om pallen, og kanskje seier, innen rekkevidde.

 

Teamet klare til avreise.

 

Jeg ankom Eidfjord sammen med support-teamet på torsdag ettermiddag. Supporten er ekstremt viktig i en konkurranse som Norseman, så jeg var veldig fornøyd med å igjen ha fått med meg dream-teamet bestående av Trude (kone), Jarle (svoger) og Thomas (kompis og nr 2 i NXTRI 2006). I tillegg skulle Fredrik (bror) møte oss underveis og hjelpe til den siste halvdelen av konkurransen.

På fredagen er det elektrisk stemning i Eidfjord med fult av spente og klare utøvere og support-team som gjør de siste forberedelsene. Jeg syklet en kort tur med et par vekkedrag og jogget en liten tur for å holde beina i gang. Resten av dagen gikk med til å dobbeltsjekke utstyret og slappe av med teamet. Det som fungerer best for meg er da å få tankene over på noe annet slik at ikke spenningen og tankene tar for mye energi, så da er det perfekt å spille litt billiard og å følge med på Eidfjord MiniTri på kvelden. Stas at Trude vant dameklassen mens Jarle ble nr. tre hos gutta. I tillegg ble Silje og Thomas fra Team Oslo Sportslager nr. 2 og 4:-)

 

 

Fornøyd gjeng etter Eidfjord MiniTri

 

 

 

 

Race day:
Jeg stod opp kl. 2 og på tross av minimalt med søvn følte jeg meg veldig uthvilt og klar. Etter en god frokost (som alltid to stk hjemmelagde rundstykker) sjekket vi inn utstyret i T1 og jeg gikk på båten som tar oss til start. Stemningen på båten er som vanlig magisk og i år mer spent enn tidligere på grunn av det kalde vannet. Et av de absolutte høydepunktene i løpet av Norseman-dagen for min del, er å stå på dekk når baugporten åpner seg og vi snart skal hoppe i sjøen. Arrangøren hadde også ordnet det slik at vi kunne kjenne på vanntemperaturen og fylle våtdraktene med vann ved at de sprutet sjøvann ut over dekk med slanger. Dette var veldig bra for å dempe sjokket når vi skulle hoppe fra båten.

 

Spent stemning på dekk! 

 

"The jump". Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo

 

Svømmingen:
På grunn av det veldig kalde vannet i fjorden (10,5 grader) var svømmingen halvert til 1900 meter. Jeg mener dette var en helt riktig avgjørelse, for det var rett og slett grisekaldt i vannet der vi hoppet ut fra båten. Heldigvis ble det raskt litt «varmere» når vi kom bort fra båten til startlinja. Jeg svømte med min Blue Seventy Helix våtdrakt og pga. det kalde vannet hadde jeg også en neoprenhette, og jeg smurte meg godt inn med hvit vaselin.

Ut fra start stresset jeg litt mye og startet nok svømmingen litt for hardt. Etter et par hundre meter måtte jeg roe meg litt ned for å finne rytmen. Derfra gikk det veldig greit, og jeg følte jeg traff greit med teknikken. De siste hundre meterne etter rundingen av bøya traff vi et område med svært kaldt vann som gjorde at hender og føtter var ganske så følelsesløse når jeg snublet opp på land. Jeg kom opp sammen med Henrik Oftedal og Allan Hovda, og var godt fornøyd med det:-)

 


Starten går. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

 

Ut av det kalde vannet. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

T1:
I det jeg løper opp på land ser jeg at i kaoset av armer og bein i starten av svøm har klokka mi blitt revet av og er borte. Dette er ganske så krise når jeg har en helt fast plan på hvilken watt jeg skal sykle på og hvilket tempo jeg skal løpe på. Heldigvis var Trude support i skiftesonen og jeg fikk hennes Garmin 910XT. Jeg knotet litt i T1 og brukte for lang tid på å få på meg løse armer og lange hansker på de kalde hendene.

