Noen tanker om klatrestøvler

Publisert 10.02.2015 08:56:18 av Leslie Ayres
Kategorier: Fjell, Klatring
Leslie Ayres (f. 1944) er en norskengelsk tindevegleder og billedkunstner. Han er bosatt i vintereldoradoet Valdres og har lang erfaring fra klatring året rundt. I tillegg til å være billedkunstner jobber Leslie som guide og tar med grupper på eventyr sommer som vinter. Her kan du lese noen tanker han har gjort seg rundt utviklingen av støvler til alpin klatring og isklatring.




Noen tanker om klatrestøvler.
Jeg husker når det var en enkelt sak å kjøpe klatrestøvler. Kunsten var bare å finne en butikk eller forhandler som solgte de. Resten var greit, man kjøpte det de hadde på lager! De man kunne kaller for lette støvler, het RD’s, etter Renee Desmaision, en meget kjent fransk alpinist, de var laget i kraftig lær (som man måtte sauser inn med lærfett hver gang før bruk!), og helt stivnet i sålen med metal plater. Jeg likt disse veldig godt og lært å gå med de i alle slags terreng. Riktig nok var de litt kaldt til is og mixt skotsk klatring, og kanskje litt tungt til topptur, men sånn var det. En dag hoppet jeg ned fra en høy stein og brakk den ene metall plate. Ellers var det for eksempel Molitor, rene «Rolls Royce» støvler fra Sveits, (kunsthåndverk i lær!), og tyske Lowa dobbel og trippel lærstøvler til kaldere turer og ekspedisjoner, som veide fra 3-5 kg per par. Disse var for ekte mannfolk som gikk med lange ullstrømper, gamasjer i bomull og selvsagt med ullnikkers. Så kom plaststøvler fra ekspedisjon bruk, for eksempel Scarpa Bergaus, Asolo og Koflach sine.   

En del år senere kom La Sportiva med klassikken «Nepal Top», i samme stilen som RD’s, men lettere og mer komfortabel for lengre turer. Disse ble meget populær og kunne bli sett i aksjon på alt fra is fosser, breturer, og jeg brukte de mange ganger som fører på Storen, senere kom lettere støvler som Asolo «Crag» og La Sportiva «Trango» som var mye bedre på stier, steinur og klatring på stein, men dårligere på snø og is. Jeg tror at det var omtrent da spesialiseringen av klatrestøvler tok fart.

Nok om historie, før i tiden måtte jeg finne meg i et ganske snevert utvalg, og livet var enkelt! Men nå, går spesialiseringens utvikling virkelig fort. Akkurat som med mobil telefoner! Og selvsagt gir det forbrukerne fordeler i det at vi kan velger støvler som passer akkurat til den aktivitet vi er opptatt av. Men også ulemper, hvis forbrukerne eller selgere mangle erfaring eller nok kunnskap om produktets egenskaper.
I skrivende stund befinner vi oss midt på vinter (20.01.2015), derfor skriver jeg noen tips til valg og vurdering av vinter/isklatre støvlene.

Hovedtrekkene.
Vinteren i Norge er fortsatt kaldt, derfor tenker jeg at støvlene bør være isolert og dekke til over anklene. Pass også på at de er passe romslig spesielt rundt tåene, tenk at du skal sparker inn i isen mange, mange ganger i løpet av en klatretur på is! (Men ikke for romslige, fordi da får du den fryktet «hæl løft» fenomen!). En god ide er å prøve støvlene på ettermiddagen, når føttene har utvidet seg litt. Bruk tid på dette, det lønner seg!

Det er nødvendig med en del støtter og beskyttelse til føttene for å kunne sparker og til å stå i bratt is med stegjern på hele dagen. Jeg liker at sålene er ganske stive, med en del støtter i anklene, slik at hardt belastet leg musklene slipper å stresse for mye. Når det gjelder hæl løft og stivheten på sålen, anvender jeg en kant på noen trapper eller en tre list å stå på, for eksempel, slik at det simuleres belastningen på isklatring. Stivheten man blir komfortabelt med i sålen er avhengig av hvor mye man veier og hvor sterk mann er i leggen, alt er jo relativt.

