4desert - Eventyret i Ecuador!

Frode Lein har i sommer deltatt på enda et ekstremt ultraløp - 4desert i Ecuador. Løpet består av 6 dagsetapper med distanser fra 11 til 63 km i utfordrende terreng og mange høydemeter. Les om Frodes opplevelser og oppsummering av løpet her. 

  

Reisen til Quito


Jeg hadde booket fly via Expedia og endte opp med en flyreise på 23 timer og 29 timer retur. Reisen gikk fra Oslo til London og Miami før jeg landet i Quito. Første utfordringen møtte jeg på Gardermoen i forbindelse innsjekking og i forbindelse med at jeg hadde mellomlanding i Miami. Av uvitenhet hadde jeg ikke  kjøpt ESTA (Electronic System for Travel Authorization) som er et ”Visum”-krav for alle som mellomlander i USA. Dette får du kjøpt på internett og ved skranken på Gardermoen. Jeg fikk heldigvis sjekket inn bagasjen hele veien til Quito, for når jeg landet i Miami hadde jeg i underkant av to timer til neste flyavgang. Jeg ble møtt av en flyplass med et komplett kaos av sikkerhetstiltak og jeg nådde flyet til Quito med knapp margin (Flyet var forsinket). Når jeg endelig kom frem til Quito som er verdens nest høytliggende hovedstad 2.850 meter over hvaet , med 7 timers forskjell var bagasjen min borte. Etter litt søk fra ”bakkemannskapet” fant de ut at kofferten fortsatt var i London. Jeg fant en drosje og dro litt oppgitt til hotellet med bare håndbagasjen. Vel fremme på hotellrommet begynte jeg ut fra innholdet på håndbagasjen å kartlegge hva jeg manglet av løpsutstyr. Jeg hadde en liten 20 liters sekk, tørrmat, sovepose, shorts, genser, t-skjorte, to par strømper og løpesko.

 

Det var fortsatt to dager til løpsstart, så dagen etter benyttet jeg til å finne sport og utstyrsbutikker for å kartlegge manglende utstyr. Jeg fokuserte på listen over obligatorisk utstyr som vi hadde fått fra 4desert. Mangler jeg som deltager noe fra denne listen får jeg i verste fall ikke starte. Det var mange butikker som i tillegg til utstyr tilbydde fot- og sykkelturer på fjellet, rafting, turer i jungel og båtturer ut til Galápagosøyene. Jeg fikk også tid til å se meg litt rundt i byen som ligger i østskråningen av den 4.759 meter høye og aktive vulkanen Pichincha. Quito er hovedstaden i Ecuador og nesten 1,9 million innbyggere med svært mange lave bygninger som dannet bølger i landskapet flere mil til hver side. Selve bygningsmassen minnet litt om bilder som jeg hadde sett av favelaen i Rio. Ut fra bevæpning og mengden av vakter på eiendommer fikk jeg et klart inntrykk av at kriminalitet var et problem, men jeg opplevde ingen episoder i løpet mitt opphold. Flere butikker og restauranter låste derimot dørene når vi kom inn, hvorpå de argumenterte med plagsomme tiggere.

 

Dagen for kontroll og utreise til Camp 1. (Cotopaxi) kom og etter en siste hotellfrokost fikk jeg bekreftet at kofferten fortsatt ikke hadde kommet og jeg måtte ut å handle inn utstyr. Jeg var veldig fornøyd med å ha laget en ferdig liste med aktuelle butikker og utstyr. Det var ingen spesialbutikker for mitt behov så jeg måtte kjøpe ut fra mangler og senke kravene på kvalitet. Det ble en del billigere i Ecuador enn om jeg skulle handlet i Norge, så sunnmøringen lot være å gråte. 

 

 

