LINDESNES - NORDKAPP PÅ RULLESKI, SOLO!

Austrinus 2021

 

Råtassen Ståle Samuelsen (61) fornekter seg ikke. Han har tidligere syklet Nordkapp - Lindesnes med to Stovnerkamerater, men denne gangen snur han opp ned på rekkefølgen og bytter sykkelen med rulleski. Norge på langs fra sør til nord på rulleski - og denne gangen må han ta all vinden selv, han kjører solo!

 

Her kan dere følge hans reise gjennom 30 dager og plukke opp nyttige tips og inspirasjon fra en skikkelig hardhaus. 

 

 

 

 

 

 

Vi er framme! Tiden ble 21 døgn, 1 time, 12 minutter.

 

 

Dag 22 lørdag 19. juni. Finale!

 

I bukta 3-4 km. nord for Repvåg både regner og blåser det tidlig på morran. Freddy tar det obligatoriske startbildet, og siste etappe er i gang. Området er både vilt og vakkert. Og vill er også vinden i dag. E69 bukter seg ut og inn langs fjorden. Det betyr motvind og medvind stadig vekk. Men i dag har jeg god tid, distansen som skal tilbakelegges er ikke stort mer enn halvparten av det vanlige. Etter Honningsvåg starter stigningene. Veldig kupert de siste 30 km. fram til Nordkapp. Jeg har gått mange skiturer, men aldri i sånn vind! Veien går i sikksakk, landskapet skråner ned mot øst, og vinden kommer fra vest. Det fører til medvind i nedoverbakker, og motvind oppover igjen. Både ned og opp blir det krevende, da medvinden nedover gir meg stor fart. Litt for stor enkelte ganger. I motvinden oppover blir det å gå som Nansen – godt foroverlent, og kun skyve bena fram, ikke løfte.

Freddy følger meg tett i dag. Skibytte med bare noen hundre meters mellomrom enkelte ganger. Litt synd med den grauttjukke tåka. Har vært på Nordkapp to ganger før, og været var tilsvarende begge ganger, så har ikke sett så mye av stedet. En liten åpning i tåka, og kuppelen synes! Framme gitt! Et av mitt livs største eventyr er slutt.

Å ta obligatoriske bilder ved den store stålglobusen ble vanskelig, da vi hadde problemer med å stå på beina i vinden.

Tankene strømmer på. I tre uker har både Freddy og jeg befunnet oss i et parallelt univers, i en boble. Vi har kun tenkt og snakket, diskutert og akkedert – utelukkende om turen. Selv Freddy, den avishungrige mannen, har kun titta på noen overskrifter tidvis. Men det har nok også vært en viktig suksessfaktor. Ikke noe har blitt overlatt til tilfeldighetene. Jeg må enda en gang understreke Freddys innsats. Uten hans voldsomme engasjement og ikke minst omsorg for meg, hadde denne turen tatt mange flere dager, og antagelig hadde det også skjedd noen uhell på grunn av feilvurderinger med skivalg etc.

Fra vi startet på Lindesnes til målgang Nordkapp gikk det 505 timer og 12 minutter. Det blir 21 døgn, 1 time, 12 minutter.

Rulleskiene har rullet 248 mil eksakt.
Bilen har kjørt 413 mil fra Lindesnes, mye på grunn av stopp og startpunkt noen mil fra overnattingsstedet, men også Freddy som har snudd og kjørt tilbake et utall ganger.
Mange tuneller har jeg gått gjennom, og mange på siden av. Men det var tvingende nødvendig å sitte på noen ganger, da det ikke var noe annet alternativ, og til sammen har jeg sittet 2,9 mil i bilen.
Den totale distansen på turen med ruta vi har valgt blir altså 250,9 mil.
Antall høydemeter ble 21520.
Pulsklokka viser et forbruk på 93.000 Kcal.
Gjennomsnittlig døgnetappe ble 11,8 mil.

Til slutt må jeg takke alle som har fulgt med, både her og på Facebook.
En helt spesiell takk til Freddy!
Hele sportslager-gjengen, men spesielt Stein Arne, BIE og Trond.
Og må ikke glemme min samboer Elisabeth, som i over 40 år har levet med mine sprell. Tror (dessverre?) ikke dette er det siste!

Og helt til slutt: Distansen Norge på langs er klassisk. Den har blitt syklet og gått utallige ganger. Det er ikke så mange som har gått den på rulleski.
Lyst til å prøve? Kontakt meg gjerne!

 

 

 

 

 

 

 

Dag 21 fredag 18. juni

 

Beslutningen var tatt, det skulle bli en lang dag! Og da må man stå opp om morran. I bakkene opp til Sennalandet, 19 km. nord for Alta, var jeg enda en gang i farta, denne gang klokka 06.22. Første delmål var Skaidi, etter 67 km. Her ble det en burgerlunsj, og hyggelig møte med Åse og Reidar fra Hammerfest. Oppholdsvær og lite vind på formiddagen. Ved tettstedet Olderfjord slutter E6, og videre opp mot Nordkapp heter nå veien E69. Veien går nesten rett nordover, med kysten på høyre side, og vilt landskap på venstre. De siste 5 milene  ble litt tøffe i motvinden her. Godt fornøyd med 13,6 mil, og mer enn 9 timer nettotid.

