4. plass i Norseman - en fantastisk opplevelse!

Publisert 05.08.2014 09:32:36 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Sykkel
Nå er det tomt i hodet... I nesten ett år har mye av fokus vært rettet mot datoen 02.08.14, og nå som datoen er passert er det plutselig litt tomt. Men jeg er veldig fornøyd og ser tilbake på veien mot målet og selve konkurransedagen. Dette ble min tredje start etter 1. plassen i 2007 og 2. plassen i 2012. Oppkjøringen ble ikke som ønsket i og med at jeg fikk et brudd i foten under Hove Triathlon den 15. juni. Men det er sånt som skjer, og etter gode råd fra flinke folk fikk jeg trent så og si som ønsket på svømming og sykkel i sommer. Men løpetrening var ikke mulig før sisten uken før konkurransen, så med kun to korte løpeturer på 7 uker var jeg veldig spent på om det ville være mulig å komme til mål...



Tradisjonen tro fikk vi låne en Porsche Cayenne som følgebil fra Autostrada Sport. God plass, sprek motor og mye komfort kommer faktisk veldig godt med på en slik dag.

Torsdag dro jeg sammen med mitt eminente support-team  (Trude, Jarle og Thomas) til Eidfjord hvor vi sjekket inn på ”Norseman-hotellet” Vøringsfossen hotell. Stemning i lille Eidfjord er veldig spesiell i dagene før Norseman, og nervene og spenning er til å ta og føle på. Dette er en del av opplevelsen og noe jeg ikke ville vært for uten. Fredagen ble brukt til å få en oversikt over alt utstyret som skulle brukes på konkurransedagen, og det er ikke rent lite, og finpusse på alt som finpusses kan. Jeg fikk meg en liten trilletur på sykkelen med et par vekkedrag, mens Jarle og Thomas tok en liten svømmetur i fjorden for å kjenne på temperaturen.



Fra Oslo Sportslager stilte jeg sammen med Charlotte Knudsen og Jon Almaas. (I tillegg til Lars Christian Vold og Hans Alexander Mangen som ikke var til stede da bildet ble tatt).

Etter pre race-møtet (som vekker mye følelser og nervøsitet) var det klart for Eidfjord Mini Triathlon (400 meter svømming, 20 km sykling og 4 km løping). Dette er et arrangement for alle, og supportene til Norseman-utøverne oppfordres spesielt til å bli med. Trude tok rollen som ”support nr. 1” seriøst og stilte til start:-) Hun gjennomførte en bra konkurranse og kom i mål som dame nummer fire totalt og som nummer tre i seniorklassen. Hurra:-) Etter en god middag i hyggelig selskap var det bare å komme seg i se seng for å prøve å få seg litt søvn. En lang dag lå foran oss…





Etter en kort natt med veldig lite søvn ringte vekkerklokke kl. 02.00, og klokken 02.30 gikk vi til frokostsalen. Med medbrakte rundstykker (som har blitt et "must" for å ha full kontroll), ble vi klare for en lang dag. Selv om jeg er veldig spent de siste dagene føler jeg liksom at roen senker seg på frokosten. Det er stille og kun litt lav hvisking på bordene, og de fleste utøverne begynner å gå inn i sin egen lille boble. Etter frokost sjekket jeg inn i T1 og gjorde alt klart der, før jeg etter en siste kopp kaffe med teamet gikk om bord i fergen som frakter oss ut til startpunktet.

Det er to øyeblikk i løpet av Norseman-dagen som er de største høydepunktene for meg og som gjør at jeg får lyst til å gjennomføre denne galskapen flere ganger. Det første er når man går inn i fergen og man plutselig står på dekk "helt alene" med tankene om hva som står foran en. Det andre øyeblikket er når alle deltagerne står på dekk mens porten åpner seg og vi kan snart hoppe ut i den svarte fjorden - dette er høy gåsehudfaktor. Begge disse øyeblikkene er for meg større enn det å stå på toppen av Gaustatoppen til slutt.