Pakking


Jeg hadde da brukt to dager og mye av natten på å planlegge hvordan det skulle bli mulig å få plass for 6 dager med mat og 14.000 kalorier, gel og proteinbarer samt ønsket og obligatorisk utstyr i en 20 liters sekk.
Selve sekken hadde jeg flere ganger testet på ryggen med lettere innhold men den føltes fin, så jeg var trygg på dette valget. Dagen gikk med på å strippe alt som skulle opp i sekken, her var alle gram som kunne spares viktig. Rett før kontroll av utstyr kom kofferten min til hotellet noe som ga meg mulighet til å bytte deler av innholdet. Jeg fikk godkjent innhold som var bare det obligatoriske og vekten på sekken var da syv kilo. Før avreise gikk jeg opp på rommet og stappet inn litt ekstra mat og snacks. Vi blir kjørt ut med buss til Camp 1 hvor vi sover og starter løpet om morgenen etter. I det vi skal til å kjøre avdekker vi fort hvem som er førstegangsreisende. Alle som har vært med på tilsvarende løp vet at denne aftens middag trenger vi ikke å bære eller pakke i sekken. Eksempelvis jeg har alltid med rykende varm pizza og en Cola, andre har med en god biffmiddag, grillpølser, litt øl eller en flaske vin og lignende. Leiren denne dagen lå ved foten av Cotopaxi som er en av verdens farligste vulkaner og er nesten 6.000 moh. Det var kaldt og naturen var ikke så spennende for en Nordmann. Tregrensen er opp mot 4.000 moh. og vegetasjonen var preget av grantrær, Alovera-kaktus, gress og snø litt høyere oppe. Teltene var imponerende med ordentlig vanntett ”golv”, så dette var lovende.

STAGE 1


Hei, da er vi i gang. På startdagen har vi hatt nest lengste distanse. Jeg hadde en fin start, men etter tredje kontrollpunkt valgte jeg å ikke løpe mer. Jeg var ikke spesielt sliten, men hele ryggsøylen min brant av gnagsår. Det kom av at min sekk gynget unormalt mye opp og ned på ryggen. Jeg valgte da å gå resten av etappen. Skoa mine er ikke så gode å gå med som å løpe, så jeg fikk litt vondt i ene kneet. Men etter å ha vært ute i løypa i over seks timer er det naturlig å ha vondt, men jeg havnet overraskende blant topp tyve. Antar at jeg er bedre i kneet i morgen. Selve dagsetappen var preget av mye grusvei, men også innslag av noen kilometer på togskinner. Vi var for det meste over 3.500 moh. og en konkurrent i mitt telt fikk problemer med pulsen som holdt seg mellom 150 og 189 selv om han satt seg ned og hvilte. Han ble sendt hjem. Det er kjølig om natten, kald vind hele døgnet men solen varmer om dagen.

 

 

 

STAGE 2


Da er andre etappe over og den var tøff med mye motbakke. På dette løpet har jeg planlagt å bruke staver på andre og fjerde etappe, så i dag var det første gang. Det gikk overraskende bra i oppoverbakker, men ulempen er at jeg må bære stavene i nedoverbakke og på flatmark ettersom jeg ikke har et enkelt feste til de på sekken. Sekken har jeg justert og satt bedre i dag. Jeg har i tillegg brukt superlim til å tape halve ryggen for å slippe unna de verste gnagsår. I går var det forresten en som ble påkjørt av bil og i dag var det flere som kollapset på grunn av høyden. Det er flere på sykehus enn hva jeg tidligere har opplevd så tidlig i et løp. Vi blir stadig angrepet av ville hunder og i går var det fire som ble kraftig bitt hvorav tre ble sendt til sykehus. Formen er ok og den første blemmen poppet rett før kontrollpunkt tre med et hyl, men løsningen er enkel - løp videre. Den første neglen som er lilletåa forsvinner med tanga før start i morgen tidlig. Det er surt og kaldt på kvelden og sterk sol og vind på dagtid. Er allerede matlei, men det er viktig å få i seg alle kalorier så det blir litt tvangsforing på kvelden.


STAGE 3


Da var den tredje etappen over. I dag var det en fantastisk flott løpstrasse, men for meg ble det litt tøft for kneet mitt i nedoverbakkene. Jeg måte gå de siste femten kilometerne. Det er frustrerende når jeg aldri har hatt problemer med kneet før, men jeg husker godt at Ole Norstad som lå i ledelsen i Gobi March måtte bryte løpet etter et par dager på grunn av kneet. Når planleggingen gjerne starter ett år i forkant og kneet begynner å trøble er det greit å ta det med ro, endre fokus til å klare å fullføre når det tross alt er tre løpsdager igjen.
Fordelen med å gå, er at man får nyte den flotte naturen og omgivelsene på en annen og “bedre” måte. I morgen er det en del oppoverbakke som passer meg bra. Nå skal jeg nyte torskegryte fra Real Turmat.
Selv om han bor i England er lederen av løpet opprinnelig fra Norge (Åke Fagereng), noe som både er motiverende og kult.


