Ironman Nice 2016 - RR - For en dag!!!

Publisert 09.06.2016 07:10:00 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Løpesko, Sykkel
I helgen var Trude og jeg i Nice for å delta i Ironman Nice. Dette var vår første fulldistanse Ironman, så vi var spente på hvordan dette skulle gå (hvis man ser bort i fra 4x Norseman på meg som jo er litt annerledes).


Ironman Nice / France er en klassiker innen Ironman sirkuset og blir ansett å være blant en av sportens mest prestisjefylte​ konkurranser. Svømmingen (3,8 km) går i to sløyfer ut i sjøen fra stranden. Syklingen på 180 km er veldig fin og går i en lang runde opp i fjellene bak Nice, men den er hard med ca. 2000 høydemeter stigning. Løpingen (42,2 km) foregår på den kjente Promenade des Anglais med fire runder t/r flyplassen. Den er helt flat og rask, men den er også veldig monoton og varmen kan gjøre den knallhard.

 

Vi kom ned til Frankrike på torsdag og hadde noen dager på å få full kontroll på løype, utstyr og få gjort de siste lette treningsøktene på sykkel, løp og svøm.

 

 

Race day
Vi bodde rett ved start/mål og skiftesonen, så etter en kort frokost kl. 5 gikk vi ned til start og fikk sjekket syklene en siste gang og tatt en kort oppvarming i vannet. Som i Ironman 70.3 Mallorca skulle det være såkalt "rolling start" og alle utøverne (snaue 3000) stilte seg opp etter antatt svømmetid.

PRO herrer startet 6:25, PRO damer 6:26, og så gikk starten for age-group 6:30. Det var en utrolig stemning på stranda de siste minuttene før starten skulle gå med høy gåsehudfaktor! Når vi var i Mallorca i mai fungerte systemet med rolling start helt glimrende ved at de slapp ut fem personer hvert femte sekund. Her var situasjonen ganske annerledes når de slapp ut hele køen med utøvere samtidig. Det ble helt kaos med folk over alt, spisse albuer og tendenser til slåsskamp de første hundre meterne. Nå stod jeg blant de raskere svømmerne (forventet å svømme raskere enn 1:02) så det var nok også her albuene var på sitt spisseste.

 



Men heldigvis roet det seg litt ned etter hvert og jeg fant en ok rytme, men inn mot hver bøye samlet feltet seg igjen og det ble litt mer kamp om posisjonene. Forholdene var ganske rolige i starten, men så blåste det opp litt da det begynte å regne og det ble mer sjø. Med små og få bøyer å sikte etter ble også navigasjonen vanskeligere, og jeg fulgte bare strømmen av folk foran meg. Jeg følte jeg lå og plasket i sjøen i en liten evighet og var veldig lettet når jeg endelig kunne løpe opp på land og se at tiden min var på 58 minutter.

 



T1 gikk helt greit uten noen større problemer.

Etter en lang "transport" på svømmingen er det alltid digg å komme på sykkelen og kunne starte jakten på de foran. Jeg ble nok litt vel ivrig de første flate 20 km og hentet mange plasser fort. Når bakkene startet roet jeg litt ned og kjørte disiplinert på den planlagte intensiteten. Jeg fikk en gruppe på ca. 10 mann bak som fulgte mitt tempo, men måtte jobbe litt for å holde meg foran slik at jeg ikke havnet bak i gruppa og risikerte tidsstraff for drafting. Det var dommermotorsykler rundt oss hele tiden og jeg hørte at 4-5 stk. i gruppa bak meg fikk tidsstraff. Da er det tryggest å holde seg i front og sette tempoet selv for å ikke risikere noe.

 



Etter ca. 50 km startet den lengste bakken på 20 km og snaue 1000 høydemeter opp til Col de l'Ecre. Jeg kjørte kontrollert opp hele bakken og hadde gode bein til å jage med videre når vi kom opp på fjellet. Så flere som kjørte for hardt i stigningene og som da hadde veldig dårlig trøkk etterpå. Siste halvdel av syklingen gikk jevnt og jeg kjørte disiplinert med fokus på å spare beina litt til løpingen. De siste 40 km var mye utfor på kjempefine veier så her var det bare å koste på og kose seg på de artige veiene:-)

 

 

 



Jeg syklet på 5 timer og dette var egentlig akkurat hva jeg hadde planlagt og håpet på.

