Ironman Sør Afrika - race rapport

Publisert 12.04.2017 18:30:00 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Løpesko, Sykkel
Årets første store konkurranse for Trude og meg ble i år Ironman Sør Afrika som gikk i Port Elizabeth. Hovedmålet for konkurransen var å kvalifisere til VM i Ironman på Hawaii og å få en god gjennomkjøring og konkurransetrening. 


Vi kom til Port Elizabeth på torsdagen før konkurransen som skulle gå på søndag. Selv om det er en lang reise går det relativt greit å komme ned så kort tid før konkurransen siden det ikke er noe tidsforskjell og den lengste flyvningen er på natta som gjør det litt enklere. I dagene før konkurransen fikk vi oss noen korte treningsøkter og fikk sett deler av løypa. Løypa i Sør Afrika består av en runde på 3800m svømming i det Indiske hav i Nelson Mandela Bay, 180 km sykling delt opp i to ganger 90 km t/r en fantastisk fin vei langs kysten som er relativt flat men med ganske humpete underlag, og 42,2 km løp fordelt på 4 runder langs stranda i Port Elizabeth. Skiftesonen var stor og oversiktlig hele arrangementområdet lå ved piren Shark Rock Pir (som jo ga en viss ekstra spenning mtp svømmingen:-). 

 

Trening i løypa dagene før konkurransen.

Det var veldig spent på hvordan det skulle være å kjøre en full Ironman så tidlig på året. Etter å ha svømt 4-6 ganger per uke i vinter har jeg hatt god fremgang på svømmingen og jeg håpet å få til en god svømmeetappe (selv om det er noe annet å svømme i åpen sjø sammenlignet med Drammensbadet). Målet for svømmingen var å starte rolig, svømme godt teknisk og forhåpentligvis komme ut av vannet på en tid under 58 minutter. 

Syklingen var den etappen jeg var mest spent på siden jeg ikke har fått mange langturene på temposykkelen og 180 km er langt så tidlig på året. Målet for sykkeletappen var å kjøre trygt og ikke risikere for mye. Vinden ville være avgjørende i løypa i Sør-Afrika, så jeg satt meg ikke noe tidsmål på denne etappen. 

Løpeformen var jeg relativt trygg på at var god etter mange gode løpeøkter i vinter og etter en noen lange tempoøkter inne på Bislett med Jann Post var jeg trygg på at beina skulle tåle en maraton godt. Målet for løpeetappen var å starte kontrollert for ikke å risikere å sprekke, og hvis jeg fikk til en god løping burde en tid rundt 3 timer være mulig. 

 

Race day
Vi spiste frokost på hotellet kl. 4 og gikk så de ca. 500 meterne bort til start og gjorde de siste forberedelsene av utstyret i skiftesonen. Det var en utrolig spent stemning på stranda i Nelson Mandela Bay når ca. 2200 triatleter stod klare i det solen stod opp og den Sør Afrikanske nasjonalsangen ble spilt. Kl. 6:30 gikk startskuddet for pro herrer og fem minutter etter startet pro damer. Age group skulle starte med såkalt rolling start fra 6:45 og de slapp ut 7 stk hvert 7 sekund.  

 

Klart til start

Svøm
Jeg stod langt frem i første gruppe og startet i bølge nr. 6 sammen med Bjørn Skollerud (med Lasse Finstad i bølgen bak). Ut fra start til første bøye startet jeg veldig rolig og holdt tempoet til Skollerud som jeg vet er en veldig solid svømmer. Det ble ganske fort en del bølger og sjø og det var utfordrende å navigere og å prøve å følge noen grupper. Jeg ble liggende alene hele veien, men jeg klarte å jage og jobbet hele veien for å time teknikk og pust ift bølgene. Jeg følte teknikken var grei, men syntes ikke det gikk fort nok og følte at det nok ville bli en tid over en time. I det vi rundet siste bøye og hadde 200 m igjen inn til land så jeg at jeg hadde en stor gruppe på hælene og når jeg helt på slutten passerte Skollerud skjønte jeg at det kanskje kunne bli en grei tid allikevel. Jeg kom ut av vannet på 56 minutter noe jeg var veldig fornøyd med! 

 

Svømmestarten

 

 

Ut av vannet. Jeg mistet svømmehetta underveis på svømmingen :-) 

 

Sykkel
Ut på sykkel var jeg som vanlig veldig gira og måtte jobbe med meg selv for å holde igjen og ikke kjøre for fort. Den store fordelen med å svømme bedre var at jeg raskt var oppe i tet av alle age-group'erne og kunne roe ned tempoet og ikke jage konstant for å hente inn de foran. 

 

Ut på syklingen

 

Fantastisk fin sykkelløype i Sør Afrika!


Forholdene i løypa var gode med en lett medvind ut til vending, og det at asfalten var ganske så humpete tenkte jeg egentlig ikke noe mer over når jeg var i "race-modus". 

