Ett
år etter at jeg vant Norseman 2016 var jeg klar til å forsvare seieren i årets
utgave av denne fantastiske konkurransen. 2017 har resultatmessig vært et
veldig bra år så langt, så jeg gledet meg til en skikkelig fight om seieren
også i år. Forrige konkurranse var Ironman Østerrike som gikk kun 5 uker før
Norseman, og selv om vi visste at det nok var litt for tett på har treningen i
sommer gått veldig bra og jeg følte jeg var veldig klar til å prestere helt på
topp igjen allerede nå.

Som i fjor skulle både Trude og jeg delta i årets konkurranse,
og på torsdag kjørte vi over til Eidfjord sammen med våre support team. I bilen
hadde jeg min bror, Fredrik, og Trudes bror, Jarle. Dette var det samme team’et
jeg hadde i fjor og vi var alle veldig gira på å gjenta suksessen! Trude hadde
med seg Silje og Thomas Dahlsrud, som også fulgte henne i fjor inn til 7. plass
i dameklasse.

2x Team Stormo klare for en ny runde med fantastiske Norseman! :-)

Tradisjonen tro skal det ikke stå på følgebilene når Team Stormo er på tur :-)
Etter innsjekking og registrering testet vi (både utøvere og support:-)
badevannet i Eidfjord. Ganske så friskt med en gang man hoppet ut, men etter et
par minutter var det ikke noe problem. Som i fjor svømte jeg med min
Blueseventy Helix Thermal våtdrakt som fungerer helt rått når det er litt kaldt
i vannet (jeg svømmer uten neopren-sokker og hette, kun dobbel vanlig
svømmehette).

Test av badevannet på torsdagen.

Trude knipset av fotograf Alexander Koerner/Getty Images :-)
Fredag gjennomførte vi den «vanlige» prosedyren dagen før dagen med en kort
sykkeltur med et par vekkedrag, en kort løpetur med et par stigningsløp, og
ellers slappe av og skravle med alle kjente som befinner seg i Eidfjord disse
dagene. Moro å kunne gå rundt å føle på den spente stemningen som toppes med
race-briefing for å få nervene klare til start. På kvelden var det en siste
gjennomgang av race-plan med support før vi tok kvelden relativt tidlig.

Kort sykkeltur i nydelige omgivelser dagen før dagen.
Race day
Som vanlig fikk jeg sove veldig lite den siste natta, men var lys våken når
klokka ringte kl. 02:00. Frokost bestående av hjemmelagde rundstykker gikk
greit før vi sjekket inn utstyret i skiftesonen. Litt før kl. 4 gikk Trude og
jeg inn på båten og det er først da følelsen av hva som venter resten av denne
dagen virkelig kommer. Høy gåsehudfaktor! Båtturen gikk greit og signalet om at
det snart var klart for å hoppe av båten kom som alltid litt tidligere enn man
egentlig er klar for :-)

Sykkel på plass i skiftesonen. Foto: Even Chiodera

Trude og meg på vei inn på båten - #denfølelsen
Nede på dekk møtte vi flere kjente, det var god stemning og alle virket veldig
klare for en lang, hard og bra fight på vei til Gaustatoppen. Trude og jeg
hoppet ut fra båten rett etter hverandre før vi svømte bort til startlinja. Det
var overraskende varmt i vannet ute i fjorden der starten gikk og ikke i
nærheten av det kalde vannet vi hadde testet innerst i fjorden. Svømmingen har
gått veldig bra i år og jeg håpet å kunne starten dagen godt med en god
svømmeetappe. Det var tydeligvis flere av mine konkurrenter som også hadde trua
på meg for jeg fikk et lite følge rett bak meg før start som virket som hadde
en plan om å følge mine føtter :-)

