Styggen i ryggen

Publisert 02.02.2015 08:10:53 av Thofrkild Gundersen
Kategorier: Langrenn
Kroppen må spille på lag om man skal kose seg i skisporet. Jeg har en jævel som sitter og stikker meg i korsryggen med små nåler. Det er skikkelig dårlig gjort. I helgen ble to skiturer mer eller mindre enn ødelagt.




Med bare fire uker igjen til Nordmarka Rundt var planen å kline til med to langturer i helgen. Tur til Kikut lørdag var planlagt med en kompis, og endelig slo vinteren til med kuldegrader og gode snøforhold.
Så kommer han Styggen på ryggen og roter det til.
Så j**** frustrerende!
Dobbelttak går ganske greit, skøyting også, men det er vondt å gå diagonal. Og med kun 6 dager til Holmenkollmarsjen er dette svært upassende, for å si det forsiktig.
 
Så hva gjør man?
Setter ned farten, og prøver å i hvert fall snu tankegangen. Dette er ikke verdens undergang. Kanskje man kan se litt mer på folk. Kikke de i øynene, og hilse. Jeg har ikke alltid tid til det når jeg går på ski, det innrømmer jeg glatt. Det er folk ute og går på beina i løypa i dag, og hadde Sindre Wiig Nordby kommet, hadde han sikkert vært meget sint.
Jeg klarer ikke hisse meg opp, det er flott at folk kommer seg ut. At folk går på beina plager meg ikke, det er verre med de som drar bikkja ut i sporet, for hunder er, i motsetning til folk, noe mer vinglete i traseen. Har hatt opptil flere nestenulykker når jeg kommer susende ned en bakke, og møter en eier ute til høyre, og en hund ute til venstre - med et stramt bånd mellom dem.
Jeg prøver å glede meg over det som er å glede seg over: Mye snø, flotte spor, mange folk ute.
Og jeg rekker å fokusere på noe annet enn fart og fremdrift.

Utstyret, for eksempel.
De nye skiene fra Sportslageret funker meget bra.
Jeg hadde et par Madshus fra før, men de var litt myke. Disse Redline-skiene er litt stivere, men jeg har ikke problemer med å tråkke de ned. De er lette å føre i motbakkene. Og gliden er, etter hva jeg kan bedømme, svært god. Jeg kjører i hvert fall lett forbi alle som er ute på tur i dag.
Triac 2.0-stavene er jeg også fornøyd med. De føles, utrolig nok, enda lettere enn Triac 1.0. Pendelen er god, og stavene gjør jobben jeg ønsker de skal gjøre. Men de små trinsene funker bare når det er veldig hardt i snøen, og skal nok byttes ut til noe større.
Alpina-støvlene valgte jeg å vente på. De hadde strl 42 og 43 i butikken, men de var akkurat litt for små og litt for store. Så da valgte vi å bestille størrelsen 42,5. De sitter perfekt. Og det er svært viktig at skistøvler sitter perfekt.

Denne racingmodellen til Alpina er tynne saker, som nok kan bli kalde om man fryser lett på bena, men den gir en fantastisk følelse med underlaget. Og det er det det handler om; At du kjenner snøen» når du går diagonal. Da må skiskoen være mest mulig sko, og minst mulig vinterstøvel. Det er denne varianten fra Alpina. Den sitter som støpt.
Klokka fra Polar inneholder en masse flotte funksjoner, jeg er så dårlig til å trykke og programmere, at jeg stort sett ender med at det piper hele tiden når jeg har på pulsbeltet. I dag har jeg derfor skrudd av pulsfunksjonen, og har bare på tid og målt distanse. Det er fint det og!

Nå gjelder det bare at "Styggen på ryggen" slipper taket før Holmenkollmarsjen til helgen..



 
 
 
Tags:

Kommentarer

  •  


  •