Hvor ble det av go'beina? - Birkebeinerrittet 2011

Publisert 29.08.2011 09:58:01 av Carl Fredrik Hagen
Kategorier: Sykkel
Birkebeinerrittet 2011 gikk av stabelen lørdag 27. august. Rittet var som vanlig fulltegnet og syklister i alle farger og fasonger var klare for å ta fatt på de 94 km-erne fra Rena til Lillehammer.


Jeg gledet meg skikkelig til årets ritt og hadde forberedet meg godt. Dette var min 3. start siden debuten i 2009. Alle gangene har det regnet og vært et gjørmehav stort sett hele veien. I år var det vått, men temperaturen var heldigvis behagelig.

Varmet opp med Askild og Lars Petter og følte meg ganske pigg i beina. Dette var lovende. Starten gikk og jeg lå godt fremme de første km-erne. Da kommer det noen svinger med fare for velt, så la meg fremst og førte an. Det gikk lett og fint. Etterhvert begynte noen å støte, men lukene ble tettet ganske fort. Men i det vi kommer inn på grusen sier det pang i kroppen. Plutselig er jeg full av syre i både bein, armer og rygg. Møter veggen totalt og må se nesten hele feltet passere og forsvinne i retning Skramstad. Dette var forferdelig surt og litt uvirkelig. Hvorfor måtte dette skje nå?

Passerte Skramstad over 1.5 min bak teten. Kjørte bra på ned Djuposet og løp opp bakken og kastet meg på sykkelen på toppen i gjørmehavet. Da fikk jeg tatt igjen mange og havnet i en gruppe med litt mer fart. Men kroppen ville ikke, og jeg var langt i fra den sterkeste i gruppa. Syra kom jevnt hele tiden, over 10 slag under det normale. Vanligvis har jeg kunnet ligge å pushe på 190 slag, mens nå var det ikke mye over 180 som skulle til før kroppen var råtten. Følte jeg syklet for halv maskin.

Vi ble etterhvert 3 stk som syklet bra sammen og tok igjen en større gruppe i Rosinbakkene. Denne holdt sammen inn til Ballettbakken hvor det naturligvis blir litt spredning. Ned denne bakken i år var det ganske farlig. Renner på kryss og tvers gav null kontroll, så var bare å gutse på nedover og se om det gikk. Jeg gutset på og kjørte litt ut i bunn, men heldigvis hadde noen revet ned sperrebåndet før meg, så slapp å tryne. Kom i mål på 3.03.17, ca 8 min bak vinneren Stian Remme.Det ble en skuffende 49. plass totalt, da målet var topp 15. 

Sykkelen fungerte utmerket. Valgte å kjøre med demper, noe jeg ikke angrer noe på. Gir, bremser, drivverk, alt fungerte veldig bra. Det var bare mannen oppå som ikke fungerte. MEN ser jeg på hele sesongen under ett, så må jeg være veldig fornøyd:) Har stort sett hatt veldig bra bein og resultater i alle rittene jeg har kjørt. Det kommer mange Birkebeinerritt i årene fremover, så jeg ser fremover og gleder meg til nye utfordringer.

Nå tas løpeskoene frem. Til lørdag er det avslutningen på N-3, Norefjellstrippelen, men 23 km terrengløp i vakker og knalltøff løype på Norefjell. Ligger på 3. plass sammenlagt, og denne skal jeg ikke gi fra meg:)


Carl Fredrik
Tags:

Kommentarer

  •  


  •