Spent stemning på dekk. Foto: Ola Morken
Kl. 05:00 gikk starten og jeg kom godt i gang. Jeg startet veldig rolig (lærte
dette av Bjørn Skollerud i Sør-Afrika tidligere i år) og fant min egen rytme
uten å stresse med hvem som lå rundt meg. Etter noen minutter tok jeg igjen en
større gruppe som jeg la meg inntil denne og vi gled raskt i fra resten. Gruppa
holdt seg ganske stor lenge, men ca. halvveis delte den seg i to og vi var ikke
så mange igjen i den fremre gruppa. Ved runding bøya (ca. 800m igjen) lå jeg
som nr. 2 og hadde et par stykker på beina mine igjen. Når kamerabåten kom opp
på siden av oss og jeg ikke så noen flere foran tenkte jeg at vi kanskje var
første gruppe (ønsketenkning:-). Jeg hadde en veldig god følelse hele
svømmeetappen og følte jeg hadde kommet meg greit gjennom uten å bruke noe
særlig krefter. Vi løp opp på land på rett under 55 minutter og fikk vite at
det var 3 stk foran. Men å være nr. 4 ut av vannet var jeg uansett veldig
fornøyd med, og selv om Lars Christian Vold (som jeg i tillegg til Jordan Rapp anså
å være en av dagens hardeste konkurrenter) var 3 min foran var dette mindre enn
jeg hadde trodd.

Ut av vannet som nr. 4. Foto: José Luis Hourcade
Skiftesonen T1 gikk veldig greit og support Jarle var kjapp og effektiv.
Jeg kom ut på sykkel sammen med Allan Hovda som hadde levert en mye sterkere
svømmeetappe enn jeg hadde forventet. Innover flatene mot Måbødalen roet jeg
meg ned og fikk i meg litt næring. Jeg hadde god kontroll på tempoet til Allan,
men i det han fikk bilen med kamera for live-sendingen foran seg økte tempoet
og han dro i fra. Oppover mot Vøringsfossen kjørte jeg på den intensiteten jeg
hadde planlagt og det gikk greit, men videre oppover mot Dyranut kjente jeg at
jeg ikke hadde noe særlig trøkk og jeg klarte ikke å holde et høyt nok tempo
oppover. Derfra ble beina bare dårligere og dårligere, og selv om jeg roet det
litt ned og fylte på med næring ble ikke følelsen noe bedre. Jeg skjønte nå at
Ironman Østerrike fortsatt satt i beina og at 5 uker restitusjon/trening nok hadde
vært litt for lite (som fryktet). Videre mot Geilo gikk det smått og Kjell
Magnus Antonsen, Lasse Aleksander Finstad og en sveitser suste forbi meg mens
support team’et mitt gjorde så godt som mulig for å pushe meg videre. I slike
situasjoner, når jeg ikke klarer å levere som ønsket, får jeg også veldig dårlig
samvittighet for å ha dratt med meg så mange på dette (support, familie og
venner) og føler at de kaster bort en langhelg på meg... Det er med andre ord
mye negative tanker som surrer rundt i slike perioder :-)

Gjennom tunnelene på gamleveien på starten av syklingen. Foto: Ola Morken

På vei mot Dyranut. Foto: Ola Morken

Rå natur over Hardangervidda. Foto: Jarle Wermskog
Etter Geilo begynner bakkene og det er mye lettere å motivere seg til å ta en
bakke av gangen. Herfra gikk det egentlig litt bedre og jeg klarte å kjøre
ganske bra opp bakkene, men trøkket på flatene var fortsatt fraværende. Jeg
fikk besøk av treningskompis Marius Elvedal og det hjalp veldig å ha ryggen
hans å jage på i bakken over mot Dagali. Dette var tydeligvis det som skulle
til for at beina ble litt bedre, og herfra klarte jeg å trøkke på ganske bra
oppover og fra Dagali til T2 stabilisere avstanden seg til de foran. Opp
Imingfjell dro jeg fra Marius som fikk det litt tungt her, og rett etterpå
passerte jeg også sveitseren som hadde det tungt.