Merkelig hvor mange tanker som farer gjennom hodet i løpet av en dag. På forhånd hadde jeg laget spilleliste med musikk, og går jo med propper i øra hele dagen, så fin musikk er bare et klikk unna. Men nei, har ikke følt behov for det. Å gå på ski, med tyngdeoverføring fra høyre til venstre, venstre til høyre, det har lett for å skape en helt egen ro. Bare positive tanker, og det merkeligste av alt – tida går så fort!

Nå gjenstår 6-7 mil i morgen. Skjønner at det kan bli drøye mil, da det er meldt regn og kraftig vind! Bruker kvelden til å psyke meg opp!

 


 

Dag 20 torsdag 17.juni

 

Sol hele formiddagen, og lettskyet på ettermiddagen! En hel dag uten regn igjen gjorde godt. Ved 11-tiden ble det en matpause med glimrende utsikt. Og da kom tanken: Klarer vi å nå Nordkapp lørdag? Så gårsdagens plan ble umiddelbart forandret. I stedet for de planlagte 10 mil inn til Alta, ble det nesten 13 mil denne dagen også. Avsluttet midt i de bratte bakkene opp til Sennalandet.

Fredag og lørdag blir da nødvendigvis to tøffe avslutningsdager. Været er ikke helt på vår side, særlig lørdag med 10-16 m/s fra vest kan bli drøy, da de siste milene fra Honningsvåg går nordvest.

Men nå er beslutningen tatt. Hotellet vårt I Alta har lovet å ha frokost klar fra 05.00!

 

 

 

 

 

Dag 19 onsdag 16. juni

 

Dagen startet med ferge 07.20 fra Lyngseidet, over til Olderdalen. Været like ustabilt, så det ble regntøy for det meste. Dagens utfordring var Kvænangsfjellet. Været ble ikke så ille som fryktet heldigvis, men noen snøfjoner i lufta på det høyeste. Det er merkbart færre biler nå. Kan gå 5-10 minutter mellom hver bil på E6. Begynner å kjenne på følelsen av å nærme seg slutten på turen. Vi har regna og dividert litt, og kommet fram til at hvis det blir drøyt 10 mil på de neste tre etappene, så blir det en kort etappe som den siste på søndag. Så i dag ble det til at jeg stoppet opp på nøyaktig 10 mil. Deretter en kjøretur på 20 km. til Arctic camp hvor vi overnatter på campinghytte. Upåklagelig utsikt fra hytta der.

Det har aldri på turen vært tema å bryte, det meste har gått etter planen. Men nå har vi kommet i et modus hvor det å bryte nærmest er en katastrofe. Det er selvfølgelig fordi vi er så nær målet. Derfor går det ekstra sakte i nedoverbakkene, kikker enda mer etter hull og sprekker i asfalten, og tar det generelt roligere. Før turen startet hadde jeg en idé om at det kunne være mulig å gå ti mil hver dag, men veldig usikker. Nå har det blitt sånn at «det er bare ti mil igjen å gå hver dag de siste dagene». Dette er jo bare enda et eksempel på hvor mye det mentale betyr på en så lang tur.

I morgen er det faktisk meldt opphold hele dagen. Jeg er sjokkert!

 


 

 


 

Dag 18. Tirsdag 15.juni.

 

 

I området vi nå befinner oss, er det tydeligvis veldig trendy med svært omskiftelig vær. Det blåser litt fra alle kanter, regn og sol om hverandre. Men en ting er stabilt, og det er temperaturen. 7 grader døgnet rundt. Mulig vi får et unntak i morgen, da er det meldt 1 grad og sludd over Kvænangsfjellet.
I dag ble det en drøy etappe på 13,7 mil. Nettotid 8.34. Da kunne vi avslutte på overnattingsstedet i Lyngseidet.
Må kunne si at rutinene våre sitter nå. Etter som tiden går på en tur som denne, er det en del som ikke må sies lenger. Begge to vet akkurat hva som må gjøres. Vanligvis er rulleskiene på før 8, men noen ganger litt senere. Etter ca. 25 km. er det en kort mellomstopp med litt energipåfyll, og så kommer dagens første hovedstopp etter 35-40 km. Da har Freddy rigga til litt mat i bilen. Ny mellomstopp på ca. 60 km, så ny hovedstopp ved ca. 80 km. Jeg bare går, Freddy jobber på ipaden for å sjekke ut veivalg og profil, og han kjører fram og tilbake for å kontrollere asfaltkvalitet og hvor bratte bakkene er. Særlig i utforkjøringene er asfalten avgjørende. Å kjøre fort utfor med de raskeste skiene, som ikke har gummihjul, men plast, er direkte farlig.
Jeg har passert 200 mil på rulleskiene, men Freddy har nå langt over 300 mil i bilen siden Lindesnes. Sier litt om jobben han gjør.

Så langt nord som vi er nå, er det litt avstand mellom overnattingsstedene, og mange er fremdeles stengt. I området mellom Olderdalen og Alta har alle med den minste lille løe blitt ringt opp av Freddy, så dette løser seg!




