Seier i Helterittet

Publisert 16.08.2010 08:58:08 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Sykkel
Fredrik Stormo, Jarle Wermskog og jeg var i helgen med i Helterittet -103 km med 2400 høydemeter. God stemning fra start og deilig med 11 kmflatt asfalt i starten for å få i gang beina.


Første bakke var ca. 7 km og 600 høydemeter og begynte med en kjempefin smal asfaltvei før den gikk over i grus. Team Oslo Sportslager / Team Torggata KF la seg i front og kjørte et jevnt kontrollert tempo. Fredrik styrte mannskapet første halvdel og holdt et tempo som reduserte feltet kraftig.

Ca halvveis opp bakken måtte han gi luke til sine to kompanjonger som var interessert i å øke tempoet for å redusere feltet ytterligere. Når trioen allerede var blitt delt satt Jarle og jeg inn et støt for å kvitte oss med resten og ikke dra med oss en større gruppe videre. Jarle fløy opp den bratte bakken og jeg hadde mer enn nok med å holde tempoet. Over toppen var vi alene med 3 stk jagende drøyt 30 sekunder bak.

I den lange utforkjøringen ned igjen på grus til Tinnsjøen ble det kjørt relativt rolig (forrige gang vi gønnet på utfor på grus og fikk et brutalt møte med en SUV satt godt i minne gitt). I bunn ble vi hentet av 2 stk, noe som var greit da vi fikk hjelp på asfaltstrekket inn til Atrå. Fredrik hadde kommet seg over første bakke i fin stil og ned utforkjøringen hadde han kjørt seg opp til gruppe 2.



Fra Atrå var det ca 30 km motbakke med 800 høydemeter stigning opp til Kalhovd på Hardangervidda. Det var litt småkneikete på asfalt i starten så her datt førstemann i kvartetten av. Videre gikk det at langt stykke slakt oppover langs elva på en fin kjerrevei. Han som fortsatt hang på, Geir Ottar Kvernstuen fra Rye, hadde gitt luker og virket sliten i bakkene, men her begynte plutselig å virke sprek og satte inn noen fartsøkninger. Jarle tenkte da at det beste forsvar var å angripe, så i første bratte bakke som kom støtet han. Det var planlagt på forhånd at en skulle støte for så å se om nr 2 kunne støte seg opp etter.

Med Jarle 50 meter foran støtet jeg så etter og kom raskt opp. Jarle hadde brukt litt mye krefter på støtet, så når jeg kom opp måtte han slippe seg ned igjen til karen fra Rye. Jeg følte meg nå veldig godt kjørende og økte luka til ca 1,5 min. Med 3 km igjen til Kalhovd flatet det ut og jeg kunne se at Jarle støtet igjen på Rye-ekspressen og kom, etter et skikkelig magadrag, opp og vi kunne kjøre på innover vidda med snaue 40 km til mål.



Arrangøren hadde vært snille og kjørt ut flasker på drikkestasjonene til oss. Disse var på plass når teten kom, men når Fredrik kom til drikkestasjonen på Atrå var det ingen flaske igjen til han som hadde sugd ut de siste dråpene av camelback'en han hadde startet med.

Tom for drikke begynte det å bli tomt for krefter opp den 30 km lange bakken til vidda. Praktisk anlagt som han er, stoppet han da og fylte sekken i elva for så å fortsette. Over Hardangervidda begynte det å tære på kreftene til Jarle og det ble jobbet hardt med hue for å komme over kulene. Men med ca 20 km til mål var det en lei kneik som satte inn dødsstøtet. Jeg skulle gi Jarle et lite dytt, men da satt krampa i låret. Vi karet oss over kulen og møtte det brutale synet av neste bakke: 2 km motbakke rett frem over en ås.

Jarle gjorde et tappert forsøk, men måtte til slutt si at jeg skulle kjøre for seier alene. Krampa hadde da heldigvis sagt takk for seg, og jeg kunne kjøre på videre alene med overraskende bra bein. Kilometerne tikket sagte nedover over vidda. Temperatur på 12 grader, duskregn og motvind gjorde sitt til å gjøre turen knallhard!

Siste 4 km var utfor ned Ryes veg under Krossobanen (steinete grus-sti med 21 serpentinersvinger). Etter en snau time i tempostilling over vidda tok 4 km teknisk utforkjøring knekken på rygg og armer, men jeg kom meg trygt ned og i mål som vinner på 4 timer og 4 minutter.




Jarle hadde en stri tørn over fjellet og måtte se seg slått av en svært godt kjørende gruppe som passert før utforkjøringene startet. Hadde kreftene holdt 2 kilometer lenger hadde det nok blitt dobbeltseier. Taktikken har sjelden slått til bedre, men det holdt dessverre ikke helt til mål. Uansett kunne Jarle innkassere klasseseieren i M25.
 
Fredrik fant en fin gruppe over vidda og kom seg i mål på tross av kramper og lite med krefter siste 50 (!!!) km. Med relativt dårlig treningsgrunnlag var det likevel sterkt å komme inn på 4. plass i klassen!
 
Helterittet var et veldig fint ritt og arrangement! 2400 høydemeter gjør det knallhardt, men det er spektakulær natur så å si hele veien. Neste post i trippelkonkurransen TelemarkHelten er Helteløpet 4. september, før Helterennet avslutter utfordringen 5. februar.
 
Lars Petter
 
Resultater:


Tags:

Kommentarer

  •  


  •