VM i Ironman - Ny norsk rekord på Hawaii

Publisert 19.10.2017 23:21:33 av Lars Petter Stormo
Kategorier: Løpesko, Sykkel
Når jeg gikk inn i årets sesong var jeg klar på at hovedmålet var VM i Ironman på Hawaii. Etter en veldig god dag i Ironman Østerrike i juli har fokus vært på å forberede meg best mulig til Hawaii. Resultatmålet var jeg også klar på: jeg ville prøve å sette ny norsk bestenotering på øya og kjempe om seier i aldersklassen, og på en veldig god dag hevde med i toppen blant alle amatørene uansett aldersklasse. Det skulle vise seg å bli det hardeste og mest smertefulle løpet jeg har gjennomført.


Både Trude og jeg kvalifiserte oss til VM i Ironman Sør-Afrika i april, og det var ekstra stas at også Trudes bror, Jarle, klarte å kvalifisere seg i Ironman København i august (hans første fulldistanse triathlon). Veldig moro at vi kunne dele opplevelsen med både reisen til Hawaii og selve konkurransen sammen alle tre! Jeg deltok også i VM i fjor, og selv om det gikk veldig bra lenge gikk jeg på en smell på siste halvdel av løpingen. Men jeg lærte masse i fjor som jeg håpet jeg kunne dra nytte av i år. Trude var med som heiagjeng i fjor, og fikk da testet løypa og kjent på forholdene her på øya. Race rapporten min fra 2016 ligger her.

Vi ankom Kona lørdag 30. september og hadde da to uker på akklimatisering til temperatur og tidsforskjell. Første uken fikk vi trent godt og merket gradvis at kroppen taklet varmen og forholdene bedre og bedre. Dette er også en periode hvor vi trapper ned treningen og det ble da tid til å nyte dette paradiset med snorkling med delfiner og havskilpadder. Som vanlig følte jeg at kroppen var daff og uten energi den nest siste uken, men den siste uken kom energien tilbake og jeg kjente at toppformen var på vei. Selv om jeg kjente meg veldig bra på de siste øktene og visste at jeg hadde potensiale til å hevde meg helt i toppen i age-group totalt, var det vanskelig å beholde selvtilliten og troa den siste uken med så ekstremt mange topptrente folk samlet på samme sted som alle har spisset formen akkurat til denne konkurransen. 

Som i fjor deltok vi også i år på svømmekonkurransen Ho'ala Ironman Training Swim som går en uke før VM i svømmeløypa. Dette er en kjempefin mulighet til å teste løypa, forhold og sighting før VM. Det startet ca 600 stk i svømmekonkurransen, så selv om det er færre enn i VM, er det en god generalprøve og test på å svømme i felt. Jeg følte det gikk veldig bra og jeg fant en god gruppe jeg "gjemte" meg i hele veien og følte jeg svømte forholdsvis lett inn på tiden 55:51. Veldig happy med det! Trude og Jarle følte det gikk litt tyngre, men de lærte også mye som de kunne ta med seg til VM.


Her er noen bilder fra dagene i forkant:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Race day
Vi stod opp litt før kl 4 og spiste frokost før vi gikk med til piren i Kailua Kona for "bodymarking" og siste sjekk av syklene som ble sjekket inn i skiftesonen dagen før. Jeg var veldig spent (mer enn normalt) og gledet meg til å komme i gang med konkurransen. 



Starten for age-group i Kona er legendarisk med ca 2500 utøvere i en fellesstart med start i vannet. Høy gåsehudfaktor! Det er trangt og ikke uten grunn det blir omtalt som "the Kona washing machine" :-) Som i fjor plasserte jeg meg offensivt i første linje på starten og var forberedt på en posisjonskamp de første hundre meterne. De siste minuttene før kanonen smeller er intense og presset på første linje er ganske stort fra alle bak. 

 

 

 



Kl. 7:05 gikk startskuddet og det kokte i Kailua Bay. Jeg kom godt i gang og selv om det ble noen knyttnever og spark i ansiktet unngikk jeg de værste basketakene. Det er veldig mange sterke svømmere i VM og jeg ble liggende i en stor gruppe hele veien. Det ble en del fighting for å holde posisjonen, og selv om tempoet føltes veldig greit fokuserte jeg på å holde meg i gruppa i stedet for å bruke mye krefter for å avansere. Det hadde fungert veldig bra på Ho'ala treningssvømmingen helgen før, så jeg satset på det samme nå. Jeg så på klokken litt over halvveis og hadde da brukt 28 minutter, noe som ville gi en sluttid på ca 56 min som var det jeg hadde håpet på. Men siste halvdel gikk litt saktere og jeg kom ut av vannet på 57:37. Det var helt greit og jeg kom ut sammen med flere utøvere som jeg antok kom til å være helt i toppen av age-group, så var fornøyd med det.

