Ironman 70.3 World Championship 2015

Publisert 01.09.2015 22:32:00 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Sykkel
I helgen var Trude og jeg i Østerrike for å delta i VM i Ironman 70.3. Distansene var 1900m svøm, 90 km sykkel og 21 km løp i fantastisk alpelandskap i og rundt Zell am See i Salzburgerland. Veldig moro å få muligheten til å matche seg mot de beste i verden både blant proffene og i aldersklassene. Proffene kjemper om verdensmestertittelen, mens vi konkurrerte begge i vår aldersklasse 35-39 år.


Vi fløy til München og hadde leiebil derfra til Zell am See. Hotellet vårt (Alpenblick) lå veldig nærme start og skiftesonen, noe som er gull både ved innsjekk av sykkel og skifteposer dagen før konkurransen og på morgenen på startdagen.

Vi kom frem torsdag morgen, og etter å ha skrudd sammen syklene dro vi ut og syklet deler av sykkelløypa og blant annet den lange bakken som var løypas store "snakkis".  Bakken, på ca. 14 km, var helt grei bortsett fra de siste 2 km som er bratte (14%). Vi kjørte bil gjennom resten av løypa som vi ikke syklet.

 

   

 

   

 

   

Fredag svømte vi gjennom svømmeløypa. Veldig fint å svømme mot Zell am See by i klart vann med alpene som stiger opp på begge sider av sjøen. Resten av dagen gikk med til å slappe av og nyte omgivelsene. Med en vanlig 70.3 konkurranse på lørdagen og VM på søndag var det ca. 5000 triatleter i området, og jeg har aldri sett så mye fancy utstyr og spreke kropper samlet på ett sted:-)

 

   

 

   

Lørdag ble det arrangert en vanlig Ironman 70.3 i løypa. Vi hadde da en rolig dag med en kort løpetur og ellers kun avslapping og sjekk av utstyret. På kvelden sjekket vi inn skifteposene og sykkel i skiftesonen.

Race Day
Siden ikke starten var før litt ut på formiddagen kunne vi ta en rolig morgen og frokost før vi gikk til startområdet for å sette flasker på syklene og sjekke dekktrykket. Selve skiftesonen var oversiktlig og fin, men området rundt start var trangt og logistikken ikke helt god. For det første måtte vi levere posen med skiftetøy til etter konkurransen veldig tidlig, slik at vi ikke fikk tilgang til denne under og etter oppvarmingen. Vi fikk heller ikke levert fra oss annet oppvarmingstøy og pumpe til support slik at mange av oss måtte gjemme dette i buskene rundt start…

 

Proffene startet først med herrene kl. 10:45 og damene 3 minutter etter. Rått å se verdens beste triatleter dra av gårde ut fra start! Min start (M35-39) var første aldersklasse og vi starten 10:58. Trude startet ikke før 11:54, så det ble en stund for henne å vente i området.

 

Svømmingen
Vi var ca. 300 startende samtidig i klassen og her var det mye testosteron! Makan til kamp i starten på svømmingen har jeg ikke vært med på før! Her ble det slått, dyttet, dratt og sparket for å komme seg frem. Etter å ha blitt dratt under flere ganger og slått av brillene to ganger, ble det etter hvert litt bedre plass og det var mulig å svømme normalt. Løypa var oversiktlig og grei så det var lett å navigere. Jeg ble (som vanlig) liggende alene hele veien, men følte det gikk greit uten at jeg hadde peiling på hvordan jeg lå an i feltet. Veldig positivt og motiverende å se at jeg svømte på ny pers på 28:29, men dette var likevel ikke bedre enn nr. 82 i klassen opp av vannet.

   

    

 

Syklingen
Etter en grei, men lang (700 meter), skiftesone var det bare å starte opphentingen på sykkel. De første 20 km var veldig raske og jeg suste fremover i feltet. Opp den lange bakken gikk det greit selv om den siste bratte kneika var bratt og svei godt i beina! Var glad jeg hadde kompakt krank her! Over toppen gikk det raskt utfor og jeg hentet mange i den litt tekniske første delen. Siste 50 km av løypa er veldig lett og det dannet seg her store grupper. Jeg ble liggende i front av en kjempestor gruppe og byttet på å holde tempoet sammen med 2-3 andre. Det er ikke lov å ligge på hjul og det må være 10 meter mellom hver rytter. Det er vanskelig når det blir så mange syklister på veien, men så lenge vi fire lå i front gikk det greit å holde avstanden og vi suste av gårde i et bra tempo. Selv om gruppa var stor virket det som ​at alle prøvde å holde avstand og ikke drafte, og det føltes som at alle var interessert i å kjøre så fair som mulig i vår gruppe hvertfall. Med ca. 25 km igjen av syklingen ble løypa trangere og mange av de bak begynte å passere og blande seg inn i front av gruppen. Det ble da veldig tett og dommermotorsykkelen begynte å dele ut blå kort (= 5 min tidsstraff) til mange i gruppen. Det var litt tilfeldig hvem som fikk, men det kjipe var at jeg og to av de andre som hadde jobbet mye i front fikk tidsstraff… Skikkelig nedtur og det føltes urettferdig, men det var ikke noe poeng å begynne å krangle med dommeren der og da. Jeg mistet litt "piffen", men holdt trøkket greit på resten av syklingen.