Dag 17, mandag 14.juni

 

Når har vi virkelig kommet til Nord-Norge altså! Det er bratt, og det er rått! Ikke kjedelig et sekund, noe nytt rundt hver sving. Dagen startet 25 km. syd for Narvik, og fulgte morgenrushet på E6 inn til byen. Det var ca. 1 bil i minuttet, så grei rushordning. Moro å kjøre over den nye Hålogalandsbrua nord for byen, har jo sykla nedover der to ganger før, både i 2016 og 2018, og da ble det et par mil ekstra rundt fjorden.
Terrenget etter Bjerkvik bør døpes om til Monsterbakkeland etter mitt skjønn. Det ble 1190 høydemeter i dag, og det aller meste kom i løpet av 3-4 mil. Men etter friske utforkjøringer, for det meste på 4er hjul, flatet landskapet ut, og det ble et par mil på ny asfalt i svakt hellende terreng. En rulleskikjørers drøm! Nesten ikke nedbør, så alt i alt en meget slitsom og bra dag på jobben.

Bildet viser hvordan vi inntar en bedre lunsj underveis.

Det første mange spør seg når de hører om rulleski Norge på langs er at dette må da være farlig? Joda, det er en risiko, men jeg er usikker på om det gå langs E6 med trailere suse forbi er det farligste. Det jeg har opplevet av nesten-situasjoner er gjerne i villastrøk, med utkjøringer som krysser gangvei etc. Ute på E6 er det som tidligere nevnt ganske lenge mellom hver bil. De høres veldig godt, så jeg får vanligvis god tid til å enten sette meg ned på autovernet, eller bare stoppe opp, og så gå godt ut til siden når det største bilene passerer. Men det er små hjul på rulleski, så det er ikke store steinen som skal til for å låse hjulet. Har kun hatt ett fall i liten fart på turen. Det skjedde på våt asfalt, og det ble ikke så mye som et skrubbsår. Må innrømme at det å gå på rulleski på våt asfalt har jeg gjort for lite på forhånd. Det er ganske krevende, og krever erfaring. Men det har jeg allerede fått nå!

Det ble 11,3 mil i dag.
Nettotid: 8 timer 11 minutter
Bruttotid: 9 timer 48 minutter.
Snittfart: 13,8 km/t.

 

 



Dag 15 lørdag 12. juni, og dag 16 søndag 13. jun

 

Lørdagen startet med regn og motvind i skikkelig storkupert terreng. Utover dagen sluttet det å regne, og det ble medvind også. Ganske typisk for denne turen det. Både medvind og motvind på samme dag, men det har vært mer medvind totalt, så skal ikke klage. Dagen ble hard, voldsomme bakker opp, og like voldsomme ned. Nedoverbakkene er så lange og bratte at det må bremses hele tiden, så de bidrar ikke noe særlig til høyere gjennomsnittsfart, det ble også en del tusling ved siden av veien der det var som brattest. Måtte sitte i bilen gjennom de verste tunellene i dag. Med vått veidekke i bratt tunell lager jeg kø når jeg står og «bremseskrever». En veldig hektisk dag for Freddy, utallige rulleskiskift, og han kjørte vel så godt som alle 17tunellene fram og til bake to ganger for å kontrollere forholdene. Det ble 10,3 mil med netto snittfart 12,3 km/t, en meget lang dag.
Ny høydemeterrekord igjen, 1410 meter.
Søndag:
Avgang fra Innhavet hotell kl. 07.20. Veldig fornøyd med å klare 10,2 mil, da Jeg har opplevd mange værtyper i dag. Det har vært duskregn, silregn, høljregn og styrtregn, og ikke noe annet.
Selve regnværet er ikke så veldig problematisk, men asfalten blir glatt, piggene på stavene biter ikke, det går ikke an å bremse etc. For å klare nedoverbakker litt bedre, gikk jeg over til klassisk-ski i dag. Har jo nesten bare gått fristil fram til nå. Avsluttet et par mil syd for Narvik.

Men hvordan oppsto navnet Austrinus? 
Det hele startet sommeren 2001. Da foretok Sverre Hollie og jeg en kajakkekspedisjon i Disko-bukta på Grønland. En dag gikk vi opp på en topp ved dagens leier, og vi kunne se innover innlandsisen. Da dukket ideen om en rask  kryssing av Grønland opp. Våren 2003 ble det en realitet. Vi ønsket oss gode vinder, som kunne fylle skiseilene våre. Den typen vind heterNeqqajaq. Derfor  ble ekspedisjonsnavnet «Neqqajaq 2003».
I Desember 2005 ble det en sydpolekspedisjon på oss. Da trengte vi katabatiske vinder, som var gunstige for kitene vi da benyttet. Navnet ble Katabatic 2005.
Og da har den våkne leser tatt poenget: Austrinus er sønnavind på latin.

