Reisebrev fra Cordillera Blanca – 01.07.2017

Det var da vi kom ut av flyplassen i Lima vi fikk oppleve Sør-Amerikansk kultur for første gang. I løpet av 2 sekunder var vi omringet av en håndfull røvere som alle kunne tilby den billigste taxien. Vi kunne knapt et ord spansk, og uansett hvordan vi gestikulerte og viftet med armene var de ikke mulig å bli kvitt. Problemet var jo også at vi trengte en taxi, men plutselig så alle ut som banditter. Det hele endte med at vi måtte rømme inn igjen på flyplassen.  

Omsider fikk vi ordnet oss en antageligvis mye dyrere taxi, men om ikke annet var sjåføren kledd i dress. Vi hadde uansett ikke noe forhold til den lokale valutaen, men etter et lite døgn på farten var ikke det så nøye. Turen til Huaraz fortsatte på nattbussen med Cruz del Sur, og vi ankom Huaraz nøyaktig 34 timer etter avreise fra Trondheim.

På anbefaling hadde vi booket hos inn på Olaza's. Uten å gå inn i detaljer så kan vi bekrefte at dette er en oase for ikke-spansktalende turister som oss. Helt perfekt.

Når det gjelder klatring og bestigning av høye fjell er vi i aller høyeste grad nybegynnere (noobs), og det er derfor en interessant utfordring å planlegge sin egen ekspedisjon, hvis vi kan kalle det det. Etter å ha fisket gode og mindre gode råde fra gode og mindre gode venner, har vi endt opp med å utelukkende forholde oss til boka Altitude Illness: prevention and treatment. Oppskriften er som følger:

• Flytt sovehøyden 300 meter per dag (fra ca. 3000 moh).
• Legg inn en natt på samme høyde per 1000 høydemeter. 

I tillegg lar vi oss påvirke i større grad enn vi ønsker av hva de andre ekspedisjonene i Huaraz gjør.
Huaraz ligger på ca. 3100 moh., og vi merket høyden umiddelbart. Vi har derfor hatt to rolige dager i Huaraz med spising, soving og riding. Vi planlegger nå videre progresjon.

For oss som er vant til å sykle med hjelm er det unektelig eksotisk å være i Huaraz. Ridingen her foregår selvfølgelig uten hjelm, i full galopp. Jeg kan anbefale alle i denne opplevelse, kontakt Lazy Dog Inn hvis du er i Huaraz. På tross av et dårlig førsteinntrykk i Lima er samtlige vi møter vennlige og imøtekommende. Taxiene ser ut som norsk vrakpant, men prisen er lav og farten høy. I tillegg har vi nettopp stiftet bekjentskap med collectivos, latterlig billig transport i form av slitne minibusser som reiser når de har nok passasjerer. I morgen satser vi på å ta collectivo til Hatun Machay, for å få en natt i høyden. Tror det blir gøy. 

Martine Frekhaug & Snorre Sulheim