Beina ble heldigvis bedre i bakkene i løpet av dagen. Foto: Fredrik Stormo

Endelig oppe på Imingfjell. Foto: Ola Morken

Rå omgivelser, sliten utøver. Foto: Fredrik Stormo

Siste strekket av platået på Imingfjell før det går utfor til T2. Foto: José Luis Hourcade
Etter det som føltes som en fryktelig lang og tung sykkeltur var det veldig
godt å komme inn til T2 og kunne begynne løpingen. Jeg lå nå på 6. plass og
Jarle sa at det var 10 minutter opp til Jordan Rapp på 3. plass.
Jeg satset nå alt på å starte hardt på løpingen for å se om det var mulig å
løpe seg opp til en pallplass. Løpeformen har vært veldig god i år, og jeg
kjente med en gang at løpesteget var lett og at jeg kunne jage hardt uten at
det kostet noe særlig med krefter. Etter en tung dag på sykkelen var det
utrolig deilig å kunne «fly» langs Tinnsjøen med lette bein og å få positive
sekunderinger fra et veldig entusiastisk support team. Jeg passerte raskt Kjell
Magnus Antonsen som gikk og haltet, og jeg hørte etterpå at han gikk hele
løpeetappen – kudos for å gjennomføre! Jeg passerte første 10 km på 37:07, og
passerte raskt Lasse Aleksander Finstad som alltid har noen artige kommentarer
på lur :-)
Etter Miland er det litt falsk flate inn mot Rjukan og jeg var forberedt på at
det ville begynne å gå tyngre her. Men beina var fortsatt gull og jeg kunne
holde kilometertidene under 4:00 og passerte første halvmaraton på ca. 1:19:30.
Jeg ventet nå på at det skulle bli bråstopp, men beina var fortsatt gode og jeg
kom inn til bakken (25,5 km) på 1:37:58 og ble møtt av Jarle som skulle løpe
sammen med meg derfra men Fredrik kjørte bilen.

Godt i gang på løpingen. Foto: Fredrik Stormo

Etter en tung dag på sykkelen var det utrolig digg å "fly" langs Tinnsjøen på løp. Foto: Fredrik Stormo

Motiverende og endelig se mål på toppen. Foto: Jarle Wermskog
Opp Zombie Hill handler alt om å finne en god rytme og å holde beina i gang. Jeg
løp bra opp de to første svingene, men så kjente jeg at det begynte å bli
veldig tungt å flytte beina. Fredrik og Jarle (og mange kjente i publikum)
jobbet hardt for å pushe meg videre, men etter enda en sving var det helt tomt
for krefter og jeg gikk skikkelig ned i kjelleren (tror jeg var under
kjellergulvet i noen minutter også). Beina sviktet og jeg klarte nesten ikke
holde meg oppreist. Jeg måtte her «gå/sjangle» et parti og fikk presset ned
noen sjokolade og seigmenn som support overrasket meg med :-)

Langt igjen til toppen. Foto: Fredrik Stormo

Uvurderlig støtte fra support opp Zombie Hill. Foto: Fredrik Stormo
Kroppen er en fantastisk maskin for det tok ikke mange minuttene i kjelleren
før jeg fikk litt energi nok til å få i gang noen som kunne ligne på et
løpesteg igjen. Herfra og opp til toppen ble det en kamp med hodet for å holde
steget i gang hele veien, og support team’et gjorde en fantastisk jobb for å
motivere meg fremover. Opp stien/steinrøysa gikk det også greit, selv om jeg
ikke klarte å løpe like lange partier som jeg har gjort tidligere. Takk for
alle i publikum som heiet oss frem her!

#supportlife

Sliten og tom i blikket :-) Foto: Fredrik Stormo

Rett før toppen. Foto: Fredrik Stormo

Fantastisk utsikt!!! Foto: Ola Morken
Som alltid var det er ufattelig deilig følelse å begynne på de siste trappene
opp til toppen og å kjenne på alle følelsene som kommer etter en så fryktelig
lang og hard dag! Jeg kom i mål på 4. plass på tiden 10:26:44, etter en
løpeetappe på 3:53:30 (utrolig at det ble så god tid etter å ha vært så langt
nede i kjelleren siste 12 km). Jeg skulle så veldig gjerne vært med i kampen om
seieren og hadde vært fornøyd med en plass på pallen, men jeg var rett og slett
ikke bedre enn nr. 4 på lørdag og må være fornøyd med dagen. Jeg visste at jeg
gamblet med å kjøre Ironman Østerrike 5 uker før Norseman, men det var en
sjanse jeg var villig til å ta, og etter en fantastisk opplevelse i Østerrike
angrer jeg på ingen måte på det valget.
Det var utrolig moro at det var så veldig mange kjente som heiet meg frem langs
løypa og spesielt alle som hadde tatt turen til toppen. Jeg får ikke med meg så
mye underveis på en slik dag, men setter veldig stor pris på alle som heier meg
frem. Takk til alle!