 

 

 

 

 

DAG 14. FREDAG 11. JUNI

 

I dag bar det over Saltfjellet! Veldig flott med høye fjell drapert med snø på toppene. Fin medvind på formiddagen, men sur motvind på eftan. Veien opp til fjellet var ny og bred. Veien ned på nordsiden kan vel kalles en rulleskikjørers skrekk. Smalt og svingete, kombinert med regnvåt asfalt og bratte nedkjøringer satte både Freddy og meg på prøve. Men ingen dramatikk oppsto, her handler det om å ta det med ro. Etter 11,8 mil, ca. en mil nord for Rognan, var det av med rulleski for siste gang i dag.

I dag må vi snakke litt om energi. Det er jo bokstavelig talt i vinden for tiden. Men den energien jeg er mest opptatt av nå, er den jeg putter i munnen. Jeg har et ekstremt døgnforbruk, og må ha et tilsvarende inntak for å klare å fullføre. På de timene jeg er underveis bruker jeg vanligvis 4500-5000 kcal. Hva må til for å kompensere dette? Når det gjelder frokost og middag på hotellene vi ligger på, så er det vanlig norsk, variert kost som gjelder, men mye!
Mens jeg går må jeg ha kraftigere saker. Det betyr sportsdrikke, gel, energibarer. Jeg stapper i meg alt jeg klarer å få inn. Men det er viktig å finne noe som smaker bra, er variert, og som magen tåler.
Etter et tips fra gutta på Sportslageret prøvde jeg artiklene fra Fuel Of Norway i vinter, og det funka for meg! Da ble det å fylle opp bilen med alt de kunne skaffe. Nå har jeg i 2 uker proppa i meg enorme mengder av FON-produktene, det smaker godt, og jeg har ikke hatt noe trøbbel med mage, sure oppstøt eller annet. Da blir det sånn på resten av turen også.
Og når det gjelder resten av turen: Vi har drøyt 100 mil igjen, begynner å få en god følelse på at dette skal gå veien!

 

 

 

 

 

Dag 13. Torsdag 10.juni.

 

Hotellet vi bodde på i Mosjøen i dag, hadde nesten utelukkende anleggsarbeidere som gjester. Da serveres frokost tidlig, og det ble ny pers hva starttid angår. I gang klokka 06.45!

Flat løype og mye bra asfalt de første milene. Etter drøye 8 mil dukket Mo i Rana opp, og her ble det en durabelig bensinstasjonlønsj.  Terrenget skifter karakter, og voldsomt lange bakker måtte etter hver forseres. Etter en ny lang dag, ble det avslutning ca. 40. km. nord for Mo I Rana. Ny rekord i antall høydemeter også.

I dag må jeg nevne følgebilsjåfør Freddy. Stort sett har jeg brukt jeg-form når disse rapportene skrives. Det riktige er å bruke vi. Vi er nemlig i høyeste grad et team. Hvis du tror at det å kjøre følgebil på en tur som dette er enkelt og avslappende, ja da må du tro om igjen. Freddy er glad i å lese aviser, men det har vært dager han ikke har fått lest så mye som en side. Det er særlig dette med veivalg som er krevende, men også det å kjøre foran for å vurdere hellingen på nedoverbakker, og asfaltkvalitet. Hele tiden snu, kjøre tilbake, legge ut riktig type rulleski, ordne mat. Freddy er den optimale følgesvenn, og det hadde blitt mye tullball med feil person i bilen. Litt morsomt er det også at da jeg startet planlegging av turen, var Freddy den første jeg spurte om kunne kjøre første del av turen. Han sa ja med en gang, og syntes at det holdt opp til Trøndelag, slik at andre overtok der. En hvert som planleggingen kom mer i gang, lurte han på om det var greit at han ble sjåfør opp til Fauske? Yess! Var mitt svar. Nå som vi er underveis har det blitt til at han kjører helt opp til Nordkapp! Bedre kan det ikke bli for meg!
På bildet har Freddy rigget til for pause  på Knutlia rasteplass.

Dagens data:
Distanse:            121 km.
Høydemeter:    1225.
Snittfart:            14,7 km/t.

 

 


 

Dag 12. Onsdag 9. juni


På startstreken allerede 07.05 på morran. Så tidlig er det 10-15 minutter mellom hver bil på E6. Tiltar utover dagen, men helt uproblematisk. I en lang perioder ute på en ny del av veien. God asfalt der.
Det var også mye fallende terreng i dag, startpunkt var høyere enn målpunkt. Så snittfarten ble meget bra i dag.
Det er flere momenter som avgjør hvor lett det går, og asfaltkvalitet er absolutt avgjørende. På de nye veipartiene var det som fløyel, på andre partier, særlig nærme Mosjøen, begynte jeg å bli redd for at tenna skulle falle ut. Og når asfalten er så ru, går det også sakte. Men i all hovedsak har veidekket vært helt greit underveis. Etter en ny lang dag avsluttet jeg utenfor hotellet i Mosjøen.

