Klasseseier i Ironman 70.3 Haugesund og IK Hero triatlon er offisielt Norges beste lag i langdistansetriatlon!

Publisert 07.07.2014 19:19:34 av Lars Christian Vold
Kategorier: Sykkel
Vi har gjort det til en regel at bestemann på laget blir straffet med å måtte skrive blogginnlegget. Denne gangen ble det meg (Lars Christian), og derfor blir det hovedsakelig min opplevelse vi deler denne gangen. Jeg har skullet prestere to ganger i år og med god hjelp av treneren min, Mats, har formen vært fantastisk begge gangene. Jeg har funnet oppskriften på hvordan jeg skal finne formen når det gjelder. Det er en individuell og veldig verdifull oppskrift for idrettsutøvere. Jeg kan ikke få takket Mats nok for at han har hjulpet meg og resten av IK Hero Tri med å komme frem til hver vår oppskrift. Ironman 70.3 Haugesund endte med klasseseier i M 18-24 år, og lagseier i NM. IK Hero triatlon er Norges beste triatlonlag i langdistanse!


Ironman 70.3 Haugesund er et fantastisk arrangement! Det er nydelig natur, strålende publikum og over 2000 hyggelige triatleter. Det er ingen tvil om at triatlon er en stor idrett i Norge. De fleste er nok enige i at NM i langdistansetriatlon bør arrangeres i forbindelse med dette flotte arrangementet. Og det var nettopp på grunn av NM at jeg meldte meg på IM 70.3 Haugesund i år, vel uvitende om at årets NM kun var for en gruppe på 15 spesielt selekterte triatleter.Når jeg ankommer Haugesund på fredag ettermiddag får jeg høre at jeg ikke får lov til å starte sammen med konkurrentene mine i NM-feltet. Det er 92 påmeldte i NM senior, men kun 15 av disse får starte sammen. Jeg, som ikke er en av de 15 spesielt selekterte, må starte i bakerste heat av alle de 2400 startende, 25 minutter bak NM-feltet. Det innebærer kø, slossing, sykling alene og ingen anelse om hvordan jeg ligger an. Mer om det senere.

Så hvem var disse 15? Jo, de heldige var de som kom topp 15 i fjorårets NM. De som derimot ikke hadde resultat fra fjorårets NM var ikke med i den seedingen. Jeg krasjet i autovernet og måtte bryte i fjor, og det skulle jeg få lide for også i år.  4. plass i Norseman og en klasseseier på IM Lanzarote gjaldt åpenbart ikke som seeding. Jeg fikk høre at det ikke ble gjort unntak, og akkurat det har jeg full forståelse for når de gjør det på denne måten. Jeg var ikke den eneste med gode resultater som måtte starte bak, og gjør de ett unntak må de gjøre flere. Mitt spørsmål er: hvordan kan man kalle det Norgesmesterskap når over 90% av deltakerne starter med et gigantisk handicap?!Jeg endte med 4. plass i NM, som jeg i praksis ikke var en del av. Det er i utgangspunktet litt kjedelig å komme på 4. plass, men det er en god plassering og jeg har alltid blitt fornøyd med det tidligere. En 4. plass har imidlertid en sterk bismak når jeg vet at arrangøren påførte meg et voldsomt handicap i forhold til konkurrentene. Heldigvis fikk jeg nok å juble for i løpet av dagen allikevel. Jeg var i knallform, jeg fikk klasseseier og IK Hero triatlon ble Norges beste triatlonlag i langdistanse!


Klasseseier i menn 18-24 år. Jeg begynner å bli god til å svømme, sykle å løpe, men jeg trenger litt trening på å ta i mot premier og gå opp på pallen. Jeg gikk rett forbi Chris McCormack uten å ta i mot premien og jeg falt ned fra podiumet da jeg omsider hadde kommet opp. Jeg klarte i hvert fall å holde meg på sykkelen i år.

