En uke i de svenske Skäckerfjällen - Topptrønderan

Publisert 20.04.2016 09:32:16 av Christoffer Isdahl & Tron Stian Eidem
Kategorier: Alpint, Fjell, Generell, Klær

Christoffer Isdahl (26) og Tron Stian Eidem (26), aka Topptrønderan, har lagt karrierejaget på hylla for å ta et halvt år ute i det fri. Her kan du lese om den første delen av turen.  

 

 

"Turen til Skäckerfjällen skulle imidlertid vise seg å bli turen som hadde alt. "

 



En uke i de svenske Skäckerfjällen

 

Ideen kom på vei tilbake fra en litt kjølig fjellhelg i Rondane, 1. november 2015.
Vi snakket om alt det vi ønsket å oppleve i den norske fjellheimen, og tiden som aldri strekker helt til. Dette hadde vi diskutert ivrig mange ganger før, og var smertelig klar over at det til nå bare hadde vært tomme ord. ”Nei, denne gangen er det alvor, nok snakk”, sa vi. Vi lovde på tro og ære og tok hverandre hardt å hånden; bylivet måtte settes på vent i et halvt år. Fra april til oktober skulle Topptrønderan leve ute på heltid og drømmen om et nordisk eventyr skulle med det bli realisert.

 

”Vi kan da umulig ha bruk

for alt dette utstyret?!

Bakdøren ble slått igjen forsiktig,

men bestemt. Nu kör vi!​"

 

Tid for avreise

Etter mange måneder med forberedelser var det omsider tid for avreise. Første etappe var de svenske Skäckerfjällen. Varebilen som skulle frakte både oss og utstyr mellom de forskjellige etappene var pakket til randen. Vi konkluderte med at ingen av oss hadde sett en så fullpakket bil før. ”Vi kan da umulig ha bruk for alt dette utstyret?!”. Bakdøren ble slått igjen forsiktig, men bestemt. Nu kör vi!

 

Veien skulle gå mot Vera, en liten fjellbygd en drøy time fra Verdal i Nord-Trøndelag. Derifra tok vi veien inn i Strådalen, nord-øst for Veressjøen (NB: husk 50 kroner til bommen), hvor vi satte fra oss bilen. Turen over grensen var i utgangspunktet tenkt på som ren innkjøring til det vi hadde foran oss de kommende månedene. Testing av nytt utstyr, matrasjoneringsplaner, camprutiner og den slags. Turen til Skäckerfjällen skulle imidlertid vise seg å bli turen som hadde alt.

Veien inn i fjellet

Vekten på pulken hadde bekymret oss begge, men de første stavtakene inn i granskogen føltes overraskende lette, oppakningen tatt i betraktning.
Fra parkeringsplassen var det om lag 8,5 km og 200 høydemeter med slak oppoverbakke til Mansjön (også kjent som Aahkanmehkenjaevrie), lokalisert på vestsiden av naturreservatet. De lange, elegante klyvene ble raskt erstattet av korte seige tak, og vi måtte tidlig erkjenne at det var et stykke igjen til både camp og toppform.

 

Reisen til første leir langs nordsiden av vannet tok fire og en halv time, og klokken hadde blitt 1800 før vi omsider kunne sjekke inn i Helium Dome-teltet som skulle bli vårt hjem i tiden fremover.

Hvitt, hvitt og mer hvitt

De første tre dagene var preget av tåke, lys flatere enn Danmark og nedbør i form av regn, sludd og snø. Mange av toppene rundt forble med det et mysterium, på tross av daglige ”recon missions” i lavere terreng. Alt blir mer tidkrevende når man bor i telt, så vi fikk aldri helt tid til å kjede oss. Dagene gikk fort, og lovnader om kanonvær holdt oss gående. Etter noen dager pakket vi sammen og flyttet campen til østsiden av vannet, et ypperlig tilholdssted med nesten umiddelbar tilgang til en rekke topper. På veien kom vi frem til at isen var trygg, og våget oss utpå. Skylaget åpnet seg, og det hele resulterte i en nydelig transportetappe over et langflatt, glitrende snøteppe med tilhørende hallelujastemning.

 

 

 

"Vi opplevde begge våre livs beste dager

på ski i Skäckerfjällene.

Nedkjøringen på nordsiden

mellom Aahkantjahke og Mehkentjahke

kan anbefales på det varmeste. "

 

En, to, tre

…På den fjerde dagen skal det skje. Endelig, vi åpnet teltduken og ble møtt av knallsol, uten antydning til noe som i det hele tatt lignet en sky. Ingen av oss hadde sett sol på en stund, så her ble det solfaktor 50. Få ting kan måle seg med å stå opp etter en natt i telt, spenne på seg randoneeskiene, omgitt av fjell på alle kanter. Nokså magisk.

