Her Har Du En Vaffel - Den Vil Du Ikke Angre På! - Det ble andreplass!

Publisert 24.02.2010 08:34:33 av Carl Fredrik Hagen
Kategorier: Langrenn
Det 90 km lange Grenaderløpet fra Hakadal til Jansløkka skole i Asker er i seg selv en skikkelig mannsdomsprøve. Årets løp, som gikk på lørdag, kan med god grunn skrives inn i historiebøkene som et av de hardeste og tøffeste noen gang. Mange vil karakterisere det som verdens hardeste skirenn, en påstand jeg er enig i!


På start var det -12 grader. Det blåste friskt og snøen lavet ned. Glid og feste ble testet, og valgte til slutt å gå på

     
 " Rode SuperXtra "
   " Swix VR40 "

Skiparet jeg valgte var Madshus Nanosonic med en ”28”-slip. Startet i første rekke, og kom bra ut da startskuddet gikk 07.30

Det skilte seg tidlig ut en 7-mannsgruppe (med blant annet Gard Filip Gjerdalen, Steffen Sæterhagen Paulsen, Jon Gunnar Fjell, undertegnede og Eirik Watterdal), fra resten av feltet. Vi gikk i bra tempo opp de første bakkene til Langvann. Forbi Kikut (17 km) var det vekslende tempo, men jeg følte meg utrolig lett og fin i kroppen og kjente jeg hadde dagen. Gjorde godt med litt varm sportsdrikk her, før vi kjørte på videre ned til Fyllingen. På Fyllingen ventet 2 snøscootere på oss, og disse fulgte oss helt opp til Lauvliflaka (40 km). Sporene ble veldig løse etter scooterne, og i bakkene ned til Langlia gjaldt det å holde tunga rett i munnen.



Fra Langlia var det vekslende terreng, og fortsatt var vi et felt på syv stk. som byttet på å ligge i front. Kjente energien begynte å minke litt rett før andre matstasjon etter 32 km ved Storflåtan, så hadde planer om å få i meg litt næring her, men dette gikk ikke helt etter planen. Det ble rykket 100 meter før, så hadde mer enn nok med å få i meg et beger med saft, før vi tok fatt på de lange, bratte og seige bakkene opp til Løvlia. Det ble gått hardt oppover, og jeg tenkte at nå må vel noen begynne å merke det litt. Jeg kjente meg fortsatt veldig pigg, og hadde bestemt meg for å bli med på alle rykk og jeg ville være med i front hele tiden!

 Jeg gikk ikke med noe drikkebelte e.l., men hadde teipet fast Windose Gel i kanten på racingbuksen. Denne gjorde susen i bakkene ned mot Løvlia (43 km). Her ble det også påfyll med en brødskive, en bananbit, samt saft. Nå var vi snart halvveis, men transportetappen var ennå ikke over. Videre mot Fjellseter og Kleivstua var det fine sport, og tempoet høyt. I bakkene ble det gått hardt og de svingete utforkjøringene ble krevende etter hvert som beina begynte å merke kjøret. Noen km før Holeværingens skistadion (56 km), og fjerde matstasjon, slapp førstemann og vi var da bare 6 stk igjen. Påfyll med drikke her, før hardkjøret for alvor begynte.
 " Windose Gel "

Passerte vakre Sørsetra, et populært turmål fra Sollihøgda, og fulgte ”Linjeløypa” mot Sollihøgda. Her hadde jeg servicemann som langet med daff Cola-blanding  og New Energy sjokolade. Dette gjorde virkelig susen og i de siste kneikene før ned kjøringen til Sollihøgda kjørte Gard Filip Gjerdalen skikkelig hardt. Det ble strekk i feltet og bare 5 mann var med over Ringeriksporten på Sollihøgda (66 km). Jeg hadde nå lagt merke til at flere av gutta i feltet hadde langing par under meter etter de vanlige drikkestasjonene, så jeg fikk ikke sjokk da de kjørte på forbi matstasjonen. Jeg fikk tak i en vaffel som virkelig ble gull verdt!


Mannen som gav meg den ropte: ”Den vil du ikke angre på! Nå har du en kjempefordel!” Og taktikken min funket! De andre stoppet opp noen hundre meter bortenfor, så jeg hadde takk dem igjen i løpet av kort tid.

Men nå begynte det å skje ting i feltet. En etter en datt de av. Gjerdalen lå i tet sammen med Watterdal, men jeg holdt fint følge og var fast bestemt på å gå til kroppen stoppet. Jon Gunnar Fjell og Steffen S. Paulsen måtte slippe i bakken opp til Burås. Disse kneikene er lange og utrolig harde, og kroppene ble skikkelig mørnet opp her! Skiene var perfekte og jeg hadde godt feste, til tross for at drøye 7 mil var tilbakelagt.
Løypa gikk så i vekslende, men lettere terreng, forbi Svartvann og opp til Mikkelsbonn. Jeg lå som nr. 3, og fokuserte på å gå mest mulig økonomisk og være på vakt hele tiden hvis det plutselig skulle bli et rykk. I utforkjøringen før siste lange bakke før Sandungen måtte Watterdal slippe. Jeg hadde fantastiske ski, og glei fra han og opp i rumpa på Gjerdalen. En fantastisk følelse! Skiene var på forhånd preppet med Swix FC7-fluorpulver, etter gode resultater under Holmenkollen Skimaraton forrige helg.




Nå var det bare Gjerdalen og meg igjen. Jeg var ekstremt fornøyd med meg selv, men skulle gi han kamp helt inn! Forbi Sandungen og siste drikkestasjon (81 km) rykket han. Han fikk en liten luke på ca 30-40 meter, men jeg beit meg fast, så etter vel 1 km gav han opp, og vi gikk sammen helt til det gjenstod 3 km. Da rykket han på nytt, ikke med så stor fart, men jeg var helt utmattet og hadde ingenting å stille opp med, så han fikk en luke. Over de siste jordene var jeg helt borte, og så sikkert ”mannen med ljåen” flere ganger. I mål var jeg 58 sek bak vinneren, Gard Filip Gjerdalen fra Holeværingen. Jeg kom i mål som nr. 2 på tiden 5 timer 27 min og 54 sek. Var utrolig fornøyd! Alt klaffet! Kroppen fungerte optimalt, og skiene var kjempebra! En stor takk til Oslo Sportslager for optimal prepping av ski og takk til servicemann ute i løypa!








Tags:

Kommentarer

  •  


  •