Birkebeinerrittet 2011 - Fin tur, men ingen kongedag

Publisert 29.08.2011 13:58:03 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Sykkel
Lørdag var det igjen klart for folkefest (eller var det sølefest) fra Rena til Lillehammer. Et av årets store høydepunkt for oss syklister med årets tøffeste startfelt, utstyrshysteri, folkefest, god mediedekning, usikkert vær og mye mye mer som hører med til dette rittet.


At det skulle bli nok en våt opplevelse over fjellet var klart i god tid før lørdag, men den positive overraskelsen var temperaturen: 19 grader gjorde fikk selv de verste ”frysepinnene” (les Austad :-)) til å kaste løse armer, bein og vest på startstreken. Starten opp til Skramstad er brutalt ærlig – her er det gode bein som gjelder og ingen annen unnskyldning hvis man ikke klarer å henge med. Selv synes jeg det gikk greit men var på grensen når vi passerte Skramstadsetra. Prøvde da å komme meg frem i feltet, men da økte tempoet (var det 3 stk Joker Merida i front tro), så i stedet for å forsere gikk jeg i et realt bakbrudd. Beina stod rett ut og jeg tapte mye frem til utforkjøringene ned til Djuposet startet. Etter litt utfor løsnet det litt i beina igjen og gjennom skogen gikk det greit. Havnet etter hvert i en stor gruppe som kjørte greit. Beina ble bedre og bedre så følelsen var god, men det var ikke mange som var med å kjøre så det ble ikke den gode driven ut av det. Det var heldigvis mange kjente i gruppa så det var god stemning og litt skravling underveis.
 
Når det nærmet seg mål ble det ladet opp til spurt og satset utfor. Jeg stupte ut ballettbakken som nr 2 i gruppa og støtet forbi i god tro om at denne var preparert på linje med resten av løypa, men det viste seg fort at området var rasert av siste dagers kraftige nedbør. I drøye 70 km/t og med stiv gaffel ble jeg møtt av dype grøfter i alle retninger. Så å si uten bakkekontakt virket bremsene dårlig og svingen i bunn kom brått på og ble passert uten antydning til retningsskifte. Med hjelp av noen merkebånd fikk jeg stoppet med hørte fort at lufta var på vei ut av bakdekket. Kom meg ned til svingen på gresset før jeg måtte ta beina fatt å løpe til mål. Dette plukket også NRK opp og målgangen fikk mer oppstyr enn fortjent. Men hyggelig med positiv omtale av kommentatorer og intervju på TV. Hadde det vært innspurten i tetgruppa hadde det vært ufattelig surt å punktere der, men når beina ikke var god nok til å henge med i tet var det ikke så farlig om jeg ble nr 19 eller 35. Konklusjonen etter dagen er at beina må være 100% for å sitte med teten og hodet må ikke legges igjen på Skistadion skal det holde helt inn:-)



Etter helgens ritt ser det også ut til at en topp-3 plassering i Trippelen blir vanskelig. Men ser jo det at hvis de bedre langrennsløperne bestemmer seg for å bli med på alle tre øvelsene blir vanskelig for oss syklister å hevde oss. Selv om jeg hadde vunnet på lørdag ville jeg fortsatt vært 3:32 bak Svartedal, 7:44 bak Aasen-Ouren og 17:33 bak Post (som for øvrig imponerte veldig på lørdag).
 
Gratulerer til Remme med en rå oppvisning i kjørestyrke og vell fortjent seier!!
 
Målgang og intervju på NRK kan ses etter 2:52:30 her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/779888/
 
Trude kjørte bra opp til Skramstad, og fortsatte den gode flyten helt til Kvarstaddammen.  Men fra Kvarstad og opp til Storåsen gikk det litt tyngre , og hun mistet gruppen hun hadde syklet lenge sammen med. Men idet Storåsen var passert kviknet hun til igjen og kjøre bra den siste biten inn mot mål. Tiden ble 3.39 (ny pers!), og en 9 plass i aldersklassen og 31. plass i eliteklassen.




Tags:

Kommentarer

  •  


  •