 

Underveis på syklingen

Selv om jeg prøvde å holde igjen mye i starten syklet jeg nok litt for fort de 45 km ut til første veldig og kjente at jeg var litt sliten på vei tilbake. Vi var heldigvis en gruppe på 3 mann i tet i age group som kunne bytte på å styre tempoet, noe som hjelper godt selv om vi holdt god avstand når vi lå bak. Jeg kjente det også at rygg og skuldre begynte å bli slitne ca halvveis som nok var en kombinasjon av litt lite langturer på temposykkelen og den humpete veien med mye slag hele veien. Siden jeg nå så at jeg var med teten av de ikke-profesjonelle prøvde jeg å kjøre smart og roet meg en del ned den siste halvdelen av syklingen. Heldigvis snudde også vinden etter hvert og vi fikk en lett medvind det siste strekket på 45 km og inn mot skiftesonen følte jeg beina var klare til en god løpeetappe. Jeg syklet på 4:47 og var godt fornøyd med disponering, næringsinntak og bein. 

Løp

 

Ut på løpingen 

 

Jeg skiftet fortere enn de to andre i gruppa og kom meg raskt ut på løp. Beina føltes veldig gode og jeg måtte holde igjen for å ikke løpe for fort de flate kilometerne. Jeg prøvde å legge meg på rundt 4:10 /km og dette føltes veldig lett i fem km. Men etter en liten motbakke gikk det tyngre og jeg måtte roe det enda litt mer ned. Jeg ville ikke risikere noe siden jeg visste at en Hawaii-plass var godt innenfor rekkevidde så lenge jeg ikke gikk på en smell, så jeg roet det heller litt ekstra ned til tider for å være på den sikre siden. Men det var veldig varmt (over 30 gr i skyggen) og dette gjorde at det var knallhardt å holde tempoet. Jeg løp litt jo-jo tempo ettersom jeg roet det en del ned gjennom alle drikkestasjonene og i de to motbakkene i løypa og heller økte tempoet litt igjen andre steder. Løypa og varmen gjorde at det ble et veldig hardt løp og jeg måtte jobbe hardt hele veien og følte ikke jeg fikk en eneste meter gratis. 

 

Relativt kokt underveis på løpingen :-)

Til slutt var det utrolig digg å endelig kunne løpe inn på den røde løperen og inn i mål etter en løpeetappe på 3:07. Jeg var helt kjørt og superfornøyd med å komme i mål på under 9 timer (8:56). Det holdt til 2. plass i klassen, beste norske og nr. 4 av de ikke-profesjonelle utøverne. Selv om løpingen ikke gikk som jeg hadde håpet var det helt greit i de tøffe forholdene, og hele konkurransen sett under ett var jeg godt fornøyd med! 

 

 

Målgang: orket så vidt å juble før det var helt slutt på kreftene :-) 

Trude gjennomførte et veldig sterkt og solid løp og kom inn på 11:03 og ble nr. 4 i sin aldersklasse. Hun er rett og slett veldig god på å disponere disse lange løpene, sterk i hodet og gir seg aldri. Mer om hennes løp kan du etter hvert lese på www.happytimes.no

 

 

 


Mandagen etter løpet var det tid for premieutdeling og utdeling av plasser til VM på Hawaii. Konkurransen i Sør Afrika hadde 75 plasser til Hawaii som skulle fordeles ut på alle aldersklassene basert på en brøk på antall startende i hver klasse. Med min 2. plass var det sikkert at dette ville gi en plass, men etter Trude sin sterke 4. plass var det nå også mulig at hun kunne klare å kvalifisere seg til VM. I det utdelingen starten viste det seg at det var 11 Hawaii-plasser i min klasse, men som forventet var det kun tre plasser i Trude sin klasse. Utdelingen startet og i det hun som ble nr. 3 takket nei til plassen og denne gikk på såkalt roll-down til neste plassering, stod jubelen i taket i den norske leiren når Trudes navn ble lest opp. Utrolig moro at Trude også klarte å kvalifisere seg og at vi nå kan starte i VM sammen i oktober!!! Å få muligheten til igjen å kjøre VM på Hawaii er helt rått og etter fjorårets "stang ut", som jeg lærte veldig mye av, gleder jeg meg veldig til å kjempe på Kona om en god plassering og en sterk tid. 

 

Fornøyde og klare for VM i Ironman på Hawaii

 

Video med highlights fra Ironman Sør-Afrika:

 

 


Nå kan vi stille med lave skuldre og gi full gass i Ironman Østerrike i starten av juli, og før den tid skal vi kjøre Ironman 70.3 Mallorca i starten av mai. Det er med andre ord veldig mye moro å glede seg til og trene mot! 

 

 

Lars Petter

 


Tags: triatlon, triathlon, ironman

Kommentarer

  •  


  •