Fornøyd gjeng etter målgang. Takk for en fantastisk dag Jarle og Fredrik! Foto: Mikael Iden
I motsetning til i fjor, som jeg ikke ville vite noe om hvordan det gikk med
Trude underveis, hadde jeg i år fått oppdateringer om dette i løpet av dagen
(god motivasjon når jeg selv var langt nede på syklingen). Hun leverte en
veldig god svømmeetappe (1:07), men som meg kjente hun at kropp og bein var
tunge på syklingen og at hun heller ikke var restituert etter Østerrike. Men
hun er veldig sterk både fysisk og mentalt, og jobbet godt hele dagen. Hun kom
til slutt inn til en 5. plass i dameklassen (36. plass totalt) på den sterke
tiden 12:52:57. Veldig imponerende kun 5 uker etter klasseseieren i
Østerrike!!!

#denfølelsen #stolt #fornøydmedvalgavkone

Slitne, men fornøyde :-)
Fantastisk moro at Lars Christian Vold endelig fikk seieren han har drømt om i
Norseman og at han gjennomførte et så ekstremt sterkt løp er helt rått. Når jeg
ikke var med i tetstriden selv var det ingen andre jeg unnet dette mer!
Gratulerer også til Anne Nevin med seieren i dameklassen. Rått å se videoen i
etterkant av fighten de to beste damene hadde opp Zombie Hill!
Utstyr:
- Våtdrakt: Blueseventy Helix Thermal
- Sykkel: Trek Speed Concept m/ Sram e-tap
- Hjul: Zipp platehjul bak og 808 foran
- Tri-drakt, vindvest og sokker: Cuore Team Oslo Sportslager
- Regnjakke: Gore Bike Wear One Gore-Tex
- Sykkelsko: Bontrager XXX Road
- Briller: Oakley Jawbreaker på sykkel og Radar på løp
- Løpesko: Nike Vaporfly 4% (helt sinnsykt gode og raske sko rett og slett!!!)
- Sekk: Nathan Zelos opp fjellet
Takk til:
- Support, Jarle og Fredrik, som nok en gang gjorde en helt fantastisk jobb
hele helgen! Jeg kunne ikke gjort dette uten dere og dere fikk meg opp fra
kjelleren flere ganger underveis på lørdag! Den beste premien for blodslitet er
å dele en øl med dere på toppen etter målgang!
- Familie og venner, som støtter
oss hver dag, heier oss frem underveis i konkurransen, tar oss imot på toppen
av Gaustatoppen og sender gratulasjonsmeldinger i etterkant. Tusen takk!
- Oslo Sportslager, som er den perfekte støttespiller
og samarbeidspartner, gjør at vi kan gjøre det vi elsker å gjøre så godt som
mulig og få de resultatene vi gjør! En spesiell takk til Erik Nordby og Fredrik
Olsen for alltid å legge til rette for at vi skal ha det beste av det beste
utstyret til enhver tid!
- Haavard Nordgaard hos Nike, for de råeste skoene!
- Jaguar Norge og Autostrada, for det råeste fremkomstmiddelet i hverdagen og
følgebil: Jaguar F-Pace.
- Fredrik Vedvik og ET Cetera Profil AS, for super service ved foliering av hjelmer og følgebiler.
- Treningspartner, for løpemølla som gjør underverker for løpeformen gjennom
hele året!
- Jenta mi, Trude, er selvfølgelig den
viktigste i livet mitt! Hun er rett og slett helt rå og imponerer meg mer og
mer med det hun gjør og får til! Stor gåsehudfaktor (og en liten tåre i
øyekroken) å stå på toppen å se deg komme opp trappene til 5. plassen på
lørdag!
Trudes rapport kommer etter hvert på happytimes.no
Resultater ligger her.
Live sendingen fradagen ligger her.
Min gruppe på svøm med meg i andre posisjon: 1:01
Ut av vannet: 1:08
Allan Hovda og meg på sykkel: 1:21
Jarle og meg opp Zombie Hill (før jeg traff veggen): 8:45
Trude og Charlotte Knudsen på løp: 9:43
Min målgang: 10:38
Nå venter en roligere periode før vi begynner oppkjøringen mot VM i Ironman på Hawaii 14. oktober. Det blir rått og vi gleder oss veldig til å konkurrere der begge to!!!
Lars Petter
Tags:
triathlon,
norseman,
nxtri,
blueseventy,
nike