Dramatisk Drammensmarka Multisport

Publisert 14.06.2010 11:38:22 av Jarle Wermskog
Kategorier: Generell, Løpesko, Sykkel
Lars Petter og jeg valgte i går,12.6.2010, bort diverse sykkelarrangement for å delta på en sikkelig "utmaning" i lokal skog og mark, nemmelig Drammensmarka Multisport. Vi har alltid prøvd å trene allsidig, og denne våren er det til og med blitt gått noen rulleskiturer. En slik konkurranse i midten av juni er derfor perfekt for å holde motivasjonen oppe for litt skitrening også på vårparten.



Bilde lånt av Drammensmarka Multisport

Drammensmarka Multisport byr på 21 km løping i krevende moter på grus og mye teknisk løping på sti. Etter løpingen gjøres et raskt skift til sykkel, og turen går videre på noen av Finnemarkas fineste grusveier med varierende profil. Totalt 48 km. Mange vil nok synes at det ville passe med målgang nå, eller kanskje før, men en multisport konkurranse fullføres vel ikke før man i hvert fall har vært innom en tredje gren. I denne konkurransen er det rulleski. 21 km i relativt lett terreng, men som avsluttes med ca. 1km. med 10% stigning.
 
Konkurransen startet med 3 km "master" eller "felles jogg" + et par nødvendige stopp for nervøse blærer. Etter ryktene gikk masteren noe tregere i år enn i fjor, men godt å få en liten oppvarming, siden det var 11 grader og STRIregn. Lars Petter og jeg la oss i front etter at ulvene var sluppet løs og holdt et meget kontrollert tempo i første stigning. Taktikken var å holde jevnt tempo i starten, for så å øke hvis mulig. Det var 2 litt smånervøse syklister som styrte tempoet, vel vitende om at bak lurte 2 av Norges beste ultramarathon løpere (Jon Harald Berge og Gjermund Sørstad). Heldigvis var disse fortsatt noe sure i beina etter å ha deltatt på et 24 timers løp noen uker tilbake (hvor Berge satt ny Norgesrekord på distansen), så når vi nærmet oss 6-7 km og Landfallhytta var kun Petter Berntsen (BOC) på "hjul". Jeg la meg i front og hadde "diamanter i benene", og Berntsen måtte slippe. Inn på stien etter Tverken, etter ca. 10 km, styrte Lars Petter tempoet eminent med sine tekniske "skills", og vi jogget de siste 4 kilometerne inn til tangering av rekordtid. Den ble riktignok satt i tørre løyper og finvær, mens vi vasset i vann og gjørme til knærne.



Etter et raske bytte av sko, la vi oss i sone 3 og dunket av gårde på kjente grusveier om Sandungen, Glitre, Veslesetra, Saga, Nykjua, Ulafoss, Fallet, Kanada og Sylling. Sjeldent har vi syklet på mer sugende grusveier, særlig i stigningene opp mot Saga og Nykjua, og mot Fallet. Dekkene forsvant i en suppe av grus og vann, og man kunne ikke annet enn å le. Vi trodde på dette tidspunktenet at vi var langt etter noen rekordtid.

Så ned fra Fallet skjer det dramatiske. Ikke mange hundre meterne fra Kanada kommer et par venstresvinger med høy hastighet (40-50 km/t) og lite oversikt, og rundt den ene svingen kommer en stor SUV kjørende. Jeg ligger i front og roper "Bil!!", og svinger sykkelen til høyre og ut i en dyp grøft. Samtidig hører jeg et kraftig smell og ser i hvitøyet til venstre en sykkel som regelrett flyr. Jeg har på en eller annen måte kommet ned i den dype grøfta uten å falle, og kaster meg av sykkelen og løper bort til Lars Petter som ligger i grøfta et par meter bak bilen. Det er vanskelig å beskrive den guffene følelsen i kroppen på dette tidspunktet. Heldigvis er Lars Petter tilsynelatende ok og raskt på bena. Han går en 8-10 runder i sirkel med hode frem og hendene på knærne, mens jeg bekymret løfter sykkelen ned fra et tre. Lars Petter virker mer bekymret for bilen enn seg selv, men billisten er overraskende rolig, og sier; "Det er bare sidespeilet som er brekt". Etter noen minutter triller vi rolig videre. Jeg har lite lyst til å fullføre konkurransen, men får klar beskjed av Lars Petter om å sikre seieren til en av oss. Med klump i halsen og en tåre i øyekroken, sykler jeg halvsjokka og småredd videre til siste skiftesone.

Ut på rulleski er piffen gått ca. 50% ut av kroppen. Taktikken og samarbeidet hadde fungert så bra hele dagen, men nå var alle tanker hos Lars Petter og hans ved og vell. Etter 10 min kommer LP forbi i bil. Jeg stopper på første busstopp og får gitt en småskjelven og kald LP nøkkelen til bilen som står ved start med tørt og varmt tøy. Følelsen ble med et noe bedre etter å ha sett at LP er i de beste hender, men alt "oppstyret" har gjort at jeg har glemt all næring, og i Lierbyen med ca 8 km til mål sier det helt stopp. Rulleskiløypa som før start så lett ut, var ikke så lett etter nærmere 90 forfrossene kilometer. Sjeldent har jeg gått dårligere på rulleski, men med en blanding av fiskebein og diagonal fikk jeg karret meg til mål, og til seier. Synd var det dog at den siste duellen ikke ble tatt i oppløpsbakken som planlagt.

Totaltid 4 timer og 11 minutter. Ca. 2 min bak rekord. Med tanke på vær og føre, skademeldinger, krasjstopp samt nøkkelstopp, er det store muligheter for forbedring av denne tiden neste år!

Takk til arrangøren for et suupert arrangement og initiativ!! Vi ses garantert igjen neste år! Da satser vi på godvær og en kraftig forbedring av rekordtiden!

Lars Petter dro rett til legevakta og fikk konstatert kraftig forslått lår og arm + ribbeinsbrudd. Dette kunne gått skikkelig ille, så han har vært veldig heldig. Litt artig at sykkelen ikke hadde andre skader enn litt skeivt sete, mens bilen nok var den som kom verst ut av sammenstøtet.

Konkurransens hjemmeside hvor det blir lagt ut bilder og video: http://drammensmarkamultisport.blogspot.com/

Jarle


Tags: multisport, sykkel, løp, drammen

Kommentarer

  •  


  •