Swiss Epic – En fantastisk (hard) opplevelse

Publisert 21.09.2015 10:57:30 av Sven Kilander
Kategorier: Sykkel

I fjor syklet jeg Swiss Epic – et av verdens hardeste etapperitt i terrenget sammen med Jo Nordskar. Vi hadde en helt fantastisk opplevelse og jeg bestemte meg derfor for å prøve meg igjen. Denne gangen med teamkompis Johan Lindgaard Strømberg.

 



Swiss Epic er et 6 dagers langt etapperitt med start i Verbier og målgang i Zermatt. Rittet starter med en prolog med en vinnertid på i underkant av en time, etterfulgt av 5 etapper på smale alpestier på mellom 60 og 95 km og ca. 3000 høydemeter hver dag. Underveis får man oppleve noen av de vakreste fjellområdene i alpene og utrolig flotte stier. En blir også godt kjent med sin egen form; her er det enten rett opp eller rett ned og det er ikke mulig å ligge på hjul og la noen andre gjøre jobben.

Store deler av verdenseliten i maraton-mtb stiller til start så det er bare å finne sitt tempo og la de raskeste stikke avgårde. I fjor kom vi inn til en 11.plass totalt  med store smil mens vi endte til slutt på 14.plass i år. Swiss Epic tilbyr helt utrolige, ja nesten endeløse, nedkjøringer på smale alpestier. Eller hva sier du om å sykle en vedvarende nedkjøring på smal sti i 1600 høydemeter?

Det eneste skåret i gleden er at man må sykle opp først. I fjor var jeg i superform og kom opp bakkene i godt humør. I år var jeg ikke så sterk og måtte grave enormt for å komme meg opp og holde plasseringen vår i feltet. Jeg måtte bare låse ut alt, slutte å tenke og kun fokusere på å holde hjulet til Johan en meter foran meg. Noen ganger var jeg så sliten at det det tok en god stund ut i den etterfølgende utkjøringen før smilet kom på plass igjen. Heldigvis kom jeg i alt bedre form og i de siste etappene tok vi inn en god del på de andre lagene rundt oss.

Mens jeg i fjor kom hjem fra Swiss Epic med et enormt smil om munnen og udelt positive opplevelser, er jeg i dag litt mer delt. Rittet tilbyr de råeste utforkjøringene, den beste organiseringen og den vakreste naturen noen etapperitt i verden tilbyr. Det var også kjempegøy å være på tur med Johan. Men Swiss Epic noe av det hardeste man kan utsette seg for dersom man ikke er ordentlig forberedt. I mars 2016 skal jeg sykle Cape Epic i Sørafrika – terrengsyklingens Tour de France igjen. Jeg har et halvt år på meg legge et bedre grunnlag til store smil fra start til mål.  

 


Tags:

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av trond, 08.01.2016 11:12:05
Flott, takk :)

Skrevet av Sven Kilander, 08.01.2016 05:09:15
2 til 3 timers banketurer skulle det står i min forrige kommentar...

Skrevet av Sven Kilander, 08.01.2016 05:07:59
Hei og takk for spørsmål. Det som har fungert best for meg er å regelmessig sykle 23 timers banketurer i Nordmarka. Jeg sykler aldri med klokke eller pulsmåler, men jeg prøver å kjøre på hele veien. Så lenge du holder jevn høy intensitet og det er kupert (som det jo er i Nordmarka) må man ikke sykle 1000metersbakker. Tipper jeg ligger jevnt rundt terskel hele veien og i perioder litt over. Prøver alltid å være restituert før en slik økt og det tar noen dager å restituere seg etter en slik økt. D

Skrevet av Trond, 08.01.2016 00:11:10
Vurderer deltagelse i endagsritt ala sella ronda hero/dolomiti superbike. Hva slags trening bør man gjøre for å mestre alle høydemeterne?/lang konkurranse tid? osv. Er mosjonist ca 3.05 i Birken( 44 år) Har ikke tilgang på lange bakker over 6 min. Mvh Trond