Svømmingen:
Når jeg ankommer startområdet på morgenen før starten går, hører jeg over speekeren: ”Nå nærmer det seg start for første pulje og NM-feltet. Blant favorittene i NM feltet er; Gudmund Snilstveit, Lars Christian Vold…” Jeg ler for meg selv. Jeg er åpenbart vurdert som en av de beste, men jeg får ikke konkurrere mot de beste. Jeg blir stressa og lurer på om det er gjort noen endringer som gjør at jeg får starte i NM-feltet allikevel. Jeg skynder meg til start og pulsen er allerede oppe i sone 1, før jeg finner ut at her er det selvmotsigende beskjeder ute og går. Jeg innser til slutt at jeg ikke fikk mulighet til å delta i NM i år, men jeg kan allikevel kjempe om klasseseier i Ironman 70.3 Haugesund. Sammen med meg til start står det 83 andre menn i klassen 18-24 år, og vi starter med samme utgangspunkt. Min start går 25 minutter etter første startpulje. Hver startpulje er på ca 400 og det er 5 minutter mellom hver pulje. Dette er for at det skal bli mulighet for litt spredning i det lille vannet. Men når man starter bak 2000 triatleter og er blant de bedre svømmerne, har man litt av en hinderbane foran seg. Jeg får en god åpning og ligger sammen med teten i startfeltet mitt. Etter bare noen få minutter møter vi på en vegg av mennesker. Resten av svømmeetappen er en eneste stor slåsskamp. Jeg har aldri vært med på en så kaotisk svømming noen gang! Jeg må svømme med hodet over vann stort sett hele tiden, og de få gangene jeg våger å dyppe ansiktet ned i vannet får jeg brystspark rett i ansiktet fra folk jeg tar igjen. Flere ganger stopper det så mye opp at jeg må svømme bryst og bare vente til køen gir seg. Til slutt ser jeg land, men før jeg får gå opp på land må jeg stå et halvt minutt i kø. Det er kø inn til skiftesonen og det er kø ut fra skiftesonen og det er kø i starten av syklingen.Jeg vet det er en stor utfordring for arrangøren å skulle få plass til så mange deltakere i et så lite vann. Måten det ble gjort på har sine fordeler og ulemper. Det gikk nok verst utover raske svømmere som måtte starte langt bak, mens svakere svømmere sannsynligvis fikk en nokså behagelig svømming. En alternativ måte å gjøre det på kunne være å sette startene ut i fra forventet svømmetid. Ulempen med det er at vi alle mangler selvinnsikt ;) 

Sykkel:

Sykkelbeina kjennes fantastiske! Jeg åpner på 320 watt de første 10 minuttene og det kjennes supert. Jeg prøver allikevel og roe ned litt etter hvert for å være sikker på ha krefter igjen til hele sykkeletappen og løping etterpå. Jeg legger meg på 300 watt og det føles veldig kontrollert. Det positive med å starte bakerst er motivasjonen man får av å ta igjen så mange! Ulempen er naturligvis at jeg må sykle alene og ikke har mulighet til å jobbe med noen andre.  Det er mindre vindmotstand selv 10 meter bak en annen syklist og det hjelper veldig på motivasjonen å ha noen å jobbe med. Jeg er sjeleglad for at jeg har wattmåler der jeg dunker av gårde. Med den vet jeg allikevel hvor bra jeg sykler, og jeg klarer å sykle svært jevnt og holde en jevn intensitet slik at jeg ikke bruker unødvendig med krefter. Det var mange av de jeg tok igjen som prøvde å henge på et lite stykke. De la seg på ti meteren på flatene og lå sikkert på rundt 260-270 watt i dragsuget mitt. Med en gang det kom en liten motbakke dundret de forbi meg. Jeg holdt meg jevnt på mellom 300 og 340 watt, de var sikkert oppe i dobbel wattproduksjon av hva de hadde på flatene! Det er svært dårlig disponering av krefter og jeg hadde sikkert gjort det selv også om jeg ikke hadde hatt wattmåler. I løpet av syklingen tisser jeg 4 ganger. Så mye har jeg aldri tisset i løpet av en så kort konkurranse! Jeg får en del rare blikk når jeg sykler forbi horder av publikum og det spruter tiss nedover leggen. Vi triatleter blir ordentlig snasne når vi får på oss et startnummer og vil rekke i mål på kortest mulig tid!De siste ti minuttene av syklingen roer jeg ned til 270 watt og jeg lar være å drikke mer. Dette er for å lade opp beina, og for å unngå magekramper når kroppen brått må rette seg strakt ut og skifte bevegelsesform til løp. Jeg fullfører syklingen  veldig kontrollert på 2timer og 16 minutter, med en snittwatt på 298. Jeg har ikke engang spor av syre i beina! Snittfart på 40km/t, og ingen syre i beina. Det må være de nybarberte leggene mine som gjorde susen ;) (Se tidligere innlegg) Med så lette bein var det nesten deilig å skulle begynne på det avsluttende halvmarathonet! 

