Etappe 9 - Kratt, fiskenapp og rolige padletak i Nordland

Publisert 10.08.2016 08:11:24 av Christoffer Isdahl & Tron Stian Eidem
Kategorier: Alpint, Fjell, Generell

Christoffer Isdahl (26) og Tron Stian Eidem (26), aka Topptrønderan, har lagt karrierejaget på hylla for å ta et halvt år ute i det fri. Her kan du lese om opplevelser og erfaringer de har gjort seg underveis.   

 



Etappe 9 - Kratt, fiskenapp og rolige padletak i Nordland 

 

Da var det omsider tid for å reise nordover. Til nå hadde vi besøkt både kjent og ukjent. Fremover ville alt være ”new ground”, og når sant skal sies var forventningene til de kommende månedene ikke så rent små. Første stopp: Børgefjell. 

 

Fiskestang og fiskeveske var selvfølgelig med. Det var også myggmiddel og myggnetting. Vi forventet mengder av både fisk og insekt. Bilen ble satt igjen inne ved Storvoll (NB: husk kr 100 til parkering), i den nordøstlige delen av Børgefjell. Vi befant oss nå langt, langt inne ved svenskegrensen, drøye 1,5 times kjøring fra E6 ved Trofors. 

 

Jungelvandring i Børgefjell 

Sekken var tyngre enn noen gang, på tross av ynkelige forsøk på å kutte ned på unødvendigheter. ”Hva i svarte har vi egentlig i sekkene?!”. En skulle tro tre og en halv måneds turgåing ville gjøre oss immune mot den slagsmen den gang ei. Om ikke annet tror jeg nok begge begynte å kjenne litt på alle turene som hadde hopet seg opp i beina. Tung sekk eller ei, nå skulle det fiskes.  

 

Vi hadde planer om å følge Tiplingelva opp mot Austre Tiplingen (Luvlie Diehpele på samisk) og videre innover i tre dager, før veien gikk i returPå papiret ville første dag bli en kort anmarsj på om lag seks km og hundre  overkommelige høydemeter. Distansen ble fasinerende tung og selv var jeg overbevist om at vi hadde gått en lengre rute til feil vann. Vi kom omsider frem, men de kommende dagene ble det åpenbart at vi burde gått til innkjøp av machete, for makan til krattskogHyppige visitter fra vår felles bekjente, myr, gjorde opplegget litt ekstra tidkrevende og seigt, på tross av at distansene for hver dagsmarsj var korte. Tålmodigheten ble satt på prøve og vi angret på at vi ikke hadde gått over snaufjellet. God læring var det likevel, og det som måtte være av slit ble raskt glemt.  

 

Uttellingen på fiskefronten tok seg heldigvis opp fra Rogenturen, hvor vi hadde fått én fattig fisk på ti dager (!). På kast nummer to sang det i snella ved første vann og en ørret på 500-600 gram ble halt i land til stor begeistring. Kveldsmat  bålet og 1 stk Lars-Monsen-poeng. De påfølgende dagene rundt Austre,- og Vestre Tiplingen ble likevel ikke så innbringende som åpningen tilsa, og det gikk hardest utover spinner,- og slukutvalget, om noeAlt i alt var likevel de få problemene vi hadde latterlig mikroskopiske, og det fiktive trivselsbarometeret avga høye målinger. 

 

Kjærkommen fiskerus 

På vei tilbake skulle vi likevel over snaufjellet, ferdig snakka. Der skulle det finnes bra med tjønner, hvor vi hadde hørt rykter om uttelling av den heftige sorten. Jeg kom med lovnader om fisk, men innerst inne fryktet jeg at verden av ferskvannsfisk hadde lagt oss for hat. Lettelsen var derfor betydelig når vi traff jackpot. Åtte superfine ørret på noen timer ved et navnløst vann, øst for Austre Tiplingen. Etter hvert måtte vi sette lokk på fiskingen for fangsten måtte jo spises. Det ble fisk til middag, kvelds og frokost. Skikkelig morsomt, men innerst inne følte vi nok også at det var på tide.  

 

Forventningene om fisk hadde blitt innfridd. Børgefjell var svært, og vi hadde så vidt gjort et forsiktig skrap på overflaten av mulighetshavet, men også gjort mange gode erfaringerHit skulle vi så absolutt tilbake igjen, som så mange andre steder.  

