FRODE LEIN|50 MIL I 50 MINUS

Frode Lein har løpt og konkurrert over de store fjellkjedene i verden, gjennom de farligste ørkenene, isen på Grønland og i det dype junglene. Merittlisten er lang, men noe manglet. I søken etter en utfordring få orker å strekke seg etter, oppsøkte Lein den kaldeste konkurransen som er å oppspore: Yukon Arctic Ultra. I år skulle ekstremløpet vise seg å bli historiens kaldeste versjon av det 15 år gamle løpet. Av de 50 som sto ved startstreken var det kun 5 som gikk inn til mål. Frode Lein var en av de. 

 OBS INNEHOLDER GRAFISKE BILDER

 

 

Foto: Joe Bishop

 

Yukon Arctic Ultra er et nonstop ultraløp som strekker seg fra Whitehorse til Dawson i Canada, og man kan selv velge om man ønsker å gjennomføre løpet på ski, fatbike eller til fots.. Denne strekningen utgjør 483 kilometer med isolasjon i et av verdens mest ugjestmilde klimaer, med temperaturer ned til 50 blå. Til tross for at løypen er merket gir dette ingen sikkerhet. Værforholdene gjør det ofte vanskelig å identifisere hvor den går, og din egen kunnskap kan være forskjellen mellom liv og død. En konstant kamp om lyset, akkompagnert av ulende ulver og mangel på søvn gjør de 10-18 timene mellom hvert kontrollpunkt utfordrende for selv de mest rutinerte utøvere.

 

 "Arrangør hadde i forkant av løpet fortalt oss at vi i ulykkestilfelle måtte kunne klare oss selv gjennom natten og påfølgende dag dersom en ulykke skulle skje underveis"

 

Foto: HER

 

 

Nordmannen og dansken på tur 

 

Lein valgte å løpe med en pulk på 24 kg som inneholdt full oppakning inkludert mat, sovepose, telt, bensin og primus. Da han sto på startstreken hadde han aldri dratt pulk før, foruten en halvtime med tilpasning kvelden før. Sammen med Asbjørn Bruun, en dansk deltager, hadde de kommet til enighet om å holde følge, til tross for den litt uventede kombinasjonen av dansken på ski og nordmannen til fots. 

 

- Vi skulle se til hverandre den natten, men endte opp med å holde sammen hele løpet. Jeg hadde kontroll på løpsbiten, alt det innebærer med riktig tempo, elektrolytter, væske- og energiinntak. Asbjørn med lang militærtjeneste nord i Grønland var helt sjef når vi skule slå leir og hadde full kontroll på telt og primus, forteller Lein. 

 

Vindvottan på!

 

Naturmessig sett kan man se mange likhetstrekk mellom Yukon og Norge, med store innsjøer, elver og skog. Men kulden er det få som kan forberede seg på. Med temperaturer mellom -45 til -54 er det som å være tilbake på rekrutten med sersjantens stadige påminnelse om ​vindvottan på! Og nåde de som dristet seg til et sekund med bare hender. 

 

- Det var så kaldt at vi ikke følte kulden komme, før det var for sent. Man ble bare blå. Vi måtte mestre alt med vottene på, slå opp telt, fyre med primus, og spise mat. Ikke under noen omstendigheter kunne vi ta de av. 

 

Det skulle vise seg at kulden bydde på dramatiske utfordringer, og at mange av Yukon Ultra Races deltakere ikke hadde tilstrekkelig kompetanse om kuldemestring. 

 

- Allerede det første døgnet ble 20 personer evakuert. Jeg har aldri sett så mange forfrysninger, og det var flere av deltakerne som jeg mener aldri skulle ha fått startet. Arrangøren som kommer fra Tyskland hadde på forhånd fraskrevet seg sikkerhetsansvaret for deltagerne, og tok godt betalt fra deltagere som måtte evakueres ($150). 

 

 

- Det var trist å se konkurrenter som ikke forsto konsekvensene av sine handlinger, og en nonchalant arrangør i denne ekstreme kulden. Flere av frostskadene vil føre til amputasjon. Deltagerne hadde bakgrunn som marinejegere og spesialsoldater, og sånn sett var det godt trente. Men den ekstreme kulden var de ikke forberedt på. Kompetansen om utstyr, bekledning og arktisk klima var lav. I tillegg straffet arrangøren deltagere som mottok hjelp fra en annen deltager med tidsstraff. Det er ikke normalt å skremme deltagere fra å hjelpe hverandre, og det oser dårlig sportsånd, forteller Lein. 

 

Samtidig var det også lagt opp til et valgfritt kurs som gikk over seks timer, "Safety Training". I bytte mot $90 kunne du her tilegne deg kunnskaper om hvordan fyre en primus. 

 

- I samtaler jeg hadde med deltagere kom det frem at enkelte mente at de var godt forberedt på kulde da de var vant med skiturer i alpene, mens andre hadde hatt kuldetrening i kjølerom. Det var også deltagere som aldri hadde sett en primus, og heller ikke slått opp et telt eller bivuakk. 

 

 

Savnet i Canadas villmark

 

En morgen forårsaket 53 kuldegrader til et opphold i løpet. Da elektronikken og snøscooterne ikke ville starte på grunn av kulden, ble flere av løperne holdt igjen på kontrollpunktene. Dette førte til at de igjen fikk kortere tid på å nå de kommende kontrollpunktene. Lein og Bruun befant seg på dette tidspunktet ved Carmacks, snaue 300 kilometer og 6 dager fra start. 

 

- Vi innså at den helsemessige risikoen var for høy til at vi skulle fortsette med en tyve timers økt for å nå tidskravet hos de påfølgende to kontrollpunkt. Det var da to løpere og en dame på ski foran oss. Da vi fortsatte dagen etter fikk vi beskjed om at en av disse var meldt savnet. Først tolv og en halv time etter at bekymringsmeldingen ble sendt inn til arrangør ble den aktuelle deltageren evakuert med svært alvorlige frostskader. 

 

Arrangørene valgte senere den dagen å stoppe løpet før den opprinnelige avstanden var fullført, noe som ga Asbjørn Bruun en andreplass av de på ski, og Frode Lein en tredjeplass av de til fots. 

 

Foto: Frode Lein 

 

 

Fordi jeg kan

 

Hva som er driven bak en mentalitet som velger å nesten impulsivt melde seg på et slik løp kan virke tilnærmet uoppnåelig å forstå for mannen i gata. Da Lein 6. januar 2018, knapt en måned før løpet, bestemte seg for å delta var det fordi han anså løpet som det ultimate eventyret. 

 

- Jeg tror det er bra for folk å glemme alt med Facebook, sosiale medier og TV. Bare å gå back to basics. Samtidig er det også fascinerende å se mennesker på sitt mest elementære. De første to dagene i løp som dette forsøker deltagere å opptre høflig, eller fremstille seg selv som noen andre enn hvem de er. Men etter et par dager klarer de ikke å skjule sitt sanne jeg, og akkurat det synes jeg er ganske kult, sier Lein. 

 

Men det er ikke bare denne nysgjerrigheten på menneskets sinn som driver hakadølingen til slike løp.

 

- Jeg gjør det fordi jeg kan. Når man fullfører slike løp sitter man igjen med en mestringsfølelse. Det å kunne overvinne alle elementene naturen har å by på, og samtidig nyte naturkreftene og eventyret man er med på, er det som tiltrekker meg. I Yukon hørte jeg ulven ule på natten og den siste dagen fikk jeg også sett en. Naturen er helt fantastisk. I tillegg får man noe å se frem til, en pause fra hverdagen. Jeg oppfordrer alle til å utforske sine grenser. 

 

 

 



Tags: frodelein, yukonarcticultra,
| Kommentarer [1]

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Skeptikker, 29.05.2018 12:50:33
Mye faktafeil og oppblåste påstander i artikkelen gitt...