Syklingen:
Ut fra Eidfjord fikk jeg synkronisert Trudes klokke med kraftmåleren på sykkelen og «krisen» var avverget:-) Jeg fikk ikke kalibrert kraftmåleren, så jeg var litt usikker på om den viste riktig, men ser i etterkant at den var riktig når jeg sammenligner med tidligere tider og wattverdier. Opp mot Vøringsfossen var beina ganske gode, og jeg hentet relativt fort inn Allan og Graeme Stewart. Hørte at Henrik hadde satt opp et dyrisk tempo i bakkene, så tenkte at han fikk kjøre sitt eget løp og jeg mitt. Herfra ble Allan, Graeme og jeg liggende sammen hele veien. Vi holdt god avstand til hverandre og hadde en race-marshal (dommer) som fulgte oss hele veien og passet på at vi ikke lå for nærme. Over Hardangervidda var det ganske så friskt med lav temperatur, men det var ikke et vindpust, og været var klart og kjempefint. Veldig fint!!! Jeg kjørte med vindvest og lange armer, og dette var mer enn varmt nok. Vi fikk sekunderinger på at Henrik økte forspranget, men at avstanden til Lars Christian Vold, som hadde levert en veldig sterk svømmeetappe, hadde stabilisert seg.

 

Over Hardangervidda. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

Etter mye transport til Geilo går sykkeletappen inn i en ny fase med flere stigninger. Jeg hadde ikke helt «god-følelsen», men følte likevel tempoet var greit i bakkene. Vi tre holdt fortsatt sammen og byttet på å være i front og sette tempoet. Opp Imingfjell følte jeg meg sliten og syntes Greame satt et veldig høyt tempo, men jeg ville bite meg fast for å henge med inn til T2. Ser i etterkant at følelsen stemte, og at det gikk fort opp Imingfjell siden jeg syklet over ett minutt raskere enn tidligere opp bakken. I det vi kommer opp på platået legger Allan seg i front og setter et veldig høyt tempo. Jeg prøver å følge, men må se at avstanden øker. Jeg vet at hvis jeg klarer å minimere tapet kan jeg hente en del utfor, men selv om jeg graver dypt, siger både Allan og Graeme ifra. I utforkjøringene satser jeg ganske mye for å hente inn det tapte og i bunn tar jeg igjen Graeme, men Allan ser jeg ikke noe til. Derfra til T2 roer jeg det litt ned for å prøve å gjøre meg klar til løpingen.

 

Opp mot Imingfjell. Foto: Fredrik Stormo

 

Langing av Trude på toppen av Imingfjell. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

 

Sliten over Imingfjellplatået. Foto: Fredrik Stormo

 

T2:
Skiftesonen går veldig raskt og ut på løp er Graeme borte.

Løpingen:
Med tunge bein føles planen om å løpe på 4:00 min/km tungt i starten og det kommer en del negative tanker. Men etter ca. 4 km løsner det, og jeg finner en god rytme og flyt. Herfra går det relativt greit å ligge på et tempo rett i underkant av 4:00 min/km, og jeg begynner å få sekunderinger på at jeg tar innpå Lars Christian. Løypa langs Tinnsjøen er egentlig veldig kjedelig, men her gikk det lett og kilometerne fort. Etter snaue 20 kilometer tar jeg igjen Lars Christian og får luke med en gang. Det siste partiet inn mot bakken er tungt, og jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten. Jeg kommer inn i bakken etter 25 km på 1 time og 41 minutter løping, og har holdt det planlagte tempoet på 4 min/km på den flate delen.

 

Langs Tinnsjøen. Foto: Fredrik Stormo

 

Foto: Fredrik Stormo

 

Både motiverende og demotiverende å se mål i det fjerne... Foto: Åsmund Andersen.

 

Fra bunn av Zombie-Hill løper Fredrik (bror) sammen med meg. Inn i bakken går det tungt og jeg må bruke de to første svingene til å finne en god rytme på løpesteget og fylle på med næring. Opp bakken går det greit selv om det er vondt, og jeg er da langt inne i min egen lille boble. Jeg får sekundering om at jeg tar innpå Henrik, men også at Lars Christian nærmer seg bakfra. Litt før Gaustablikk blir jeg tatt igjen av Lars Christian og jeg henger meg på. Fra å synes det går veldig tungt, går det plutselig mye lettere når jeg kan legge meg i ryggen til Lars Christian selv om hans tempo er høyere. Vi ser nå også Henrik ikke så langt foran. Det blir et veldig bra øyeblikk når Lars Christian snur seg ved passering 32,5 km og sier: ”Yes, svart trøye” :-) Selv om vi har det vondt begge to og kjemper om de samme plassene motiverer både vi og hverandres support hverandre til å pushe hardere slik at vi begge får pallplass. Vi tar igjen Henrik rett etterpå, og jeg benytter anledningen til å prøve et lite rykk (selv om det på dette stadiet ikke er rare fartsøkningen som skal til for å kalle det et rykk) :-) Jeg får luke og pusher hardt mot Stavsro. Fredrik, som har vært til kjempehjelp opp bakken, må dessverre slippe her, men det er ikke langt opp til Stavsro hvor Thomas og Jarle venter på meg med sekken.