STAGE 4


Da er den fjerde etappe ferdig og i mitt hode er det da en etappe igjen.
Jeg var på besøk hos det medisinske teltet i går kveld ettersom det ene kneet hadde hovnet opp. Jeg fikk salve, tabletter og bandasje. Ettersom jeg var skadet aksepterte jeg å bli med på en undersøkelse i regi av Stanford-universitetet i forbindelse med betennelsesdempende tabletter og denne type lange løp. Dette innebar blodprøver, innveiing og tabletter hver fjerde time fra morgenen. Jeg fikk en hel godtepose med fargerike tabletter som jeg skulle ta. Bandasjen hindret at jeg kunne bøye kneet, noe som var spesielt utfordrende på toalettet, som er et hull i bakken. I tillegg var det en STOR edderkopp med ben på 4-5 cm i toaletthullet så det ble et svært kort besøk. Jeg har bestemte meg for å spare kneet mitt ved å la være å løpe og heller ha fokus på å være frisk nok til å fullføre de resterende dagene.

 

Løypa i dag var flott og vi fulgte de gamle inkasporene i flotte daler og over fjell og vulkaner som lå på 3900 moh. Det har vært svært skiftende vær med sol, sterk vind og regn som passer meg som sunnmøring. I tillegg var det 1.975 stigningsmeter i dag som også passet meg. Ettersom jeg ikke løp hadde jeg irriterende mye overskudd og jeg benyttet motbakkene til å kjøre på med staver og “hufseteknikk”. Denne teknikk har jeg lært på treningene med Nittedal Banquet Racers og belaster ikke knær på samme måte som ordinær løping. Dette var noe nytt for alle andre konkurrenter med og uten staver. Selv om noen tok meg igjen og løp fra meg i nedoverbakker er jeg i ryggen på de i oppoverbakkene igjen, så ut fra min tilstand var jeg godt fornøyd med innsatsen. I morgen er det den “lange etappen” og jeg har planer om å ta det like rolig med kneet. Jeg har fått i meg greit med mat, selv om jeg er veldig lei tørrmat. Gel har jeg gitt opp og fyller her etter ”tanken” med bare Tailwind. Noen hadde plukket banan på løypa i dag, så jeg skal holde øynene oppe i morgen.

 

 


STAGE 5


I dag var det den lengste etappen som ble gjennomført. Vi løp fra høyfjellet og ned i jungelen. Høyfjellet minnet mye om norsk natur som inkluderte blant annet granskog. Når løpet startet i dag var hevelsen i kneet gitt seg, men jeg var forsiktig frem til kontrollpunkt tre. Jeg følte meg god i kneet at jeg bestemte meg for å begynne å løpe. Det gikk fint i de første bakkene, både opp og ned. At jeg har litt vondt her og der skulle bare mangle etter vel 180 kilometer, men et kne som går i ett med lår og legg har jeg respekt for. Det var litt ambisiøst å prøve å nå lederfeltet som allerede hadde løpt de første to – tre timene før kontrollpunkt tre. Men ettersom jeg hadde tvunget meg selv til å gå dagen før var jeg full av energi, så det var bare å gi gass. At løpstrassen var seks og en halv mil hadde ikke noe å si på tempoet. Jeg økte mengden elektrolytter og reduserte inntaket av veske ettersom jeg hadde det var høy luftfuktighet og i tillegg litt overskyet. Jeg løp rett forbi kontrollpunkt fem uten etterfylling av vann. Ved en elv i jungelen valgte jeg å stoppe, skylle ansikt og hode før jeg løp videre. Etter noen få meter måtte jeg stoppe, for da hadde vannet rent ned i øynene mine og saltinnholdet førte til at jeg ikke så noe. Jeg fomlet meg tilbake til elven og fikk skyllet øynene før jeg fortsatte med et smil. Etter kontrollpunkt seks økte jeg tempoet fortsatt og tok igjen ennå to konkurrenter. Når jeg kom i mål var jeg var nummer syv totalt og med god margin. Denne plasseringen smakte godt for en som dagen før hadde fått tilnavnet Gandalv.  Det var utrolig gøy å løpe i jungelen og etter målgang fikk vi en banan i premie.