 

Vår første topp ble Opmedstjahke (1199 moh), et variert og fint fjell med tidvis bratte partier. Måtte ta skiene på ryggen den siste veien til toppen, før vi fant en herlig renne på vei ned det øvre partiet. Selv ble jeg vel varm i trøya denne dagen, og måtte spise snø etter to utilsiktede, akrobatiske krumspring. Litt rystet, men mest opptatt av hvordan det hadde gått med ski og staver.

 

Forholdene de påfølgende dagene ble bare bedre og bedre, og vi fikk gått Anjeskutan (1201 moh), Aahkantjahke (1205 moh) og Skeavratjahke (1191).
På toppen av førstnevnte traff vi til vår store overraskelse to usedvanlig solbrune pensjonister fra Lotto-bygda Verdal, som hadde tatt seg opp den slake sør-øst-siden på fjellski. De ga oss noen stalltips, vi takket høflig, før vi fortsatte videre.

Vi opplevde begge våre livs beste dager på ski i Skäckerfjällene. Nedkjøringen på nordsiden mellom Aahkantjahke og Mehkentjahke kan anbefales på det varmeste. Det samme kan sies om nordsiden på både Anjeskutan og Skeavratjahke, samt den vestvendte siden av Opmedstjahke. Området byr på variert og spennende terreng, fra det enkle til det mer avanserte. Hvert fjell tar om lag 3-5 timer med opp-, og nedtur.

 

 

Opplevd grad av risiko

Her kunne vi stoppet; utelukkende fortalt om idylliske oppturer og magiske nedkjøringer. Det er imidlertid også viktig for oss å fortelle om de ikke fullt så morsomme opplevelsene, delene hvor vi tok ukloke avgjørelser.

 

I løpet av uken i fjellene fikk vi kjent skikkelig på nervene ved to anledninger. Forseringen av vestveggen til Aahkantjahke med stegjern i bratt og utsatt terreng ble hakket for spennende. Når vi nådde toppen var vi enige om at risikoen underveis hadde vært for stor. Den samme følelsen satt vi igjen med under turen opp langs sørsiden av Skeavratjahke, på tross av testing av snøforhold og (det vi der og da mente var) nøye evaluering av rute. Ved begge oppfartene ble sparing av tid hovedmotivasjon for rutevalg, og dette resulterte i unødig høy risiko under omstendigheter hvor det fantes tryggere alternativer. Ved begge anledninger valgte vi sikrere ruter ned, noe som til gjengjeld resulterte i svært gode opplevelser.

 

"I bunn og grunn er det essensielt

å forstå at all planlegging er

bortkastet dersom det ikke

praktiseres fra start til slutt.​"

 

Viktig lærdom
Dette prosjektet handler om å oppleve, men kanskje først og fremst om å bygge kunnskap. Sikkerhet er noe vi tar på alvor, og det er en post hvor vi har lagt igjen mye tid i planleggingsfasen. I bunn og grunn er det essensielt å forstå at all planlegging er bortkastet dersom det ikke praktiseres fra start til slutt. Samtidig er vi også innforstått med at man ikke kan eliminere risiko, men at den kan reduseres dersom man tar gode og nøye overveide risikovurderinger.

 

Vi hadde en fantastisk uke i Skäckerfjällen og kommer helt klart til å dra tilbake.
Dette stedet anbefales på det varmeste!

 

Turen går nå videre til Romsdalen og alpene i Sunnmøre. Vi gleder oss!

 

 

 

Tekst og bilder: Christoffer Isdahl og Tron Stian Eidem




Tags: topptrønderan, friluftsliv, toppturer, skäckerfjällen, sverige, rando, randonnee

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Marthe Isdahl, 01.05.2016 14:36:22
Uhyre velskrevet, jeg lengter til fjellheimen her jeg sitter for å vurdere terminprøver i engelsk. God tur, begge to.

Skrevet av OleAndreas Isdahl, 27.04.2016 23:07:12
fantastiske bildet til inspirasjon. Sikker reise.

Skrevet av Liv Eidem, 23.04.2016 10:56:30
Morro å følge dere på denne turen. Ser ut som dere har det fint og koser dere,ta vare på hverandre og nyt.

Skrevet av Johan L S Karlsen, 20.04.2016 19:05:59
Rått, gutta!