Dagens tema må bli tunneler. For nå starter det. Det er mange tunneler hver dag de neste dagene. De er lange, mørke, og i de fleste tilfeller ikke lov å gå i.
Da jeg begynte planleggingen av turen fant jeg reisebeskrivelsen til Ørjan og Gunnar. De hadde tatt rulleskituren motsatt vei i 2011, og har laget en fin historie fra den turen:
Norge på langs – på rulleski | Skiopplevelser

De satt en slags standard når det gjelder rulleski og tunneler, og da har jeg valgt å følge den. Det betyr at jeg blir kjørt i bil gjennom de tunnelene som anses som farlige eller ulovlige. Noen ganger er det laget en vei rundt tunnelene, men der er det gjerne asfalt fra 60-tallet, eller grus, så de er ofte ikke aktuelle. Som vanlig ligger Freddy et godt stykke foran meg i bilen, og han ringer og opplyser om tunnelens kvalitet. Er den for dårlig, snur Freddy, kjører tilbake, og venter utenfor.

Dagens data:
Distanse:            135 km.
Netto tid:           7:44.
Snitthastighet:  17,4 km/t.


 

Dag 11. Tirsdag 8. juni.

 

Gårsdagens E6-opplevelse satt i lenge, og jeg sov dårlig i natt. Blir resten av turen et trafikkmareritt? Slike tanker surret rundt. Første del av dagens tur gikk på østsiden av Snåsavannet. 47 kilometer på en liten og lite trafikkert vei. For det meste god asfalt, og været var som vanlig fint. Men tankene handlet mest om E6….

Freddy kjører gjerne noen mil foran, og tar seg ofte en joggetur, sykkeltur eller rulleskitur selv. Da jeg kom fram til avtalt møtested i Snåsa sentrum sto Freddy utenfor bilen, og ikke hadde han satt fram noe mat. Forklaringen var enkel: Han hadde falt på rulleskituren, og oppdaget da han kom tilbake til bilen at bilnøklene var borte! Jeg går med reservenøkler i rumpetaska, og vi tok en kjøretur noen kilometer sørover. Der lå nøklene i veikanten gitt! Men dessverre overkjørt. Spiller liten rolle, de fleste klarer seg bra med ett nøkkelsett. Og Freddy fikk kun noen skrubbsår.

Men så var det altså denne E6 da. Spenningen var på bristepunktet da jeg ankom veikrysset hvor jeg måtte ut. Da hadde allerede Freddy stått der noen minutter, og hadde foretatt sin egen lille trafikktelling.
I nordgående retning kom det i løpet av 10 minutter totalt ti biler! Dagen var reddet, og det var bare å tusle av gårde. Det ble en meget lang dag, den lengste hittil. Det gjelder å utnytte de siste godværsdager.

I løpet torsdagen eller fredagen kommer det regn, og mest sannsynlig vil det vare mange dager. Tilbakelagt distanse blir mye kortere på våt veibane. For det første må jeg bruke et sakterullende hjulsett, som gir grep på våt asfalt, men vannet i seg selv gir også rullemotstand. Derfor er planen å ta en lang dag i morgen også, fin værmelding da.

I dag ble turen avsluttet ca. 12 km. nord for Namsskogan Familiepark, og det ble 13, 4 mil.

 

 


 

 

Dag 10, mandag 7. juni

 

Nå har vi kommet til område hvor jeg ikke har kjørt opp ruta på forhånd. Jeg fikk svi litt for det i dag.
I Stjørdal er det lett å finne sykkelskiltene som viser ruta opp mot Steinkjer. Men etter få kilometer blir det mye feilkjøring og rot. Kan det være slik at det finnes en liten, sekterisk gruppe trøndere som har glede av å fjerne sykkelskilt langs veien, og som i tillegg liker å vri noen i feil retning?

Jeg kom etter en stund ut på E6. Det var utrivelig i morgentrafikken. Det er lov å gå der. Og det oppfattes ikke som farlig, men bare helt feil. Problemet er at jeg lager kø. Etter noen kilometer hvor jeg ofte hadde stoppet opp for å slippe biler forbi, kom jeg til en bakketopp. En veldig lang og bratt nedoverbakke foran. Jeg var altså kommet til et punkt hvor det ikke var andre veier en E6 å gå på, og det å stå og ploge i midten av veibanen i ca 20 km/t. i 2-3 kilometer ville nok ført til en mindre hyggelig overskrift i lokalavisen.

Det ble ingen annen løsning enn å sitte i bilen ned den bakken. Surt. Tanken som dukket opp var at da får jeg gå den distansen som en liten ekstrasløyfe senere. Jeg ville jo ha full distanse på etappen. Det skulle vise seg å ikke bli noe problem! En gjennomgang av kart på ipaden viste at jeg hadde gått 7-8 kilometer lenger enn nødvendig på grunn av all feilkjøringen.

Til slutt må jeg nesten nevne sjåfører, og særlig trailersjåfører. De må være en tålmodig yrkesgruppe. Ikke så mye som et lite tut hørte jeg ute på E6. God avstand holder de også. Lite støy fra privatbiler også.
Det kan jo også tenkes at refleksvesten hvor det står «Lindesnes-North cape» på ryggen, samt et GoPro kamera på hjelmen bidrar til litt større tålmodighet.

Det ble 11,2 mil i dag. Veldig fornøyd med det!
I morgen bærer det ut på E6 igjen, men da på nordsiden av Snåsavannet, og da har trafikken forhåpentlig avtatt litt. Men det kan du lese mer om i morgendagens reisebrev.

