Grenaderen 2011

Publisert 20.02.2011 16:59:04 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Langrenn
Lørdag var det klart for årets styrkeprøve – Grenaderløpet. 90 km i kupert terreng fra Hakadal til Asker viste seg å være en veldig fin, lang og hard tur!
 



Da vekkerklokka ringte kl 3 var kroppen faktisk lys våken og klar for renn. Alt var gjort klart dagen før, så det var bare å spise matpakke nr 1, pakke inn i bilen og kjøre til Asker for å ta bussen til Hakadal. Der var det en spent stemning, og etter å ha spist matpakke nr 2 (snaue 3 timer før start) fikk jeg meg en liten ”powernap” på bussen før vi ankom Hakadal stasjon.
 
Jeg ble litt stresset når jeg kommer ut av bussen og oppdager at noen har tatt med seg feil skibag. Heldigvis hadde vedkommende merket det fort og kom løpende etter 5 min. Roen senket seg der jeg gikk opp til start i lyset fra faklene – fin stemningsskaper!
 
På start var det perfekt føre med -12 grader. Skiene var slipt med OS 035 steinslip og preppet opp av Oslo Sportslager etter alle kunstens regler. Som feste hadde jeg brent inn ett lag Toko grunnvoks og ett lag Swix V40. Oppå dette la jeg så 4 tynne lag V40. Jeg testet skien en kort tur på startjordet og kunne konstatere at dette kjentes veldig bra ut!

 
Starten. Bildet lånt av www.kondis.no

Så gikk starten. Det gikk ganske hardt de første kilometerne til det hadde etablert seg en gruppe på 8 mann i tet. Så roet det seg ned og det gikk i et veldig behagelig tempo lenge til vi kom til Storflåtan (vel 32 km passert). Her prøvde Carl Fredrik Hagen seg på et rykk ved matstasjonen og det gikk hardt et stykke før gruppa igjen var samlet. Etter dette gikk det igjen ”rolig” frem til vi nærmet oss Løvlia. Da økta Gjerdalen tempoet og det ble gått hardt gjennom matstasjonen og videre. På dette tidspunktet følte jeg meg skikkelig ræva og var sikker på at jeg snart måtte slippe. Mye negative tanker som svirrer rundt i hue når man begynner å føle seg tom for krefter og vet at det gjenstår over 40 knallharde kilometer.
 
Men heldigvis føltes kroppen bedre etter drikkepåfyll og et par gel’er før Kleivstua. Her begynte det å røyne på for flere og vi ble etterhvert 4 stk igjen i tet – Gard Filip Gjerdalen, ”syklistkollega” Lars Eftang og team-kompis Carl Fredrik Hagen. Det var tydelig at Gjerdalen var den sterkeste av oss og han gjorde det meste av jobben. Jeg følte meg bedre og bedre og prøvde å bidra så godt jeg kunne med føringene.
 
På Sollihøgda ble det litt luker i gruppa så da spurte Gjerdalen om vi skulle rykke. Selv om jeg begynte å merke kjøret følte jeg meg grei og det var jo bare å kline til (var jo kun drøye 20 km til mål:-) ). Gjerdalen dro til og vi fikk luke bakover. Jeg kjente at dette gikk for fort for meg også, så etter hvert måtte jeg slippe. Vi gikk så med 20-30 meters mellomrom i flere kilometer. Bak så jeg at Carl Fredrik Hagen prøvde å tette luka, men etter noen kilometer var han borte. Nå begynte jeg å bli skikkelig sliten, men jeg er heldigvis såpass kjent i Vestmarka at jeg visste hva som gjenstod. Opp Haveråsen prøvde jeg å gå hardt uten å gå helt i kjelleren. Over toppen her var jeg ca 20 sekunder bak Gjerdalen. Her fikk jeg også to langinger med Cola som gjorde at jeg fikk litt ekstra med krefter og kunne jage på den siste mila til mål. Jeg fikk kramper i magen og lårene på slutten, men klarte å tyne ut det siste opp de siste bakkene opp mot mål.
 

Siste krefter tas ut inn mot mål. Bildet lånt av www.kondis.no

Jeg kom i mål på 4.52.17 og en andreplass totalt (1. plass i M31-35). Sliten, men veldig fornøyd med dagen!! En fantastisk fin tur!! Nydelig vær i veldig fint terreng! Det er moro å se at syklistene biter godt fra seg med Lars Eftang på 3. plass.
 
Skiene og smøreteamet hos Oslo Sportslager skal ha mye av takken for at det gikk så bra som det gjorde! Jeg hadde veldig gode ski hele veien, og siste halvdel var de helt rå!
 
Underveis fylte jeg kontinuerlig på med drikke, barer og gel. Jeg fikk langing på Kikut, Kleivstua, Sollihøgda og på toppen av Haveråsen. Dette var til stor hjelp og gjorde at jeg aldri gikk næringstom. Dessverre ble det mye støting på matstasjonene slik at det var begrenset hva vi fikk med oss her. Dette er en uting spør du meg! Det er mer ”fair” om man tar det pent gjennom matstasjonene slik at man får mulighet til å ta til seg noe her. Det er ikke alle som har mulighet til å få langing av privat støtteapparat og dette bør ikke utnyttes.

Arrangørens hjemmeside med mer info og resultater: www.grenaderen.com


Tags:

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Lars Petter, 16.03.2011 08:18:14
Jeg brukte den du får kjøpt nå (V40) http://www.oslosportslager.no/produkt/swixv40blaextrafestevoks5805.aspx

Skrevet av Åge, 16.03.2011 07:50:10
Når du sier at du hadde Swix Blå Extra (V40), var det en gammel årsmodell eller en som den du får kjøpt nå (i 2011)?