Ultrabirken

Publisert 10.09.2012 17:34:19 av Hans Alexander Mangen
Kategorier: Sykkel
Dagen før det tradisjonelle Birkebeinerrittet går Ultrabirken av stabelen, i år for tredje gang. Tradisjon tro går løypa mellom Rena og Lillehammer, men i motsetning til Birkebeinerrittet inneholder Ultrabirken mye sti og er 125 km langt. 


Som seg hør og bør før et birkebeinerarrangement ringte vekkerklokka på et ukristelig tidspunkt. Det enste positive med å stå opp i tretida på natten er at vi rekker å henge opp sola før start. Reiste oppover med klubbkompis Espen. Han har deltatt i de to foregående rittene, så her var det mange gode råd å hente!  



Ut fra Rena var det fellesstart for de ca 500 startende. Stemningen var upåklagelig, hørte ikke en som ropte "hold høyre"!
På vei til Skramstadsetra var vi innom flere fine stipartier, og vi fikk skyldt beina i en frisk bekk. Fra Skramstad syklet vi litt sammen med deltakerne i Fredagsbirken før det bar videre i Ultrabirk-løypa. 
Lå lenge i ingenmannsland, og kjørte litt over evne frem til jeg traff klubbkompis Trond i løypa. Glemt var alle gode råd om å spare krefter til siste halvdel av rittet. Det var stor stas å treffe et kjent ansikt, vi pratet litt skit og kilometerne rullet avgårde!
Helt nøyaktig hvor vi syklet vet jeg ikke, men bakkene var bratte og stiene morsomme. 

Etter omlag 4 timer passerte vi Sjusjøen. Da kommer det tørt fra sidemannen; "Ja ja, håper du har krefter igjen. Det er nå rittet starter". Suverent det, når krampa biter, syra spruter og blodsukkeret daler! De siste 3-4 timene går i tekninsk terreng mellom Sjusjøen, Pellestova og Nordseter før det bærer nedover mot Lillehammer. Her er det mye fin flytsti, men også parteier med knoting.
2 sekunder med feil fokus og du ligger langflat i blåbærlyngen! 
Med brudd i en finger på hver hånd ble utforkjøringene en prøvelse. Var en uke på Sjusjøen og syklet med en kamerat i sommerferien. Det hjalp på moralen å vite hvor jeg var i løypa. Samtidig sto sola høyt, og både syklister og publikum var i godt humør!   



Etter 7 timer og 27 minutter ble målstreken passert til en 7. plass i klasse M 19-29. Er godt fornøyd, og dette fristet til gjentakelse!
Sykkelen, en Everest Rocky Carbon skodd med Racing Ralph dekk i 2,25 volum, fungerte suverent hele veien. Den klatrer som en geit samtidig som den er trygg i hårete utforkjøringer. Spiste energibarer fra Maxim og brukte drikke og gel fra High 5 underveis. 
Takk til treningskompiser fra Sportslageret og Stovnerkameratene, med BIE i spissen, for mange fine økter gjennom sesongen. Det var gull verdt!



Tags:

Kommentarer

  •  


  •