 

 

 

 

Dag 9, søndag 6. juni

 

 Dagen startet med en overtalelsesprosess overfor nattevakten på hotellet på Røros.. Den offisielle frokosten startet 08.00, og det er for sent for oss. Taktikken er slik: Jeg står opp 04.30, tusler ned i resepsjonen, og iverksetter en samtale. Spør også om det finnes kaffe for de aller mest uforbederlige natteravner. Det lar seg gjerne ordne. Deretter hyggelig konversasjon. Når spørsmålet om det lar seg ordne med en spesialtilpasset Austrinus-frokost sånn ved 6.30-tiden så dukker opp, løser det seg alltid. Denne gangen ble den til og med servert oss på rommet! Da kunne vi tusle ut fra hotellet før 07.30, og kjøre de 55 kilometerne opp til startpunktet på fjellet.

Etappen startet på fjellet, og endte opp ved havet, nærmere bestemt i utkanten av Stjørdal. Hellende terreng for det meste ga en litt roligere puls enn normalt, men høyere puls for Freddy, som sto klar ved toppen av alle bratte bakker med sakterullende ski med firerhjul. Så fort terrenget flater ut, er det tilbake til vanlige rulleski. Det ble nøyaktig 12 mil i dag, og de aller første regndråpene på turen. En pizza i Stjørdal gjorde susen!

Hvordan forbereder man seg til en tur som denne? I bunn ligger grunntrening og planlegging. Det å være gjennomtrent er selvfølgelig en nødvendighet. For mitt vedkommende så har jeg i mange år trent nærmest daglig, ofte rundt 10 timer i uka. Fra i fjor høst har treningen kun vært rettet mot dette prosjektet. I vinter har det blitt godt over 3000 km. på ski, og det har blitt mer enn 100 km. på rulleski denne våren. Det har for det meste blitt lange og rolige turer, alle i en hastighet som er noe høyere enn det jeg forventer å ha på turen. I vinterferien ble det som første test 5 mil på ski hver dag i 10 dager. Tilsvarende program i påsken, men da 6 mil hver dag. Som en siste test ble det 3 x 10 mil på rulleski i løpet av tre dager i slutten av april. Det oppsto ingen uventede problemer, og det førte til økt selvtillit.

Kondisjon og utholdenhet blir neppe det store problemet. Planleggingen har faktisk pågått helt siden høsten 2019. Etter noen kjøreturer med bil, motorsykkel og tråsykkel, var hele ruta fra Lindesnes til Stjørdal kjørt opp høsten 2020. Gudbrandsdalen ble tidlig valgt bort, og Riksvei 3 opp Østerdalen var heller ikke noe alternativ. Derfor ble det altså Engerdal og over Tydalsfjellet til Stjørdal. Videre oppover blir det sykkelvei og gangvei, og ut på E6 etter hvert som det blir lovlig. Det blir spennende med hvordan trafikkforholdene er der. Mer om det kommer!

 

 

 

 

Dag 8, lørdag 5.juni


Tynset-Tydalsfjellet i dag. Mye stigning, men lite bratte bakker. Avsluttet på ca. 900 meter over havet nordøst for Røros. Tydalsfjellet  er et fint område, mye å se på, så her går tiden fort.
Distanse 11,1 mil.
Høydemeter: 840.
Nettotid: 6,52.
Netto snittfart: 16 km/t.

 

 

Dag 7, fredag 4. juni


De flotte forholdene bare fortsetter. Alt er ganske enkelt, både med klær, mat, tørr asfalt. God værmelding framover også, men jeg er forberedt på at både regn, kulde og motvind kommer.
Etter 55 km. ble det en pause på Åkrestrømmen. Og så bar det videre opp til Tynset. En lang dag ble det, og ny personlig rekord for dagsetapper på rulleski: 13,2 mil.

 

 

 

 

Dag 6, Torsdag 3. Juni

 

En knalldag! Skikkelig Austrinus-forhold, flat trasé, og enkle veivalg førte til nøyaktig 12 mil i  dag. Start på Minnesund, avslutning ca. 15 km. nord for Rena. Jeg har valgt Rendalen, da det er grei asfalt og lite trafikk. Litt lenger enn Gudbrandsdalen, men adskillig enklere og tryggere. I morgen er målet Tynset. Det er ambisiøst, men det ser ut til å bli like bra forhold som i dag, og det må utnyttes. Løypa videre blir Røros, og over fjellet til Stjørdal. Fra Stjørdal blir det så enkelt som at jeg følger E6 nordover.
Som bildet viser, dukket plutselig min gamle treningskompis og ekspedisjonskamerat Sverre opp i løypa! Veldig moro. Det ble en hyggelig prat om både denne turen og annet. Det andre bildet vil nok noen si ikke er helt heldig, men maten smakte!

 

 

 

 

Dag 5, Onsdag 2. Juni


En gang for virkelig lenge siden, i min ungdom, het det: The song remains the same. Det er litt sånn med været på denne turen, samma hver dag. Sol og ypperlig temperatur, motvind på morran, og medvind på eftan. For min del må det gjerne fortsette.
I dag ble det nye 10 mil, og noen av dem gjennom Oslo. Mange kjente fjes å se underveis, det var skikkelig moro! På Minnesund var det stopp for dagen.

Men nå er det på tide å fordype seg litt i den høyteknologiske rulleskiverdenen. Bildet under viser de 9 parene jeg har med. Alle er levert av Swenor, et merke jeg i over 25 år har hatt gode erfaringer med. På denne turen var det viktig med mange typer ski, og Swenor har flere varianter enn jeg har kontroll på. De med orange hjul er noen råtasser! Ruller som f… og bremser er de ikke utstyrt med. Anbefales ikke i bratte nedoverbakker, men du verden så moro bortover! De egner seg også litt dårlig på vått føre. Men med sorte hjul, som de fleste av parene har, er det bra bremsemuligheter både i bratte nedoverbakker og på våt asfalt. De med smale hjul er fristil, de med brede hjul er klassisk. Ikke prøvd rulleski sa du? Glimrende trening for armer, ben, mave, rygg, balanse og hjerne.

 

 

 

Dag 4, Tirsdag 1. Juni

 

To ganske så skrapa litt tilårskomne menn står og gnager på døra til spisesalen på Hotel Comfort i Porsgrunn kl. 06.15 på morran. Betjeningen skjønner alvoret.

Og det betyr at rulleskiene etter en kjapp frokost spennes på kl.08.00 på Langangen, ca. 20 km. øst for hotellet.
Det ble først 66 km. i svak motvind fram til Horten, og etter en liten båttur ble det ytterligere 34 km. i svak medvind fra Moss til Nesset.

Og du lurer på hvorfor ferge over fjorden i stedet for Vestfold opp til Oslo? Tja, Østfoldsiden er nok litt tryggere, også er det nå en gang sånn at det var den ruta vi valgte på sykkel i 2016:
Nordkapp-Lindesnes. 14 dager på sykkel! | Oslo Sportslager

Dagens tema er dette med vedlikehold av rulleski. Det er totalt krise hvis et hjul på skia låser seg. Da er det bare å forholde seg til hva Swenor sier om daglig vedlikehold: Rett i dusjen hver kveld!

Total distanse i dag: 100 km.
Snittfart, netto: 14,4 km/t.
765 høydemeter.

 

 

 

Dag 3, Mandag 31. Mai

 

Godværet fortsetter!

Når hotellet i Arendal starter med frokostservering allerede 06.30 trives en morgenfugl som meg. En kjøretur på ca. 20. km, så finner vi streken vi markerte stopp-punktet dagen før. Klokka 08.15 var jeg i gang. Dagens etappe gikk gjennom Telemark, og det er ingen spøk! Jeg var på forhånd klar over at dette kom til å bli den teknisk sett mest krevende dagsetappen. At det kommer en stupbratt bakke opp eller ned rundt neste sving er standarden.
Mitt forslag er at Telemarkingene vurderer å flate ut landskapet en smule. Men fra spøk til alvor; på rulleski blir det en veldig lang bremsestrekning. Jo fortere det går, vanskeligere blir det å bremse. I de bratteste utforkjøringene blir det enten å gå ned, eller at Freddy Følgebil legger ut et par tungtrullende ski på toppen av bakken. Fungerte helt strålende ned de lange bakkene til Langangen!
Og ved Langangen ble det bokstavelig talt satt sluttstrek for dagen klokken 18.15.
Nettotid i dag (tid i fart): 7t.54min.
Distanse: 11,4 mil.
Snittfart (netto): 14,4 km/t.
Høydemeter: 1185.

 

 

 

 

Dag 2, Mandag 30. mai:

 

 Med rulleski på beina 08.55 på morgenen så det ut til å bli en bra dag. Litt motvind, men med den temperaturen vi har nå, var det helt greit, da den bare virker avkjølende.

Jeg skifter flere ganger mellom fristil og klassisk. Det betyr mye logistikk og skibytte. Følgebilsjåfør Freddy får ikke mye fred! I lange utforkjøringer er det greit med klassisk-ski. Lettere å bremse med dem. På lange flater er lettrullende fristilski ypperlig. Jeg kommer etter hvert tilbake til dette med forskjellige hjul, skityper og kulelagre på skiene.
Også i  dag skiftet vinden retning på ettermiddagen, og ca. kl. 16 hadde jeg den rett bakfra. Sånne muligheter må utnyttes. Dagen ble derfor litt lenger enn forventet i dag også. Men jeg er helt i starten på noe som skal vare lenge, så strikken må ikke tøyes alt for langt.
Distansen ble 10,9 mil
Snittfart 15,1 km/t.
Pulsklokka viser 5000 kcal og 940 høydemeter.

 

Ved å følge linken under kan du se data på 2. etappe via Polar Flow.

https://flow.polar.com/shared/7e55f8e55a3d4beaa2382cc7dfbe2d66 

 

Dag 1, Søndag 29. mai:

 

Da er vi i gang! 
Lørdag 29. mai hentet jeg følgebilsjåfør Freddy Olsen tidlig på morgenen hjemme på Stovner, og så bar det ned til Lindesnes fyr.
Klokken 13.05 var rulleskiene på, og så gikk startskuddet. Det var en befrielse! De siste månedene, for ikke å snakke om de siste dagene, har det toppet seg litt i hodet.
Været på Sørlandet og Østlandet er jo upåklagelig for tiden, og turen inn til Vigeland finfin. Men i bakhodet ulmet et spøkelse, og det heter E39. Den veien er ikke skapt for å gå på rulleski. Det er trailere, bobiler, og et underlag som må være produsert av Norsk Fotmassasjeinstitutt. Men lørdag ettermiddag var trafikken mindre enn forventet, og vinden dreide i vår retning også. Derfor ble etappen litt lenger enn planlagt, da hele den delen av turen vi måtte gå på E39 ble unnagjort.
Ca. 20 km. øst for Mandal ble det sprayet et merke i asfalten der jeg avsluttet, og så bil tilbake til hotellet i Mandal.
Dagens tema må nesten være sørlendinger. Sindige og hyggelige mennesker. De fyrer ikke opp så veldig, for å si det sånn. Det er helt lovlig å gå på rulleski på E39, men altså ugunstig for både rulleskiløper, og ikke minst for bilistene, som får kø på grunn av meg. Etter litt køkaos kjører en bil forbi, og høyre rute er nede. Gjennom vinduet får jeg en beskjed med myke konsonanter og en bløt r: «Du kjører på selvesde E39!». Ikke noe mer, kun det. Lenger drar ikke en fra Agder sine kraftuttrykk. Vi må kunne si at sørlendinger er til å leve med!
Distanse: 63,8 km.
Snittfart: 15,7 km/t.

 

 

 



Tags:
| Kommentarer [18]

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Rune Jacobsen , 17.06.2021 09:15:50
Ser ut til at du fortsatt er en ung mann på 61 når du kommer i mål Ståle. Tipper denne rekorden blir stående, finnes vel ingen som orker tanken på å utfordre? Lykke til med innspurten!

Skrevet av Terje Pettersen, 12.06.2021 18:42:48
God tur videre Ståle og Freddy. Ble gjort oppmerksom på bloggen da jeg var tidtager under lørdagsløpet i dag.

Skrevet av Ståle, 05.06.2021 18:32:35
Nye 11,1 mil i dag. Greie forhold på fjellet øst for Røros

Skrevet av Ståle, 04.06.2021 18:55:59
Hei alle! Nå blir det nok ingen oppdatering her før mandag. Legger ut kort oppdatering på Facebook/austrinus 2021 for i dag, lørdag og søndag. På mandag kommer mer komplett helgeoppdatering her.

Skrevet av Ståle, 04.06.2021 05:58:32
Starter ved 8-tiden 15 km. nord for Rena i dag. Neste overnatting Tynset, så går så langt som mulig opp mot Tynset.

Skrevet av Ståle, 01.06.2021 18:37:06
Kjøreplan Austrinus 2021 gjennom Oslo onsdag 2. juni: Jeg starter på Nesset (avkjøring til Nesodden) 08.15 Går Gamle Mossevei innover, Vålerenga ca. 10.15 Følger så gangveinettet langs E6 til Alnabru, Furuset, Karihaugen, og så videre over Solheimskrysset og gjennom Strømmen, ned Sagdalen. Ring eventuelt Freddy Følgebil på 909 14 340, så gir han deg mer presis informasjon.

Skrevet av Gina, 31.05.2021 15:30:27
Artig å lese! Albert, Ulrik og Wilmer hilser til bestefar 😊

Skrevet av Trond Bjerkvold, 30.05.2021 13:56:31
God tur Ståle, håper det går greit hele veien. På kartet ser det ut som om det er oppoverbakke helt til Nordkapp.

Skrevet av Steinar Grønvold Ingun Færevik , 29.05.2021 17:52:57
Sees på Nordkapp

Skrevet av Jens Petter Dammen, 29.05.2021 15:11:02
Du er gal Ståle. Masse lykke til. Kanskje jeg tar følge fra Lørenskog til Lillestrøm 😄

Skrevet av Knut Andresen, 29.05.2021 10:32:25
God tur og lykke til Ståle.

Skrevet av Pål Østlie, 29.05.2021 10:06:22
God tur!! Lykke til fra alle naboen!!!!

Skrevet av Ståle, 29.05.2021 07:12:00
Denne siden oppdateres ikke i helgen. Jeg lager noen korte oppdateringer på Facebook Austrinus 2021

Skrevet av Odd Nordli, 27.05.2021 16:57:22
God tur Ståle! Håper du får værgudene med deg nordover 👍🍀

Skrevet av Kjetil Bratlie, 27.05.2021 16:02:42
God tur!💪

Skrevet av Per Jonny Johansen, 27.05.2021 12:28:20
God tur, Ståle😊👍

Skrevet av Gunnar Remøe, 27.05.2021 07:57:46
Lykke til Ståle, Dette blir spennende:)

Skrevet av Øyvind Johnsen , 27.05.2021 07:34:13
Shit Ståle..god tur. Og vær forsiktig. Du bekrefter egentlig det som har ant meg i 55 år. Du er gal 😁