Rapport fra Vasaloppet 2010

Publisert 10.03.2010 09:49:49 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Generell, Langrenn
I helgen debuterte jeg i den store folkefesten i Sverige - Vasaloppet. Team Oslo Sportslager hadde et utrolig bra opplegg, så her var det bare å stille opp så ble alt ordnet. Gode boforhold, god mat, proff skitesting på lørdagen og veldig bra smøre-team la forholdene til rette for optimale forberedelser.


Det var en stille gjeng som samlet seg rundt frokostbordet kl 4.30 søndag morgen. Spenningen var til å ta og føle på. Smørerne hadde stålkontroll glid og feste, så her skulle det være mannen oppå skia det stod på. Jeg gikk på en Sportslageret sin smøreanbefaling  med et tynt lag V40 til slutt.
 
Vi ankom stadion litt over 6 til synet av sjukt mye folk som stod i kø for å legge ut skiene i startfeltet. Jeg var heldigvis seedet i elitefeltet og slapp trengselen fra tusenvis av gærninger før start. Skiene ble plassert i 3. linje rett bak storheter som 2xAukland, Ahrlin, Tynell og Alsgård.  Kl. 8 gikk starten og her var det bare å pigge det en var god for ut fra start. Trøkker på litt i starten når du vet at snaue 16000 adrenalinfylte skiløpere går det de er gode for bak deg. Jeg fikk raskt ryggen til Aukland og slang meg så inn bak ryggtavla til Alsgård når han passerte. Inn i første bakken (som for øvrig er skikkelig bratt!!!) prøvde jeg å finne en viss rytme. Men trøkket var stort bakfra, så måtte holde farta oppe for ikke å bli trampet ned. Etter 2 km motbakke var syrenivået uhensiktsmessig høyt siden det gjenstår 88 km blodslit. Fant meg en ok gruppe og jaget på. Trodde kanskje tempoet skulle roe seg litt etter hvert, men følte det gikk knallhardt hele veien. Føret varierte noe underveis, men jeg hadde gode ski hele veien både med god glid og bra feste.
 
Skjønte at det kunne bli en tung dag når jeg med 60 km til mål kjente at jeg begynte å bli skikkelig sliten. Artig å tenke på hvordan humør og form svinger i løpet av en slik konkurranse. Det ene øyeblikket er man utrolig sliten og skjønner ikke hvordan dette skal gå, det neste føler man seg sterk og legger seg foran i gruppa og tauer på – lurt!
 
Gruppa jobbet bra sammen og jeg lå på ca 120. plass. Så traff jeg den berømte veggen i bakken opp til Oxberg med 30 (!!!) km til mål. Var ikke noe krefter igjen i kroppen, vannblemmer i hendene, og tendenser til kramper i magen, triceps, brystet og lysken. Kilometerne sneglet seg forbi mens 3 damer suste forbi uten at jeg hadde mulighet til å henge på – greit nedtur!! Omsider kom målstreken i Mora og jeg karret meg inn til en 200. plass på tiden 4:39:38. Fornøyd med å ha gjennomført selv med en stjernesmell på slutten. Men hva kan en vente seg når en ikke har vært i nærheten av å trene for slike distanserJ
 
Takk til Oslo Sportslager for kjempeopplegg og god service!
 
Mandagsrapport: kjennes ut som kroppen var gjennom en skikkelig omgang julig i går!
 
Lars Petter


"Startfarta er på topp også på ski. Kanskje dette var noe av problemet...”

Tags:

Kommentarer

  •  


  •