 

Rett før skiftesonen stoppet jeg i penalty-boksen for å sone mine 5 minutter som føles ut som en evighet når du står der! Etter meg kom det flere og flere som hadde fått straff inn i boksen og det hopet seg opp med en kø på sikkert over 20 mann som ventet på å bli registrert. Det kokte og ble veldig amper stemning når funksjonærene ikke klarte å håndtere alle som kom inn! Jeg så flere som ikke gadd å vente på å bli registrert og som bare syklet videre (disse vil jeg tro senere ble diskvalifisert for ikke å ha sonet tidsstraffen sin). Funksjonærene hadde heller ikke oversikt over hvem som hadde sonet ferdig, så det var mange som syklet videre etter de var registrert, men uten å sone tiden sin (tviler på at dette fikk noen konsekvenser)… Jeg hadde kun kort tid igjen, så tenkte at jeg fikk sone mine fem minutter og heller se hva tiden kunne blitt til slutt (men forhåpninger om noen topplassering var nå borte). Jeg syklet på 2:27 (inkl. 5 min tidsstraff) og var da ca. nr. 60 i klassen.

 

   

 

   

Løpingen
Ut på løp gikk det greit, men må innrømme at tidsstraffen knakk meg litt mentalt, og jeg klarte ikke helt å pushe tempoet som jeg hadde planlagt. Det var i tillegg veldig varmt noe som gjorde at det ikke ble noen raske løpetider! Løypa var to runder på gangveier av grus og asfalt langs sjøen med runding inne i Zell am See by. Heldigvis var det en del trær som ga skygge for den brennende solen, og det var godt med drikkestasjoner hvor de gjorde så godt som mulig for å kjøle oss ned. Jeg syntes hele løpingen gikk veldig tungt og prøvde bare å komme meg gjennom. Siste 5 km så jeg noen i klassen min foran som jeg har knivet med tidligere, og dette ga motivasjon til å øke tempoet inn til mål. Som vanlig på Ironman-konkurransene var det rå stemning inn mot mål og det var en god følelse å være ferdig (selv om jeg ikke var kjempefornøyd med prestasjonen). Jeg løp på 1:23:39, fikk en totaltid på 4:28:02 og kom inn som nr. 12 i klassen.

 

Kropp og hode kokte etter en varm dag, så jeg ble sittende en stund i skyggen og fylle på med drikke for å hente meg inn igjen. Men når kroppstemperaturen var normalisert var det som vanlig veldig god stemning etterpå når man kan slappe av med mat og drikke sammen med de andre utøverne.

 

   

 

   

 

   

I løpet av ettermiddagen ble resultatlistene redigert og fire av de foran meg ble diskvalifisert. Jeg endte da på 8. plass i M35 i VM. På forhånd hadde jeg vært greit fornøyd med dette, men når jeg er 4 minutter og 6 sekunder bak vinneren er det ekstra surt med tidsstraffen på 5 minutter!!! Men men, gjort er gjort og shit happens. Det viser hvartfall at jeg kan være fornøyd med prestasjonen min og at jeg har nivået som skal til for å hevde meg i toppen av aldersklassen. Men å avslutte årets triatlonsesong med en førsteplass i M35 i VM hadde smakt veldig godt:-)

Trude hadde en tung dag og var nok ikke restituert etter seieren i AXTRI for to uker siden (ikke så overraskende egentlig). Men hun kom seg gjennom på 5 timer og 30 minutter og syntes det hadde vært en bra dag selv om kroppen ikke hadde fungert som ønsket. Hennes RR kommer senere her.

 

    

 

Resultater ligger her.

 

Mine data på Strava ligger her:

- Svømmingen

- Syklingen

​- Løpingen

 

Video fra konkurransen:

 

  

 

 

Lars Petter

 



Tags: triathlon, ironman

Kommentarer

  •  


  •