 



T1 gikk greit og ut på sykkel avanserte jeg raskt fremover i feltet. I fjor tok det lang tid før gruppene "satte seg", men i år var jeg nok litt lengre fremme i feltet etter svømmingen og jeg merket relativt fort at jeg lå blant de fremste totalt i age-group. Selv om man ikke kan ligge på hjul og må ligge minimum 12 meter bak rytteren foran er det en stor fordel å ligge i en "gruppe", ikke minst mentalt for å slippe å pushe tempoet selv hele veien. 

I fjor kjørte jeg for hardt på starten av syklingen og var da ganske så sliten allerede halvveis ved vendingen i Hawi. I år prøvde jeg derfor å starte rolig og kun tenke på de første 100 km ut til Hawi som transport. Dette fungerte veldig bra og jeg vendte på Hawi med masse overskudd og krefter igjen (og hadde da syklet 7 minutter raskere dit enn i 2016). I hodet mitt var det først her "racet" startet og jeg hadde mye krefter å jage med på veien hjem igjen. Jeg lå nå i nærheten av de jeg anså som de beste i age-group, med bl.a. vinneren av AG 35-39 og 40-44 i 2016. Alle kjørte fort hele veien og vi jobbet godt sammen ​ved å bytte på å ligge fremst for å jage tempoet. Jeg følte alle kjørte fair og så ingen i nærheten av meg som prøvde å jukse seg til en fordel med å drafte (ligge på hjul). 

Jeg hadde godt driv og gode bein så da var det skikkelig kjipt når jeg fikk en punktering på forhjulet etter ca 140 km. Jeg fikk lagt i ny slange ganske raskt, men tok meg tid til å sjekke dekket ekstra nøye for eventuelle torner eller glasskår som er grunnen til at ganske mange punkterer her. Dette tok litt ekstra tid, men jeg ville ikke risikere å punktere en gang til ved å slurve med første slangebytte. Jeg tror jeg tapte ca 4 minutter totalt på byttet i tillegg til at jeg nå måtte sykle de siste 40 km alene og jaget da litt ekstra hardt for å prøve å hente inn litt av det tapte. 

 

 

 



Jeg kom inn til T2 med en sykkeltid på 4:50:16, noe som var nesten ​fire minutter raskere enn i fjor selv med punkteringen. T2 gikk greit og ut på løp hadde jeg en totaltid på litt over 5:53. Jeg skjønte da at ny norsk rekord var godt innenfor rekkevidde, og at drømmemålet om sub 9 timer også var mulig. 

I fjor startet jeg løpingen for hardt de første 15 km og gikk på en stjernesmell. I år var planen å starte mye mer kontrollert og jeg følte jeg hadde stålkontroll på tempoet tur retur Ali'i Drive. Jeg hadde vel her et snitt-tempo på 4:10/km den første delen langs Ali'i Drive, noe som var 5-10 sekunder raskere enn planlagt, men følelsen var veldig god og et tregere kunne fort blitt unaturlig og vel så belastende. Det var også veldig moro å møte de andre norske her, og særlig å se Jarle som så ut som om han fløy forbi konkurrentene på vei ut til vending var veldig kult og ga god motivasjon! 

 

 

Fantastisk support og engasjement av heiagjengen til Per Morten Ellingsen!!! :-)

Jeg "løp" ganske rolig opp bakken Palani Road og var klar til å starte på den lange veien t/r Natural Energy Lab som er ytterpunktet av løypa. Men Queen K er et brutalt sted å løpe og jeg kjente relativt raskt at jeg måtte justere tempoet til "survival-pace" for å være "sikker" at jeg ikke gikk på en stjernesmell igjen. Det var langt og vondt, men jeg fant en grei rytme som jeg kjente at jeg kunne holde hele veien. Jeg passerte 15 km til mål på ca 7:52 og skjønte da at jeg måtte holde en snittfart på 4:30 min/km inn for å klare sub 9 timer. Dette høres kanskje ikke så hardt ut, men i denne løypa og i slike forhold virket dette svært vanskelig og jeg mistet troen på at det skulle gå. Men etter en litt tung periode ute ved vendepunktet i Energy Lab følte jeg det løsnet litt igjen når jeg kom opp på Queen K igjen. Herfra og inn ble det en knallhard kamp om å holde tempoet oppe og hele tiden jage vekk negative tanker og ikke fokusere på smertene i bein og føtter. Selv med noen få km til mål var jeg i tvil om at det skulle gå, og særlig når jeg kom på at jeg hele veien hadde regnet ut tempoet mitt i forhold til 42 km og at løypa jo faktisk er 42,2 km. Hvor mye tid måtte jeg kompensere for disse 200 meterne og var det dette som ville gjøre at sub 9 drømmen ville ryke? Queen K er nesten aldri helt flat, så jeg prøvde å jage ekstra hardt der det gikk slakt utfor og løp "kontrollert" oppover. Jeg tok hele tiden igjen age-groupere, men hadde mistet oversikten på hvordan jeg lå an totalt, men jeg hadde en følelse av at jeg var i nærheten av topp tre totalt. 

