Hjemme i et ukjent land - The Rolling Moans i Iran

29. januar 2017 startet Truls Hestengen og sportslagerets egen Jostein Hult på eventyret Oslo-Beijing på sykkel. De kaller seg The Rolling Moans. Her kan du lese om deres erfaringer fra turen gjennom Iran. Følg også The Rolling Moans på Facebook.

 

Før vi startet turen spurte folk oss om det ikke var en del farlige områder vi skulle passere på turen. Spesielt Iran og Midtøsten ble nevnt. Det samme gjentok seg også på vei gjennom Europa og Tyrkia. Under en veldig hyggelig middag hos en herlig bulgarsk familie i Plovdiv kunne de ikke fatte at vi hadde lyst til å dra til Iran. Selv ville de aldri turt å dra dit. I Tyrkia blir vi anbefalt å fly over Iran, det er ikke trygt. På grensa rister den tyrkiske grensevakta på hodet og utbryter «crazy country» når vi spør om hva han mener om Iran.

Alle disse meningene gjorde selvsagt inntrykk på oss også. Har vi tenkt godt nok igjennom hva vi legger ut på? Burde vi lest oss enda bedre opp på sikkerhetssituasjonen? Vil folk være vennlige mot vestlige turister? Allikevel følte vi oss rimelig sikre på at Iran kom til å bli et land vi kom til å huske som en positiv opplevelse. På nettet hadde vi sjekke ut både UD’s reisetips og lignende sider hos de britiske myndighetene. Bare grenseområdene mot Irak og Afghanistan var områder som man burde holde seg utenom. I tillegg hadde vi lest mange reisebrev og kommentarer i forum fra folk som hadde syklet gjennom Iran tidligere. De var alle av den oppfatning at landet tilbød en gjestfrihet  man skal lete lenger etter for å matche. Mange hadde også Iran som sitt favorittland å sykkelferiere i.

Det tok ikke lang tid før vi selv fikk kjenne denne åpenheten på kroppen. Allerede første dag ble vi vartet opp av tre forskjellige familier mens vi satt og spiste våre simple brødskiver til lunsj. Det var fredag, eller «Jomah», ukas fridag i Iran, og mange familier hadde benyttet dagen til å ha piknik i det fine været. De kom med grillspyd, boller med ris og brød, og vi kunne nesten ikke fatte hva som skjedde. Perplekse ble vi sittende å spise maten i stillhet mens vi begge prøvde å ta inn over oss hva vi hadde gjort for å fortjene det.

Etter nær 4 uker i Iran, og mange lignende opplevelser begynner vi å forstå litt av den Iranske kulturen. For dem er vi ikke turister, men gjester i deres land. Og det er nettopp her den store forskjellen ligger. Selv om vi er ukjente for dem, føler mange en trang til å vise Iran fra sin beste side, og de vil gjøre alt som står i deres makt for å oppnå dette. De vil så veldig gjerne hjelpe, og at du skal ha en fin opplevelse i landet deres. Før vi kom til Iran hadde jeg aldri opplevd noen si: «Takk for at jeg fikk hjelpe deg», og jeg tror jeg kommer til å huske den setningen resten av livet.  

 

Tekst: Truls Hestengen

 

 

 

 

 



Tags: rollingmoans, sykkelekspedisjon, iran, sykkeltur,
| Kommentarer [0]

Kommentarer

  •  


  •