Publisert
04 feb 2009
av
Øystein Halvorsen
Kategorier:
Alpint,
Fjell
Hver vinter har i hovedsak den samme følelsesmessige
utviklingstrenden for ihuga skikjørere. Først de høye forventingene, de nervøse
ukene på senhøsten hvor man lurer på om det egentlig kommer noe snø i år; har
den globale oppvarmingens klamme hånd til sist tatt oss i et skikkelig balletak,
eller blir det drømmepudder og gledesereksjoner rundt om i de tusen skibukser?
Deretter, når de første fnugg har falt til jorden, barnslig glede og desperate
skiherpeturer på den klassiske miksen av kunstsnø, barnåler og stein hvor både
liv, lemmer og utstyr blir stilt på harde prøver. Og når julematen endelig er
ferdig i fordøyelsessystemet kan skuldrene slippes ned i normalposisjon,
hvilepulsen gjenopprettes og kong vinters hvite snøfiller inhaleres av et stort
antall avslappede nesebor. Det ble vinter i år også. Snøen kom, pudderalarmene
ulte, alle er lykkelige og får en herlig sesong. Eller...?