Birkebeinerrennet 2011

Publisert 22.03.2011 13:43:17 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Langrenn
I helgen var det igjen tid for rennet med stor R - Birkebeinerrennet. Men hyggelig værmelding med fint vær og kuldegrader var det i år relativt rolige forhold hva gjaldt smøreforhold (mot normalt).


Vi kom opp til Skramstadsetra fredag kveldog møtte en usedvanlig rolig gjeng i smøreteamet. Her hadde de tydeligvis stålkontroll! Opplegget til Oslo Sportslager med overnatting og smøreservice på Skramstadsetra er bortimot optimal oppladning mot Birkebeinerrennet, så med slike forutsetninger ligger det meste til rette for å få en fin tur over fjellet. Etter en kort kveld med fin og avslappet stemning med god mat og mye hyggelige (og spente) folk var det tidlig kveld.

Jeg sover som regel ganske dårlig før større konkurranser, og denne gangen var ingen unntak. Da klokka ringte kl 5 var jeg lys våken og på plass i tightsen før romkammerat/team-kompis/storbror Fredrik rakk å åpne øynene. Frokosten (havregrøt) gikk ikke akkurat ned på høykant, men jeg fikk dyttet ned et par porsjoner. I smørebua var stemningen fortsatt rolig. I festesonen gikk vi for 3 lag Swix V30 i bunn og 3 lag Vauthi "Morot" på toppet. Jeg gikk på ski med OS 050S slip uten noe mer rill.

I startområdet var det spent spent stemning som vanlig, og temperaturmåleren som viste -23 grader på Kvarstaddammen gjorde nok noen litt usikre på hvor friskt det skulle bli over fjellet. På startstreken ble jeg stående ved siden av Alsgaard i første rekke bak "pila" i FIS marathon cup og innså at her var det store muligheter til å bli revet med og å starte for hardt. 


Bildet lånt fra marathon-photos.com som tok mange bilder underveis.

Ut fra start følte jeg hadde god kontroll og jeg gikk mitt eget tempo helt opp til Skramstad. Her ble jeg liggende i en større gruppe og opp mot Dølfjellet ble det motvind og gruppa ble større. Tidligere år synes jeg strekket over fjellet til Kvarstad har vær en ganske grei transportetappe, men i år var det knallhardt. Mot- og sidevind gjorde at det ble jobbing hele veien og kroppen begynte å merke det skikkelig. Når jeg i tillegg allerede her begynte å få tendenser til kramper i lårene skjønte jeg at det kunne bli en hard tur. Opp bakkene fra Kvarstaddammen gikk det greit opp de første kneikene med så var det slutt på kreftene - jeg møtte den berømte veggen. Mulig starten hadde vært i hardeste laget, men en sånn smell er det lenge siden jeg har fått. Jeg måtte tusle opp kneikene i fiskebein og henge på stavene over Midtfjellet til Sjusjøen. Men med trippelen i tankene var det bare å prøve å tyne ut det som var av krefter og karre seg fremover. Etter et par utforkjøringer etter Sjusjøen løsnet det heldigvis litt, og når i tillegg sykkelkolleger og arge konkurrenter Beitmyren og Eftang kom stakende forbi var det bare å bite tenna sammen å gi jernet for å prøve å henge med. De seig desverre fra med noen sekunder på slutten, men jeg kom meg inn i mål under 3 timer.

Greit fornøyd med tiden, men kroppen var ikke helt i slag og formen var ikke i nærheten av det den var for en måned siden i Hauern og Grenaderen. Mulig jeg også brygget på noe, for de etterfølgende tre dagene har jeg ligget med feber og verking i kroppen. Med tanke på Trippelen er avstanden ift siste års vinner Aasen Ouren den samme som i fjor, så vi får se hva det er mulig å henet på syklingen i august.

Skiene var forresten knallgode hele turen med godt feste og veldig god glid både på fjellet og ned fra Sjusjøen.

Lars Petter
Tags:

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Christian, 24.03.2011 09:44:39
Takk for en fin skildring. Var fint vær over fjellet, men noe trått føre mot slutten. Særlig for oss som startet langt bak. Vil rette en stor takk til Oslo Sportslager for deres fantastiske Q&A tråd. Veldig godt å kunne sitte hjemme og lese svar på alt! Takk!

Skrevet av Ole, 22.03.2011 14:54:20
Hm...hva skal man si, kjempesmell , men allikevel under 3 timer jeg må nok trene mer...