Martine Frekhaug og Snorre Sulheim er våre nye bloggere! De er begge godt bevandret i norske fjell, og nå vil de dele sine opplevelser fra turer i inn og utland med oss. God lesning!
Det var da vi kom ut
av flyplassen i Lima vi fikk oppleve Sør-Amerikansk kultur for første gang. I
løpet av 2 sekunder var vi omringet av en håndfull røvere som alle kunne tilby
den billigste taxien. Vi kunne knapt et ord spansk, og uansett hvordan vi
gestikulerte og viftet med armene var de ikke mulig å bli kvitt. Problemet var
jo også at vi trengte en taxi, men plutselig så alle ut som banditter. Det hele
endte med at vi måtte rømme inn igjen på flyplassen.
Omsider fikk vi
ordnet oss en antageligvis mye dyrere taxi, men om ikke annet var sjåføren
kledd i dress. Vi hadde uansett ikke noe forhold til den lokale valutaen, men
etter et lite døgn på farten var ikke det så nøye. Turen til Huaraz fortsatte
på nattbussen med Cruz del Sur, og vi ankom Huaraz nøyaktig 34 timer etter
avreise fra Trondheim.
På anbefaling hadde
vi booket hos inn på Olaza's. Uten å gå inn i detaljer så kan vi bekrefte at
dette er en oase for ikke-spansktalende turister som oss. Helt perfekt.
Når det gjelder klatring og bestigning av høye fjell er vi i aller høyeste grad
nybegynnere (noobs), og det er derfor en interessant utfordring å planlegge sin
egen ekspedisjon, hvis vi kan kalle det det. Etter å ha fisket gode og mindre
gode råde fra gode og mindre gode venner, har vi endt opp med å utelukkende
forholde oss til boka Altitude Illness:
prevention and treatment. Oppskriften er som følger:
- Flytt sovehøyden 300 meter per dag (fra ca. 3000 moh).
- Legg inn en natt på samme høyde per 1000 høydemeter.
I tillegg lar vi oss
påvirke i større grad enn vi ønsker av hva de andre ekspedisjonene i Huaraz
gjør.
Huaraz ligger på ca. 3100 moh., og vi merket høyden umiddelbart. Vi har derfor
hatt to rolige dager i Huaraz med spising, soving og riding. Vi planlegger nå
videre progresjon.

For oss som er vant
til å sykle med hjelm er det unektelig eksotisk å være i Huaraz. Ridingen her
foregår selvfølgelig uten hjelm, i full galopp. Jeg kan anbefale alle i denne
opplevelse, kontakt Lazy Dog Inn hvis
du er i Huaraz. På tross av et dårlig førsteinntrykk i Lima er samtlige vi
møter vennlige og imøtekommende. Taxiene ser ut som norsk vrakpant, men prisen
er lav og farten høy. I tillegg har vi nettopp stiftet bekjentskap med collectivos, latterlig billig transport
i form av slitne minibusser som reiser når de har nok passasjerer. I morgen
satser vi på å ta collectivo til
Hatun Machay, for å få en natt i høyden. Tror det blir gøy.

Martine Frekhaug & Snorre Sulheim
Tags: