DRØMMEFØRE |Trygg ferdsel i fjellet

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og gir kun en grunnleggende oversikt. Vi anbefaler alle å oppsøke informasjon ved å gå på kurs og foredrag. Benytt deg av varsom.no sin nettside, sjekk vær og føre, og planlegg ruta i henhold til omgivelser og kompetanse.  

 

 

 

 Snødekte, uberørte topper. Eventyrlige skoger med silkemyk snø. Linjer som utfordrer. Et eldorado for barnslige voksne og oppskriften på tilstedeværelse og lykke. Men hvordan lykkes i fjellet som både gir og tar? 

 

Foto: Line Skis

Å holde hodet kaldt og et sylskarpt fokus kan være forskjellen på om det blir siste eller en av mange turer. Å være så drillet på hva man skal se, føle og høre etter at alt skjer automatisk. Ikke tro at man kun kan lene seg på andres kompetanse. Ikke anta at med en dyr snøskredsekk, nyeste skredsøker på markedet og en søkestang slengt oppi sekken er en garanti. Å selv ha kunnskap til å unngå farlige situasjoner er essensielt, i tillegg til nevnt utstyr. Flaks er ikke en variabel som er i din favør på fjellet. Eventyrene blir alltid bedre med oppdatert og utvidet kompetanse under hjelmen, her er noen av våre grunnleggende tips for trygg ferdsel i fjellet. 

 

Først og fremst - hva er et skred?

 

Skred defineres gjerne som en gravitasjonsbetinget masseforflytting av en stor masse, være seg snø, jord eller stein. Samtidig skilles det mellom ulike typer skred. I denne artikkelen vil vi ha mest fokus på følgende:

 

  • Løssnøskred
    Ofte løs eller våt snø i bratte sider, og har gjerne en pæreformet fasong nedover fjellsiden. Disse omtales sjeldent som store i omfang.

 

  • Flakskred
    Når snøen blir svært hard og pakket, ofte sett i lesider, kan snøen løsne opp i store flak på en hel fjellside. Deretter brytes den opp i mindre blokker som fortsetter ned fjellet. Dette er ​gjerne den alvorligste typen skred. Lesider er, som nevnt, særlig utsatt. En leside ligger i le for vinden, og vil dermed samle opp store mengder snø. Snøen i en leside er slipt, knust og pakket tett sammen. På grunn av denne kompresjonen har snø som dekker en slik fjellside en tendens til å løsne i store flak, og utløse flakskred. Som regel er områder med en helling mellom 30 og 50 grader særlig utsatt, men i enkelte situasjoner vil også fjellsider med en 20 graders helling være i risikosonen. 

 

 

 

Hvordan gå frem for å planlegge en trygg tur?

 

  • Turen bør starte på varsom.no
    Her kan du legge en turplan i henhold til skredvarsel. 

  • Ikke overvurder egne eller andres kunnskaper og ferdigheter.
    Planlegg derfor turen etter dine ferdigheter, og føler du deg usikker så kan det være greit å legge om ruta.

  • Hold deg oppdatert.
    Meld deg på skredkurs, søk informasjon, tren på kameratredning, vit hvordan skredsøkeren din fungerer. 

  • Ha riktig utstyr i sekken og på kropp.
    Du bør alltid ha med deg skredsøker, spade og søkestang. Skredsøkere må i tillegg testes jevnlig, slik at du vet at den fungerer.

  • Vær oppmerksom på vær og føre.
    Se rundt deg og lytt etter farer. Ikke la det overdøve turen din, men ha faresignalene i bakhodet. Det er ingen skam å måtte snu 100 meter før toppen, eller å legge om ruta. Turen er målet, ikke toppen.

 

 

Ofte kan det lønne seg å følge ryggen på vei opp, disse er gjerne avblåst og et trygt sted å ferdes. Ulykker skjer også i bekkedaler, og dersom man belaster flaket i lesiden kan man utløse dette og få det over seg. Gå derfor på flata, selv om det kan være trått føre. Husk at vinden ofte kan skifte retning, og da får man nye lesider. Tar vinden seg opp så vil også skredfaren øke, da den ofte medfører større snømengder. Væromslag til mildere vær gir større rasfare, og lengre kuldeperioder gir løsere snø ved bunnen av bakkene. Hører du drønn og merker et dropp i snøen skal du være ekstra obs på omgivelsene.

 

 

Omgivelser og terreng, hva skal jeg se etter?

 

En tommelfingerregel er at skred kan forekomme i alle terreng hvor det er snø og over 30 graders helling. Sunnmørsalper eller utenfor de preparerte løypene i Hemsedal. Derfor bør du alltid ha en viss kunnskap til terrenget, ha planlagt ruta og vite hvor bratt det er.  Lær også hvor løsneområde og utløpssone er. 

 

 

Det vil dermed alltid være fare å bli tatt av skred dersom du befinner deg i utløpsområdet, selv om du selv ikke har løst ut skredet. 

 

Et skredterreng er i utgangspunktet enkelt å gjenkjenne når du vet hva du ser etter. Vet du bratthet både fysisk tilstede og oppgitt i kart, så er du godt rustet. Er du usikker holder du deg på flat mark. 

 

Illustrasjon: NVE

 

Faretegn du skal se og lytte etter:

 

  • Ferske skred.
    Naturlig utløst eller av andre som ferdes i fjellet. Vurder nøye hvor du skal gå, eller hold deg unna området og legg om ruta.

  • Drønn i snøen.
    Snøen består av flere lag som kollapser. Vær forsiktig, og gjør en vurdering på ruta.

  • Sprekker i snøen.
    Flak i det øverste snølaget har begynt å sprekke opp, og det er stor risiko for flakskred. 

  • Mer enn 30 cm nysnø i løpet av et døgn.
    Sannsynligheten for naturlige og menneskelige utløste skred øker da den ferske, tunge snøen vil gi en tilegglast på svake lag i snøen. 

  • Væromslag.
    Gjelder når temperaturen øker med 5 grader eller mer i løpet av 3 timer. De øverste snølagene varmes fortere opp, som resulterer i ulikhet i sigehastighet i lagene som igjen gir økt spenning i snølagene. 

  • Svært fuktig snø.
    Snøen blir tyngre, og bindingene mellom lagene blir svakere. Farligere i finkornet nysnø enn i grovkornet snø, da nysnøen drenerer dårligere og blir svært topptung.

  • Fokksnø.
    Mye vind får med seg mye snø, og snøen ender gjerne opp i lesider. Belastningen på snødekket øker, og kan gi flakskred med stort omfang. Snøen er tørr, og i overgangen mellom hard og myk snø. Myk snø er lettere å belaste slik at svake lag utløser skred.

 

Du blir tatt av skred, hva nå?

 

Først og fremst, ha alltid søker, spade og søkestang med deg på tur. Vær sikker på at utstyret ditt fungerer ved å kjøre en kameratsjekk før dere legger i vei. 

 

Blir du tatt av skred bør du forsøke å bli kvitt ski, spade og sekk (med mindre du har airbag). Røde Kors anbefaler videre at du prøver å svømme på overflaten. Blir du begravd bør du krølle deg sammen og dekke til nese og munn.

 

Ser du at noen blir tatt skal du straks merke deg området vedkommende ble tatt, for å så forsikre deg om at ingen nye skred kan utløses. Start deretter et overflatesøk. Forsøk å registrer effekter, hvis noen, fra vedkommende. Finner du noe så betyr det gjerne at personen ligger lengre opp i terrenget. Bruk søkestangen eller skistaven til å gjøre hyppige stikk i snøen. Er dere flere i turfølget bør varsling prioriteres straks. Er du alene skal du søke før du varsler. De første 15 minuttene er viktige, og sjansen for å finne overlevende er størst i denne perioden. 

 

 

 God tur, og bruk hodet!

 

 

 

 

 

 

Kilder:

 

http://rodekors.net/documents/skredvett.html

 

http://www.varsom.no

 

https://norskluftambulanse.no/redningsmannens-skredtips/



 

 



Tags:
| Kommentarer [0]

Kommentarer

  •  


  •