 



Siste 2 km er ned Palani Rd, bort Kuakini Hwy og bort Ali'i Drive til mål. Beina og føttene (som var fulle av blemmer etter å ha vært gjennombløte av vann i 9 timer) skrek av smerte og det var fryktelig vondt når jeg lot beina "fly" ned bakken. Det var derfor et STORT lyspunkt når jeg i bunn av Palani Road møtte Trude som vei opp og hun strålte av glede. Fantastisk deilig følelse og alle smertene ble borte et øyeblikk!

Jeg jaget videre ned mot Ali'i Drive og "spurtet" inn mot mål med et ansikt forvridd i smerte :-) Jeg tenkte at det ville være typisk å komme noen sekunder for sent, så når jeg med noen få meter igjen så at klokka ved målgang akkurat bikket 8:59:00 var det en enorm lettelse. Jeg kom meg over mål før beina kollapset under meg og jeg fikk hjelp av medic og de frivillige. Sluttiden min ble 8:59:09 og jeg ble nr 2 i aldersklasse M35-39, nr 2 av alle i age-group totalt og nr 37 totalt av alle startende i VM (profesjonelle inkludert). Selvfølgelig litt skuffet over punkteringen som muligens kostet meg seieren, men shit happens, og jeg var strålende fornøyd med å være første nordmann under 9 timer i denne legendariske løypa. 

 

 



Etter målgang bar det rett til dopingkontroll hvor jeg ble sittende i 3 timer før jeg klarte å få ut de nødvendige dråpene:-) Dette gjorde at jeg ikke fikk tatt i mot Jarle, Trude og de andre norske etter målgang, men det er veldig bra at antidoping er der for å teste! (Jeg ble også testet i forkant av konkurransen ). 

Jarle gjennomførte et fantastisk bra løp i sin debut i denne brutale løypa (hvor veldig mange går på en smell første gang). Han ble nr 12 i sin klasse og nest beste norske utøver på tiden 9:21.

Trude følte ikke hun hadde helt dagen på sykkel og at hun kanskje hadde hatt litt for mye respekt for løypa og forholdene på løpingen, men hun gjennomførte en veldig sterk konkurranse og ble nr 26 i sin klasse og beste norske jente på tiden 11:02:23. Jeg er så utrolig stolt av henne og de stegene hun har tatt i år, og det at vi kan konkurrere sammen i VM i Ironman er helt rått og veldig moro!!! 

 

 

 



VM i Ironman på Hawaii er en helt fantastisk bra arrangement og noe som bare må oppleves!!! Stemningen på øya i forkant av konkurransen, gleden og entusiasmen til de frivillige, den legendariske svømmestarten i Kailua Bay, gåsehudfølelsen når vi møter proffene underveis i et enormt tempo omkranset av kameramotorsykler og helikoptre, vinden mot Hawi, brutaliteten av løpeetappen på Queen K og i Energy Lab, og ikke minst stemningen, festen og gleden under "Hero hour" når vi tar imot de siste fullførelse kl 12 på natta er minner som varer livet ut! 

Trude rapport kan snart leses på happytimes.no 

 

Resultater ligger her.

 

Øktene på Strava:

Svøm

Sykkel
Løp

 

Utstyr:
Swimskin: BlueSeventy PZ4TX+ (Swimskin med ermer).
Sykkel: Trek Speed Concept
Sykkelsko: Bontrager XXX Road
Hjelm: Bontrager Ballista
Briller sykkel: Oakley Jawbreaker
Briller løp: Oakley Radar
Tri-drakt: Cuore Team Oslo Sportslager tri-drakt
Løpesko: Nike Vaporfly 4%


Takk til Oslo Sportslager for all støtte og support som gjør at vi alltid har det beste utstyret til å prestere så godt som mulig! Dere er en helt fantastisk samarbeidspartner!!! 

 

Nå er sesongen 2017 over for vår del, og selv om vi er supermotiverte og skulle gjerne fortsatt sesongen mye lenger, blir det nå en hvileperiode for å lade batteriene til en ny sesong. Vi er veldig klare for å gi enda mer gass og til å heve nivået for å toppe resultatene fra årets sesong! Kan ikke vente til nye konkuranser og eventyr i 2018 :-) 

 

 

Lars Petter


Tags: triathlon, ironman, svømming, swimskin

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Lars Petter, 30.10.2017 08:21:48
Tusen takk Frode André! Veldig moro å treffe med form, disponering og opplegg! (og ikke minst stas å komme inn under 9 timer:)

Skrevet av Frode André Evensen, 27.10.2017 19:28:07
Fantastisk flott artikkel og strålende innsats på Hawaii. Gratulerer så mye med norsk rekord!