Dette er et rått øyeblikk! Foto: Thomas Nyhus / rawshooter.dk

Svømmingen:
Ut fra start havnet jeg i litt "trafikk" og måtte legge meg litt ut til siden for å finne roen. Jeg holdt meg litt for meg selv en stund for å finne mitt eget tempo, før jeg etter hvert la meg inn i en gruppe som holdt ca samme tempo. Det er en del lettere å ligge "på hjul", så jeg måtte ut på siden innimellom for å kjenne på tempoet. Men det var passe og jeg kom opp av vannet på 1:03. Jeg svømmer vanligvis ganske greit under timen på trening, så det overrasker meg at flere sier det var rask svømming. Vi hadde litt sjø i starten, og når Tom Remman svømmer på snaue 54 min er det nok ikke veldig raske forhold. Men jeg var uansett fornøyd og hadde ikke så langt frem til de antatt sterkeste konkurrentene.

Syklingen:
Ut på syklingen prøvde jeg å ta det pent opp til Vøringsfossen. Jeg bryr meg da ikke noe om noen andre og kjører kun på watt og følelse. Men selv om jeg tok det relativt rolig kjentes ikke beina noe særlig gode ut og jeg klarte ikke ligge på den watten jeg ønsket. Selv om jeg stadig plukket plassert ble ikke følelsen noe bedre opp mot Dyranut hvor vi hadde ganske tøff motvind. Over Hardangervidda løsnet det og jeg fikk et veldig godt samarbeid med team-mate Lars Christian Vold. Vi holdt god avstand og passet på å ikke ligge for nærme hverandre, men det hjelper veldig å kunne være to om å holde et høyt tempo. Dette fungerte veldig bra og vi hadde hele veien dommere (race-Marshall) bak oss som passet på at vi ikke gjorde noe feil. Dette er også en trygghet å ha slik at ingen kan komme etterpå å si noe annet.



 

Fra Geilo går sykkeletappe inn i en ny fase med flere lengre bakker. Tidligere har jeg ikke følt jeg har fått til dette partiet noe særlig bra, men i år fant jeg en god flyt opp bakkene og hentet tid på de foran. Dette har nok også litt å gjøre med at jeg har styret på min nye Everest temposykkel litt høyere slik at den er mye bedre å stå å trå på. Det går nok noe ut over aerodynamikken, men jeg står og trår mye og i en slik løype er det viktig å klatre bra. I bunn av Imingfjell så vi (Lars Chr. Vold og jeg lå fortsatt "sammen") ryggen til Allan Hovda. Jeg har aldri hatt så gode bein opp Imingen og hentet Hovda ganske greit før toppen. Over Imingfjell ble vi møtt av sterk motvind og ruskevær. Vold ble liggende noen hundre meter bak Hovda og meg, så jeg la meg litt bak Hovda for ikke å dra opp tempoet ytterligere slik at det skulle være mulig for Vold å ta oss igjen. Ned fra fjellet gikk det unna og trioen vår (Vold, Hovda og jeg) tok igjen tetduoen med Remman og Stewart inn i T2. Veldig moro å være fem stykker samlet i tet på dette tidspunktet.

Jeg syklet på 5:49 noe som var nest beste sykkeltid. Jeg syntes ikke beina var veldig bra, men sammenlignet med alle andre gikk syklingen bra og jeg hadde beste sykkeltid fra Geilo til T2.

Løpingen:
Nå startet den delen jeg var aller mest spent på. Tetgjengen med Hovda i front la ut i et høyt tempo. Jeg la meg på et tempo på ca 4:00/km som planlagt og håpet dette ville holde. Hovda dro i fra, men jeg begynte etter hvert å ta innpå Stuart og Vold. Men etter 4-5 km begynte det å gjøre veldig vondt i beina. Det var ikke foten med bruddet som var så vondt, men med minimalt med løpetrening i forkant ble det veldig vondt i knær, lår og hofter. Jeg klarte ikke å holde tempoet oppe og måtte roe det veldig ned. De andre forsvant og jeg ble løpende alene på 4. plass. Det gikk ikke fort og det var fryktelig langt inn til Rjukan. Support-teamet mitt jobbet fortsatt bra og holdt humøret oppe. Når det plutselig går så dårlig får man også veldig dårlig samvittighet for alle som har ofret mye for dette og som kommer for å heie og støtte.