T2 gikk greit og så startet løpingen.

Løpingen var det jeg var mest spent på i forkant av konkurransen. Jeg har aldri løpt en flat maraton før, og jeg hadde veldig lyst til å levere et godt løp her. Jeg hadde derfor satt meg et offensivt mål om å løpe på rundt 4 minutter per kilometer, men var ganske sikker på at dette ville bli for tøft og at jeg risikerte å møte veggen siste mila.

 


De første 10 km gikk superlett og jeg måtte virkelig jobbe med å ikke løpe for fort, men likevel gikk den ene kilometeren etter dem andre unna raskere enn planlagt. Andre runden gikk også ​relativt lett og jeg begynte å få trua på at dette kunne holde hele veien. Jeg skjønte at jeg var blant de første ikke-profesjonelle utøverne og at jeg nok var relativt godt plassert totalt også, så jeg var ekstremt fokusert på å gjøre de riktige tingene hele veien og "ikke å drite meg ut" (som jeg sa til meg:-) Her gjaldt det å være fokusert på tempo, rytme og ernæring hele veien, gjøre de rette valgene, og jobbe hardt med hodet for å jage fremover.

Jeg tok meg tid til å roe ned på hver drikkestasjon (hver 1,7 km) for å fylle på med væske og sportsdrikk eller cola. Etter ca. 25 km kjente jeg at jeg måtte jobbe hardere for å holde tempoet og jeg så at pulsen falt ca. 5 slag. Jeg fokuserte da ekstra mye på å fylle på med sukker og fikk pushet opp pulsen igjen og jaget på videre. Siste 15 km ble en kamp, men siste 5 km løsnet det litt (ikke minst mentalt) og jeg tok ut det siste helt inn til mål.

 



Det var en ekstremt god følelse å komme i mål på 8:51 og en løpetid på 2:45. Dette holdt til førsteplass i klassen og jeg ble nr. 10 totalt av alle. Løpetiden var dagens tredje beste tid på løpingen totalt - sjukt moro og over all forventning!!! Fikk i tillegg vite i etterkant av det var ny norsk rekord på maraton i en Ironman konkurranse – moro å ta med seg :-) 

 



Trude, som ble tett i brystet de siste dagene før konkurransen, var ekstra spent på hvordan formen var og hvordan hun ville holde distansen. Men hun leverte en veldig bra konkurranse!!! Hun hadde et lite håp om å svømme på rundt 1:10, men med tøffe forhold var hun fornøyd med å "overleve" og å komme opp av vannet på 1:15. Syklingen kjørte hun veldig disiplinert og tok ingen sjanser på å kjøre på for hardt, både fordi hun var usikker på formen med tett bryst, og for å spare kroppen til løp. Løpingen var hun veldig spent på, og en løpetid på 3:36 var over all forventning! Hun ble med dette nr. 6 i klassen og nr. 28 totalt av alle damene.

 

Les Trudes race rapport her :-) 

 

 

 

 

 



Med klasseseieren kvalifiserte jeg meg til VM på Hawaii i oktober. Dette var et av målene i år og det blir kjempegøy å prøve se hva jeg kan få til der!!!

Resultater ligger her.

Utstyr:
Våtdrakt: Blue Seventy Helix
Sykkel: Trek Speed Concept med Sram eTap og Zipp 808 hjul.
Hjelm: Giro Advantage 2.
Sykkelsko: Suplest Edge3 Road Carbon.
Briller sykkel: Oakley Jawbreaker.
Briller løp: Oakley RadarLock Path.
Tri-drakt: team drakt fra Danny Shane.
Løpesko: Nike LunarTempo 2.

 

Lars Petter :-)

 


Tags: triathlon, triatlon, ironman

Kommentarer

  •  


  •