 

Jager på mot Stavsro etter å ha rykket på Lars Christian og Henrik. Foto: Åsmund Andersen.

Inn på fjellet endrer stegrytmen seg og jeg må stoppe med skikkelig krampe i det ene låret. Heldigvis slipper den ganske raskt når jeg får fylt på med væske og tvinger i gang litt lett jogg. Videre opp stien går det bra og vi løper der det er mulig, og går med rask rytme der det er bratt. Jeg har nå Thomas som går ca. fem meter foran meg og viser vei, mens Jarle går bak og gir næring samtidig som han løper ned og tar sekundering til Lars Christian (som heldigvis ikke nærmer seg).

 

På vei opp fjellet. Foto: Arne Mosleth. 

Noen hundre meter fra toppen tar vi også igjen Trude som har startet litt tidligere inn på fjellet med en stor sekk med skift. Det er en utrolig god følelse å komme opp på toppen sammen med teamet som man har jobbet med hele dagen. Jeg kommer i mål på 9:49:44 og er veldig fornøyd!!! Det var en veldig hard kamp underveis og jeg føler jeg vant andreplassen! Allan var rett og slett den sterkeste og vant fortjent. Det er også veldig moro og fortjent at Lars Christian kommer inn på tredjeplass!

Fredrik kom opp ikke lenge etterpå, og vi kunne nyte utsikten, stemningen og øyeblikket sammen! Jeg har alltid hatt lyst til å gå ned, men tidligere år har jeg knapt kunne gått ned til heisen. Men nå var beina fine, og vi kunne alle sammen gå turen ned fra toppen og heie inn deltagerne som er på vei opp.

 

To fornøyde karer etter målgang!

 

Moro å komme til toppen sammen!!!

 

Dream Team

 

Pallen. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​.

En stor takk til:
- Support-teamet (Trude, Jarle og Thomas) som jobbet hele dagen for at jeg skal kunne gjøre det så bra som mulig – fantastisk jobbet!!!
- Fredrik, som har den utakknemlige jobben å løpe sammen med meg opp Zombie-hill. Det er gull verdt!
- Familie og venner som følger med hele dagen og heier meg frem!
- Alle som har fulgt med på nett og sendt gratulasjoner i etterkant!

Og ikke minst skal alle hos Oslo Sportslager ha en stor takk for å legge alt til rette gjennom alle årets sesonger gjennom flere år!

Jeg vil helt sikkert delta igjen for å få den grønne trøya for fem gjennomførte Norseman. Om det blir neste år får vi se, men jeg i alle fall fremdeles veldig sulten på å kopiere seieren fra 2007.

 

 

Lars Petter


Tags: norseman, nxtri, triathlon, blueseventy, suplest, everest

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Lars Petter, 10.08.2015 09:54:33
Takk Lasse! Jeg er fortsatt i tenkeboksen ang. 2016. Det blir hardere og hardere å være med i toppen, og ved siden av full jobb er det ikke så lett å få trent og hvilt nok. Håper å få vært med på noen av høstens karusellløp :)

Skrevet av Lasse, 10.08.2015 09:14:34
Gratulerer med en helt rå prestasjon. Artig å lese blogg, starter du i 2016 også?`:) Hvis ikke håper jeg vi får gleden av å se/oppleve tidene dine på markakarusellen gjennom høsten

Skrevet av Torhild og Arne , 05.08.2015 23:33:07
Gratulerer masse Lars Petter, du har gjort en kjempejobb og fremstår svært sympatisk og flott i det du skriver og ikke minst det du gjennomfører. Veldig hyggelig å følge fra sidelinjen. Lykke til videre til både deg og Trude. Du har grunn til å være stolt!