Løp
På løpedelen får jeg tidlig følge av Christian Bøhmer. Vi løper svært likt og jeg klarer å henge meg på ham. Det er en voldsom jubel fra publikum når vi løper forbi havna og målområdet. Etter ca 10 km tar vi til og med igjen Chris McCormack, to ganger verdensmester på Ironman Hawaii! Et eller annet gikk ikke som det skulle på løp for ham i dag. Løpingen består av to runder på litt over 10 km. Hele veien møter jeg på venner og bekjente. I starten av løpingen blir jeg så ivrig at jeg nesten bruker mer krefter på å heie på de jeg møter enn å løpe selv. Litt over halvveis ute i løpingen møter jeg samboeren min Mari som allerede er i gang med løpeetappen. Jeg er imponert over farten hun holder og hun kommer til slutt i mål på 5t23min. Sprek! Mot slutten av løpingen klarte jeg ikke mer enn et nikk til bekjente og de siste 5 kilometerne var alt folk kunne høre fra meg harking, hvesing og brekkelyder. Det tetter seg alltid i luftveiene for meg mot slutten av konkurranser. Når jeg i tillegg slipper en liten skvett der jeg løper og grimasene står fra øre til øre, føler jeg meg som en lekker manequin bortover cat-walken. Jeg kommer til slutt i mål på 4timer og 9 minutter. Jeg er strålende fornøyd med formen og prestasjonen. Jeg har tidligere vært ganske dårlig på halvdistanser fordi jeg er såpass treig, men det siste året med trening har åpenbart gitt meg litt hurtighet også. Dette lover bra før Norseman om en måned!




IK Hero Tri vant lagklassen i NM overlegent med 5 utøvere blant topp 10.  Christian Nilsson endte på en 5. plass 1min og 30 sekunder bak meg. Michael Reinboth på en 6. plass og Marius på 10. plass. De tre byttet på å dra på sykkeldelen og hadde med seg blant andre Allan Hovda og Morten Urdal Bakke på halen, ikke ulikt Petter Northugs taktikk i langrenn. De er begge svært sterke løpere og gjorde åpenbart lurt i å spare krefter på sykkel og la Marius, Christian og Michael gjøre jobben og slite seg ut. Det gjelder å være taktisk for å få utbytte av styrkene sine når man skal gjøre det bra i fellesstart. Både Morten og Allan gjorde åpenbart de taktisk lureste valgene og endte etter et knallhardt spurtoppgjør på henholdsvis 3. og 2. plass. Christian var svært skuffet over å ha kastet bort så mye krefter på sykkel, ettersom også Christian er en sterk løper og hadde håpet på å kunne utfordre Morten og Allan på løpsdelen. Det klarte han dessverre ikke i dag.

Anders Alveng og Olav Hovland fikk heller ikke delta i NM på skikkelig vis, men endte på henholdsvis 25. plass og 9. plass. Alt i alt sterkt levert av Hero! 

Gudmund Snilstveit leverte en overlegen sykkeletappe og tok NM-gullet med god margin. Gratulerer! 

På kvinnesiden stakk Kristin Lie av med nok et NM-gull! På 2. plass kom Charlotte Kunz og 3. plassen gikk til Silje Rafaelsen.


Tags:

Kommentarer

  •  


  •