Blogger

Mattis Sjøli | Oppsummering av sesongåpningen på Beitostølen

Oppsummering av sesongåpningen på Beitostølen
Hei igjen!
Nå er «endelig» sesongåpningen på Beitostølen unna gjort. Det har vært mange høye skuldre og nerver i helspenn hos hele langrenns-Norge – men nå er vi endelig i gang! Noen reiser fra Beitostølen glade og fornøyde med sesongens første rennhelg, mens andre reiser hjem skuffa og uten så mange gode svar. Jeg for min del heller nok mest mot å reise hjem skuffa, uten at helga var noen stor krise for meg personlig. 

 

Jeg åpnet med 15km klassisk på fredag, på et skikkelig sliterføre. Dårlige spor, realt klisterføre og skikkelig sug i sporet gjorde sesongåpningen enda tyngre enn vanlig. Kroppen var helt grei, litt tung og seig, men jeg tror jeg kunne gjort et ganske bra renn hvis teknikken hadde vært bedre. Følte rett og slett at det var en aldri så liten «teknisk knockout» for meg. Jeg ble stressa og klarte ikke å stole på festet og å gå avslappet diagonal. Ble løpende veldig mye utenfor sporet, med hodet under armen. Det kosta mer enn det smakte, og jeg gikk inn til en 92-plass – langt bak vinner. Ikke noe å skryte av, men en grei start, tatt følelsen i betraktning. Registrerte at pulsen ikke var så høy som den burde, og at jeg må lengre ned i kjelleren på viktigere renn – når det virkelig gjelder.

Jeg gikk på en OS8-slip, med Salomons varmski, med hvit såle. Testa mange ulike strukturer og skityper, der det til slutt stod mellom et par Salomon kaldski, med en OS-Torsby-slip. Fordi været var mildt og snøen omdannet og løs, valgte jeg varmparet. Er fornøyd med skia, bare irriterer meg over at jeg ikke tok meg tid til å trykke ned mot underlaget og utnytte smurningen enda mer. Det var rundt 0 grader, høy luftfuktighet, tåke og omdannet løs kunstsnø.

På søndagens 15km skøyting hadde jeg større forhåpninger. Endelig var sesong i gang og jeg følte meg klar for å gjøre et godt skirenn, senke skuldrene og ta meg tid til å gå teknisk riktig. Kjente tidlig at dette ikke kom til å bli min dag, ble kjapt stiv i beina og sleit på det løse føret. Falt igjennom i dobbeldansen og måtte gå mye padling. Prøvde å jobbe hele veien inn til mål, og er fornøyd med den første kilometeren og de siste 2,5 kilometerne. Resten var alt for dårlig. Her gikk jeg også på en OS8-slip med Salomon varmski, med hvit såle. Testa mye ski med Stein Arne kvelden før, og på renndag stod det mellom det nevnte paret og et par Salomon mediumski med OS7-slip. Valgte igjen varmparet, som hadde en del bedre glid og jeg håpet også at dette paret skulle bli enda bedre utover i rennet. I ettertid angrer jeg litt på skivalget mitt, da vi testa kvelden før var det faste og fine forhold og jeg vraket et mykere par, som hadde best glid av alle. Følte at de ble for myke og ustabile. På renndagen ble det veldig løst og skia jeg valgte gravde seg ned i løssnøen, så da hadde det nok vært bedre med et mykere par. Men det er bare mitt eget valgt og min egen skyld, men greit å huske til neste gang! Testforholdene kvelden før var som følgende: 0 grader, medium luftfuktighet (lavere enn på fredag) og faste forhold (Forholdene endret seg til renndag).


Nordenskiöldsloppet – verdens lengste og hardeste skirenn

I fjor høst ble vi oppmerksom på følgende: Världens längsta & tuffaste skidtävling ska återuppstå efter 132 år - 2016 är det dags! 220 km från Jokkmokk till Kvikkjokk. Dette måtte vi være med på!


Norefjellrennet - Rått blodslit!

I helgen var det klart for Norefjellrennet. Med mye snø i fjellet, bortimot vindstille og temperatur rundt -5 grader lå alt til rette for et veldig fint skirenn i fantastiske omgivelser!

5. plass i Hauern 2013

I dag har jeg gått Thorleif Haugs Minneløp for åttende gang. Det 44 km lange turrennet fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen gjennom fantastiske Finnemarka er hardt, men veldig fint, og et skikkelig bra turrenn!!

NM Gåsbu sett fra smørebua

Mange lar seg forbause over at vi nordmenn er så fanatiske når det kommer til langrenn. Etter to fantastiske dager på Gåsbu er det imidlertid lett å skjønne hvorfor. Et Hamar kledd i vinterens hvite drakt og skyfri himmel, sørger for en perfekt ramme rundt årets norgesmesterskap i nordiske grener. Man blir nesten litt romantisk.  Det er norsk langrenn og norsk natur i den skjønneste forening. Når disse to størrelsene samarbeider på en slik måte som de har gjort i Hamar og på Gåsbu, så revitaliseres de første barndomsminnene om langrenn og "the best Olympic winter games ever."

Vindfjelløpet 2012

Sol, blå himmel, noen få minusgrader og trikkeskinner fra start til mål – nok en gang lå alt til rette for et uforglemmelig Vindfjelløp. Løpet ble i år arrangert for 56 gang, og de 42 kilometerne fra Viddaseter i Telemark, via Jomfruvann i Buskerud og til mål i Borgen i Vestfold er både krevende og morsomme. Flatt og småkupert i starten, tøffe stigninger drøyt halvveis og mye nedover til mål.    


Marcialonga 2012- Ole Jakob Nes

Oslo Sportslager har skjønt det, Petter Northug har skjønt det, TV 2 har skjønt det og tre tusen nordmenn har også skjønt det; den siste helgen i januar skal tilbringes på italiensk kunstsnø.