Birkebeinerrittet - kræsj, men mye positivt å ta med seg

Publisert 02.09.2013 10:19:21 av Carl Fredrik Hagen
Kategorier: Sykkel
Da er Birkebeinerrittet 2013 historie, og for meg ble dette et rent bonusritt etter kneskaden i sommer. Heldigvis ble jeg kvitt trøbbelet, slik at jeg fikk litt over en uke på sykkelen før rittet. Bestemte meg for å sykle Birken for å få en bra gjennomkjøring før NM og NC-avslutningen, også kunne jeg håpe på en god dag med bra bein mellom Rena og Lillehammer. Birken er ikke et ritt som favoriserer meg noen noen måte, da bakkene er slake og det er lite terreng.


Værmeldingen så litt dårlig ut, men når vi kom til Rena var det slettes ikke verst. Solen kom før start og fulgte oss store deler over fjellet. Syklet med lang ulltrøye oventil i tilfelle kaldt vær. Jeg ble varm, men det var ikke noe problem. Rakk et par intervjuer med NRK1 før start og fikk varmet godt opp. Se TV-sendingen til NRK1 HER

              Konsentrert før start. Fra NRK1 sin direktesending.

De første kilometerne gikk det veldig rolig. Etterhvert ble tempoet gradvis skrudd opp, og når Willman og Løvik stakk i brudd noen kilometer før Skramstad ble det en stor pulje mot første mellomtid. Jeg lå langt fremme hele veien og kjente at beina var ganske bra. Har aldri klart å holde følge så langt fremme tidligere uten å ha kanonsyra ned mot Djuposet. Nå gikk det fint, og jeg var realtivt langt fremme inn i skogen. Skulle vel kanskje ha vært enda lenger frem, men det ble nå slik.. Ut av skogen ble jeg sittende i gruppen bak duoen i front og svenskene. Mot Bringebu satt Manengen, Nordskar, Austad, Fargerli, Bjerkseth, Helios + noen til. Jeg følte meg ganske pigg og ville ha fart for å ta igjen de i front. Vi samarbeidet bra til Bringebu og der var vi 40 sek bak. Det var ikke mye. Absolutt mulig å ta igjen ved godt samarbeid og litt flaks.

Men etter Bringebu mot Bjønnåsbrua stoppet hele gruppen opp. Det var kun Jo Nordskar og jeg som ville dra. Noen tok sporadiske føringer, men generelt liten dravilje. Jo og jeg prøve å få med alle og skape litt optimisme i gruppen, men for mange var tydeligvis slaget tapt. I ettertid skulle vi vel bare å stikket, men det er ikke så lett å få en stor luke når gruppen er stor og det er lett å ligge på hjul. Mot Kvarstad kom ennå en gigantgruppe opp til oss og vi var et gedigent hovedfelt som passerte Kvarstad. Jeg lå i front opp i svingen og satte fart i de første bakkene. Her ble det litt mer trøkk, men med en gang vi kom på toppen stoppet det opp igjen. Gikk i snegletempo til bunnen av Rosinbakken.

I Rosinbakken la jeg meg i front og kjørte på bra oppover. Følte det var greit trøkk, selv med sekken på ryggen. Denne sekken har jeg hatet i alle år, men nå har jeg funnet en sekk som funker bra på ryggen min. Arne Post, Manengen og Helios-DBS-gutta, i tillegg til meg tok komandoen oppover. Vi prøvde å riste av oss de fleste, men når gruppen er på over 30 mann er det ganske mye lettere å ligge bak. Men vi fikk sprengt store deler av gruppen og kom oss opp til Aksjøen med god strekk i feltet. Her gjorde Fiskvik en god jobb. Synd bakken ikke var lengre. Gikk i bra fart opp til Storåsen, men fortsatt en stor gruppe på over 20 mann.

         Passering ved Skramstad. Gedigent felt!


Ned asfalten var det som vanlig fartsfylt og inn på grusveien gikk det i godt driv. Prøvde å plassere meg langt fremme for å ha mest mulig kontroll. Dette partiet mellom asfalten og Sjøseterveien er veldig kritisk mtp. alle mosjonistene som vi passerer. De vingler fra side til side og er totalt ukontrollerbare. Mange nestenulykker hele tiden. Men så, rett før toppen ved demningen, skjer det: En mosjonist som vi passerer på venstre side svinger plutselig inn i oss. Manengen fyker i grøfta, men klarer seg så vidt. Verre går det med Arne og meg som ligger bak. Arne bremser opp, jeg smeller inn i han bakfra. Syklene står tvinnet inn i hverandre og bremsen min er ødelagt og forhjulet likeså. Dritt!!

Vi står og knoter og får løs syklene mens gruppen vår forsvinner over bakketoppen. Der forsvant muligheten om 7. plass… Etter rundt 1 minutt kommer vi oss på setet og gir gass. Kjører partempo med mål med mål om å ta igjen gruppen. Vi nærmer oss på Sjøseterveien, men det er ikke nok. Inn mot Ballettbakken tar jeg fronten, gir gass og får luke på Arne. Demperen kommer til nytte og jeg får bra fart nedover. Inn i mål til 23. plass. Listefyll. Tid: 2.48.20.

Uansett, jeg tar med meg masse positive opplevelser fra årets ritt. For det første kan jeg sykle et ritt uten å ha smerter i kneet. Det er digg. Sykkelfølelsen og tråkket har kommet tilbake og trøkket er også på vei tilbake. Mentalt var jeg tilstede hele veien og var en stor bidragsyter i front av feltet hele veien. Dette lover veldig bra før NM og NC-avslutning på Geilo om 3 uker!!:)


Intervju med NRK1 før start.



Carl Fredrik

Tags:

Kommentarer

  •  


  •