 

Jeg hadde lagt merke til at det gikk en elv i jungelen nedenfor målpasseringen og etter løpet samlet jeg mine klær og gikk jeg alene igjennom jungelen ned til elven jeg hadde hørt bruse. Jeg satt meg ned i elven å vasket alle klær jeg hadde på og de jeg hadde tatt med. Det var en utrolig god opplevelse å etter hvert føle seg ren etter fem dager med løp, teltliv og uten vann å vaske seg med. Jeg ble sittende en god stund for bare å nyte den litt spesielle situasjonen og minnet meg selv om boken ”The best things in life aren`t things”.


Hviledag


For at flest mulig skal kunne fullføre løpene har 4deserts valgt å gi deltakerne mulighet til å dele den lange etappen inn i to dager. Det vil si at de som brukte lang tid kunne ved kontrollpunkt fem velge å overnatte der, få varmt vann og fortsette dagen etter. De som valgte dette slapp da å gå i jungelen med minimalt lys og sultne dyr som puma, slanger og edderkopper. For oss som fullførte første dagen ble dette en ufrivillig hviledag med ennå mer tørrmat. Alle sov godt men jeg våknet på hviledagen i fortvilelse av høner og haner som spiste og kaklet rett utenfor teltet klokken seks om morgenen. I halvsøvne kastet jeg en neve av de fargerike betennelsesdempende tablettene på hønene for å skremme de bort, men de kaklet bare videre. Jeg la meg etter hvert ned og sovnet igjen. Når jeg våknet igjen satt en konkurrent utenfor teltet og lurte på hva som var galt med de to hønene som lå på ryggen å sprellet… Siste dagsetappe er bare på tolv kilometer, så det var mange som hadde et ønske om å bli ferdig. Ikke ble det noe bedre da arrangørene valgte å ha en fest med øl og grillmat rett ved deltagernes teltplass.
Denne dagen byttet vi og delte restene av mat med hverandre for å få litt variasjon. Vi fikk også kjøpt litt gryte med potet og ris, det var godt. Jeg fortalte indianerne som laget maten at jeg var vegetarianer og lurte derfor på om det var kylling i gryten. Nei, svarte indianerne til glede for meg. Gryta var tynn, men risen smakte veldig godt. En annen deltager spurte etter måltidet litt forundret om ”er ikke du vegetarianer”. Jo, men det var ikke kylling i gryta, svarte jeg med et fornøyd smil. Da svarte han med å si: Det stemmer at det ikke er kylling, det er marsvin.

 

 

 

STAGE 6


Før starten på siste etappe fikk jeg vite at nærmeste konkurrent var bare fire minutt foran meg. Jeg ville da prøve å klatre en plass lenger opp på listen og allierte meg med en franskmann (Alexandre Lucas) i teltet. Vi løp bak lederen av løpet og jeg trakk i første kilometerne som var oppoverbakke og når jeg var tømt hang jeg på Alexandre resterende. Jeg ble angrepet av villhunder to ganger på denne distansen, men kom i mål med et stort smil. Etter målgang fikk vi frukt, brus og litt mat. Vi fikk også utdelt vår dropbag med varme klær. Jeg fant frem noen dollar og betalte for å få dusje hjemme hos noen i landsbyen før vi satt oss i busser for å bli kjørt seks timer igjennom Amazonasjungelen og tilbake til Quito. Denne kjøreturen var trolig det farligste jeg gjorde på hele turen. I tillegg var aircondition satt på fult, vinduene var lukket opp og der satt vi i dårlig bekledning, avmagret og svette kropper. Jeg pådro meg forkjølelse som ble til halsbetennelse på flyturen hjem. Senere på hotellet ble det avholdt premiefest med god mat og drikke. Jeg ble tildelt den ærefulle invitasjon til 4deserts løp ”the last desert” i Antartis .Dagen før avreise benyttet jeg som turist og besøkte blant annet ”Ecuador, Quito, Half of the world” som er museum m.m. og som befinner seg rundt ekvatorlinjen.

 

Frister dette?

 

Drømmer du om et løp som dette, er det bare å si ifra. Jeg deler gjerne av min erfaring og hjelper deg på vei. Er du i stand til å gå seks dager i den norske fjellheimen, vil du kunne klare å fullføre løpene i 4deserts. Budsjettet for et løp som dette er på ca. 40.000. Frode har egen blogg og kan kontaktes her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om Frodes erfaringer og Ultraløp på Exploring The Limits!



Tags:
| Kommentarer [0]

Kommentarer

  •  


  •