Himmel og helvete i Nordmarka

Publisert 24.02.2014 22:57:39 av Hans Alexander Mangen
Kategorier: Langrenn
“Det finnes bare én ting som er bedre enn å gå langt på ski. Å gå enda lenger”

I 1888 gikk tidenes første femmil av stabelen i Nordmarka. Lørdag 22. februar 2014, 126 år senere, ble distansen doblet til 100 km i rennet Nordmarka Rundt! Initiativtaker Thorkild Gundersen ville hylle Nordmarka, løypekjørerne, skisporene, terrenget og skihistorien. Hva var vel da mer naturlig enn å "arrangere" Norges lengste skirenn? 


Jeg skriver "arrangere" i gåseøyne, for i dette skirennet var merkekrav, seeding, sponsorer og startkontigent en saga blått. Om ønskelig kunne en derimot gi en valgfri sum, som gikk direkte til festmåltid for løypekjørerne i Marka! Løypa var ikke merket, så på start fikk vi utdelt kart, en grundig løypebeskrivelse og en Kvikk Lunsj. Med det var rammene lagt for en skikkelig tur i Nordmarka. 


5 kvinner. 45 menn. 100 + km.

I korte trekk gikk løypa fra Sognsvann, om Kikut, Katnosa, Gjerdingen, Mylla, Tverrsjøstallen, Kobberhaugen, Holmenkollen, Frognersetern og tilbake til Sognsvann. Om ikke distansen og terrenget var utfordrende nok, satt værgudene skismørerne i oss på prøve. Med klisterføre på Sognsvann, gikk ryktene om sludd på Kikut og tørrsnø i høyden. Og dere syntes det var vrient å smøre ski i Sotsji? Skulle en ty til klister, og ha trygt feste fra start? Eller satse på insidetipset fra Mylla om VR60? Kunne tape fungere? Hva med et enda mer spenstig alternativ, å skøyte hele runden? Eller Gud forby, få is i rubben? 


Været til tross, det var god stemning i det 50 mann store feltet ut fra start. Å gå 100 km. på ski er en kamp med seg selv og løypa, ikke konkurrentene. Undertegnede gikk på rubbski dynket i uanstendige mengder fluorpulver, og etter noen bakglatte kilometer i starten, satt skia som spiker fra Ullevålseter. Med sjokolade på innerlomma, solbærsaft på Camelbaken og enda mer sjokolade i sekken, lekte livet innover i Marka! Lovlig seint finner jeg frem kartet, og får fischerkia godt plantet på jorda. Lettere oppgitt, men langt fra overrasket, kan jeg konstatere at jeg har gått feil i flere kilometer. Kart og kompass har jeg aldri vært interessert i, så jeg så den komme! Heldigvis er jeg glad i å gå på ski, så da er det bare å ta de ekstra kilometerne med et smil! Langrenn.com syntes dette var moro, så mitt alternative løypevalg kan du lese mer om her!

Vel tilbake i løypa skjønner jeg at topp ti plasseringen utgår med høye kneløft. Her må faktisk tempo skrus opp hvis jeg skal rekke hjem før kveldsnytt. På Mylla, ca. halvveis, var det etterlengtet påfyll av sjokkis og RedBul. Nå tenker du sikkert at undertegnede var utslitt og så syner, men gutta på matstasjonen satt midt i et parti sjakk da jeg kom halsende. Topp stemning med andre ord! Med sekken full av RedBul, dog ingen vinger, gikk det nå lett i retning Kikut. Skihistoriker Thor Gotaas har smertelig rett når han omtaler langrenn, og særlig diagonalgang, som meditativt. Å lange ut gjennom Marka, å skli fram i terrenget, er som balsam for sjelen. De legendariske bakkene opp til Appelsinhaugen sugde krefter, kneikene mot Frognersetern likeså, og "strafferunden" nedom Holmenkollen satt viljen på prøve etter over 100 km. på ski! Vel tilbake på Sognsvann kunne jeg stoppe klokka etter 10 timer og 117 kilometer. Veldig sliten, men enda mer lykkelig, mottok jeg et diplom som kommer til å være med meg resten av livet. Dette var litt av en skitur! Takk til Thorkild Gundersen for et skirenn vi sent vil glemme, og gratulerer til alle som fullførte! Om en snau uke er det Vasaloppet, det blir rene sprinten i forhold! 


Alle bildene er lånt av initiativtaker Gundersen.




Tags: nordmarkarundt, manndomsprøve, langiarma

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Jo Nordskar, 07.03.2014 18:03:23
haha. Godt håndtverk med pennen (les tastaturet). Vittig lesning:)