Merk! Hvis sålene på støvlene er for myke i fleksen, og bøyer seg en del ved belastning, og det i tillegg brukes stegjern som er bevegelig i midten, vil framtaggene på stegjern peker oppover og mister den aggressive nedover vinkling som trengs for at du kan står sikkert i bratt is.

Støvlene skulle helst være kompatibelt med stepp- inn stegjern både fram (med bøyle), og bak (med «liverlock»). Da slipper man trykk fra stropper på oversiden av støvlene. All trykk på myke deler av støvlene betyr nedsatt isolasjon! Pass også på at bøylen på dine stegjern er noenlunde samme form som spissen på støvlene, for eksempel hvis bøylen er ganske «flate» og støvlespissen ganske spiss, vil stegjernene sklir fra side til side.

Før brukte jeg alltid gamasjer over støvlene, grunnen til det er at de dekker over skolissene og forhindre at de fryser fast, og at de gir betraktelig utvidet varme effekt. Nå er det populært å klatre med støvlene som har ferdig monterte gamasjer. Støvler utstyrt med gamasjer og glidelås er en snerten løsning, men også et tverregget sverd, selve glidelåsen er det potensiell svag punkt. Jeg har selv opplevd nylig at glidelåsen gikk i stå, midt i en isfoss, og åpnet seg over framdel av støvelen. Is og snø selvfølgelig datt inn, og med rask nedsunken temperatur i foten, måtte jeg avbryte turen. I høyfjellet kunne dette være meget alvorlig. Derfor være kritisk til glidelåsens kvalitet og materialet gamasjer er laget av. Det er viktig å vite hvordan glidelåsen er sydd på også.

Men det må legges til at før dette skjedd med meg nylig, har jeg brukt slike «gamasje støvler» i 10-12 år nå uten den eneste problem med glidelåsene! Det er klart at produsentene er klar over dette og derfor gjøre deres absolutt ytterst for at det skal ikke skjer. Det er en produsent som har gardert seg med å sette en borrelås klaff over glidelåsen, den er en beskyttelse og back-up i tilfelle problem. Men det gjør det litt mer plyndrete å ta støvlene av og på. Ellers kan man skaffe separate gamasje som dekker støvlene helt, de gjøre det mulig å kombinere topptur støvler med isklatring. Selv om det gir støvlene et mer allsidige «liv» er de ikke så presist å plassere og de føles litt klumpete for klatring. Og disse gamasje må sitter veldig godt, det er et plyndre å ta de av og på!

Ellers, ville jeg har skikket nøyer på om alle lissekroker som er satt på støvlenes skaftet er solide og tåler skikkelig tilstramming. Og tynne skolisse betyr sprekker på fingrene etter du har strammet støvlene en del ganger! Jeg pleie også å skifte ut innesålene til noe som er mer hensiktsmessig enn de som kommer med støvlene. De vanligvis er mer eller mindre «rubbish»! Her finns det unntak, noen er bedre enn andre!

Disse tipsene må ikke betraktes som faset svar på all valg av vinterstøvler, det er noen klatrere som vil har myke støvler, noen dunn stivt, klatrere er individualister. Og produsentene legger stor vekt på lette utstyr, (de oppgi vekt for eksempel på den ene støvel!), av og til på bekostning av slitesterkhet og kvalitet. Light is right stemmer ikke alltid!

Mvh. Leslie Ayres UIAGM



Tags: isklatring, vinterklatring, tindevegleder.uiagm, klatresko, klatrestøvler, isklatrestøvler,

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Marit Andrew , 05.04.2017 13:20:30
Hei. Jeg har et par lite brukte Lowa klatrestøvler i lær. Fra 70tallet. Bare å kaste?

Skrevet av Marit Andrew , 05.04.2017 13:20:24
Hei. Jeg har et par lite brukte Lowa klatrestøvler i lær. Fra 70tallet. Bare å kaste?