Inn i "Zombie-hill" ble jeg tatt igjen av Per Morten Ellingsen. I det vi starten på bakken kjente jeg med en gang at dette var mye bedre for beina og jeg klarte å finne en god rytme. Som tidligere løp storebror Fredrik sammen med meg opp bakken og dette er helt uvurderlig. Han kommer med støttende ord og passer på at jeg til en hver tid har drikke og mat tilgjengelig. Jeg bestemte meg i bunn at i år skal jeg klare å løpe hele bakken (tidligere år har jeg hatt partier hvor jeg har måtte gå). Jeg gikk langt inn "i bobla" fokuserte kun på korte strekk av gangen. Etter lang tid i "zombie-tilstand" flatet det endelig ut og der så vi plutselig ryggen til Graeme Stewart som vi passerte ganske raskt. Inn på fjellet ble jeg møtt av Jarle og Thomas som også ble med å løpe oppover med meg. Vi holdt fortsatt et bra tempo og jeg hadde et håp om å ta igjen Ellingsen som vi nærmet oss. Men han hadde tydeligvis en del å gå på, for plutselig ble han borte i tåkeheimen. Trude, som løp opp til toppen med en stor sekk meg varmt tøy, møtte oss rett før toppen og løpe sammen med meg de siste trappene opp til mål. Fantastisk følelse å se målstreken sammen etter en lang og hard dag!

Jeg kom i mål på 4. plass på tiden 11:21:08. Målet i hele år har vært topp tre og kanskje seier, men når oppladningen i sommer ble som den ble pga bruddet, er jeg superfornøyd med 4. plass.






Dreamteam!

Gratulerer så mye til Allan Hovda og Line Foss med seier i henholdsvis herre- og dameklassen. Gratulerer også så mye til teamkompis Lars Christian Vold som tok en strek andreplass. Vår teamvenninne Charlotte Knudsen lå an til en klar andreplass i dameklassen, men en skade i leggen satte dessverre en stopper for det. Du kommer strekt og sterkere tilbake! Hans Alexander Mangen og Jon Almaas sikret seg også den svarte t-skjorten og fikk en svært god tid.

Tusen takk til mitt kjære support-team som gjorde en kjempejobb hele veien! Spesielt Trude som ikke bare var support i disse dagene, men som har vært med på hele veien mot målet det siste året! Uten en sånn støtte og treningspartner ville det ikke latt seg gjøre! 
Jeg har aldri vært så flink med næring underveis og mye av grunnen til dette er et godt support team som gjør en god jobb! Storebror Fredrik skal også ha en stor takk for nok en gang å ta den utakknemlige jobben det er å følge meg med opp "zombie-hill". Jeg sier så og si ikke et ord opp hele bakken, ser sur ut og hvis jeg først skal si noe er det kun korte kommandoer. Det føles nok ikke som at denne støttet settes pris på der og da, men det gjør den virkelig!
Ellers skal alle venner og familie som har heiet meg frem ha en stor takk!
Oslo Sportslager skal også ha en stor takk for å legge alt til rette for at jeg kan drive med det jeg elsker med det beste utstyret.

Mer informasjon/data fra etappene kan ses på min Strava-profil: Svømmingen - Syklingen - Løpingen.


Neste helg stiller vi til start på Norefjellrittet. Dette er et veldig morsomt og fint ritt, så jeg gleder meg veldig og håper beina blir bra i tide :-)

Lars Petter


Tags: triathlon, norseman, nxtri,

Kommentarer

  •  


  •