 

Helgelandskysten 

På dette tidspunktet hadde mygg og annet insekt rukket å bli nokså irriterende; som litt gnålete skånsk dialekt (sorry, Kiwi-Tina). Vi sippet derfor ikke alt for mye der vi satt på vei mot Helgelandskysten, hvor vi skulle padle kajakk for første gang på turen. Fra ferskvann til saltvann. Startsted ble fergekaia Søvika, utenfor Sandnessjøen (tips: her finnes det parkeringsplasser hvor man kan stå uten å betale)Vi pakket for fem overnattinger. Dry bags i hopetall og stappfull båt. Denne gangen hadde vi valgt å ha med mye hermetikk, ettersom båtene tillot det. Tunfisk, kokt skinke, bønner, hermetiske tomater, sopp, snurring og lapskaus. Trøndersk sjømat der altså. Landkrabbene kravlet om bord og gled avgårde, inn i den nordnorske skjærgården. 

 

Rundtur i øyriket  

De første dagene padlet vi innover mot,- og rundt Dønna. Her ligger Dønnmannen, et karakteristisk og flott fjell som ruver over de utallige små og store øyene i området. Etter anbefaling campet vi på Hjartøya, før vi dagen etter tok oss inn til Breivika, på nordsiden av øya. En utfordring under denne etappen var tilgang til ferskvann, da særlig under overnatting på ubebodde, små øyer. Løsningen ble å fylle en dry bag med 10-15 L vannfor deretter å plassere den i ett av lasterommene på båten. Dette gikk utmerket så lenge vekten ble jevnt fordelt, og dette var tilstrekkelig mengde for et døgn. For å unngå unødvendig bruk ble også koking av egg og pasta gjort i saltvann, noe som fungerte helt fint.  

 

Vi møtte utrolig mange hyggelige folk på denne delen av turen. Mange gode råd ble gitt, da spesielt det å dra til Slåtterøya, vest for Indre Øksningan. I en herlig liten lagune hadde en lokal ildsjel bygd et allsidig uteområde, åpent for bruk av dem som måtte ønske. Kjempeinitiativ, morsomt sted og vel verdt et besøk.  

 

Å være på tur med kajakk var langt over gjennomsnittet allright, og ga helt klart turen en ny dimensjon. Nå er vi litt varmere i trøya og ser frem til flere ekspedisjoner i nordnorsk farvann i ukene som kommer.  

People of the seabeware! 

 

Et uunngåelig møte 

Nå skal det likevel sies at vi i utgangspunktet ikke kom hit for å padle kajakk 
I alle fall ikke om man ser på ruteplanen vi hadde satt opp før vi la ut på tur. De Syv Søstre var målet, alle som en, på en dag. Ikke lenge etter at havets menn hadde krabbet i land med skrukkete hud og saltvann i barten, bars det til fjells.  

 

Kvelden før avmarsj satte vi opp telt på (ikke ved, men PÅ) parkeringsplassen i Botn, like ved en gigantisk kraftlinjestasjon. Definitivt ikke den mest sjarmerende campen vi har hatt til nå, men hva gjør man ikke for litt ekstra statisk elektrisitet og en en flying start?  

 

Neste morgen viste klokken 05:30 idet alarmen ringteSlik seg hør og bør hadde ingen av oss sovet noe særlig, og heldigvis var det aller meste pakket og klart. Vi supet i oss hver vår Red Bull og gaflet innpå med litt havregryn, før vi la av sted oppover mot Botnkrona. Den første toppen var seig og vi konkluderte med at dagen kom til å bli av det lange slagetOne downsix more to go!  

 

Etter Botnkrona gikk de to neste toppene forholdsvis lett unna i morgentåke og halvkjølig vær. En.. to.. og tre topper var snart unnagjortEtter Tvillingene (nummer fire og fem) begynte det å gå litt saktere over mot Breidtinden og Kvasstinden, som bød på mange høydemeter og en heller tung avslutning. Majoriteten av de vi møtte hadde gått fra motsatt side, noe vi også ville gjort, om vi fikk velge igjen. Plusset med vårt rutevalg var fantastisk utsikt hele veien ut mot havgapet og få andre å konkurrere mot. Vel oppe på Kvasstinden kom sola som YR hadde lovet for fullt. Fire.. fem.. og seks topper unnagjort. Snart der. Beina verket fælt på dette tidspunktet, så vi tok en lengre matpauseAvslutningen ble blytung og gikk treigt. Fullført, endelig, zombie style.  

 

Tanken på å rekke ølsalget holdt oss gående. 

 

Helgelandskysten, it´s been a blast!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekst og bilder: Christoffer Isdahl & Tron Stian Eidem


Tags: helgeland, helgelandskysten, børgefjell, topptrønderan, kajakk

Kommentarer

  •  


  •