Mustang Trail Race - Ultraløp og jordskjelv i Nepal!

Vi har fått et nytt medlem i Team Oslo Sportslager - Ultraløper Frode Lein. Ørkenløp, skyrunning, self-supported, multistage og ultrarunning er beskrivelser på de populære terrengløpene med ekstra lange distanser og tøffe utfordringer. I USA og Sør-Europa er dette allerede stort, men nå har stadig flere Nordmenn ønsker om å utfordre seg selv, teste kapasiteten og ikke minst vekke eventyrlysten med lange terrengløp. Frode har de siste årene deltatt på noen av verdens hardeste ultraløp. Vi gleder oss til å følge Frode og få nyttige tilbakemeldinger fra en som virkelig vet hva som kreves av utstyret.

I april deltok Frode på Mustang Trail Race i Nepal. Her er hans erfaringer fra løpet, og ikke minst naturkatastrofen som rammet det fattige landet. 


Tanker om løpet i forkant

Jeg har i lang tid drømt om å løpe i Himalaya, så jeg begynte umiddelbart å søke opp de attraktive arrangørene og sendte inn søknad og min sports-cv. Jeg ønsket tidsmessig et løp i mars/april, siden mitt neste løp på 250 km er i Sør Amerika allerede i juli 2015 og det er fint med litt "hvile" mellom løpene. Jeg fikk positivt svar fra tre arrangører og valgte Mustang Mountain Trail Race. Richard Bull ønsket meg velkommen som deltager på det 200 km eventyret i Mustang regionen i Nepal. Bakgrunn for valg av løp var knyttet til de fremmede omgivelsene samt at det er selveste ultra-legenden Lizzy Hawker som er racedirector og da ansvarlig for løpets design og profil. Løpet går i over 4.000 meter høyde og har få, men gode konkurrenter. I tillegg skulle vi bo hos de fastboende i fjellene. Løpet inneholdt en god blanding av nye og fremmede elementer som jeg syntes virket utfordrende. Løpet har vært arrangert tre år tidligere og er kjent for sitt spektakulære landskap med brutale stigninger i avsidesliggende områder. Det er kortere etapper enn hva jeg er vant med, så tempo vil trolig være noe høyere enn normalt for meg. Høyden vil nok kompensere en del for lengde. 

Klima og miljø

Vi begynner eventyret med å fly opp til Jomsom som er 2.800 meter over havet og løper videre opp til over 4.500 med ca. 8.200 meter stigning fordelt på de åtte dagene. Det er lagt inn en dag med akklimatisering etter tre løpsdager og når vi er oppe i  3.500 meter over havet. Som oppvarming løper vi opp til landsbyen som er startposisjon dagen før og som medfører at vi totalt blir ti dager i høyden. Svært skiftende temperatur med over 25 grader på dagen til -10 på natten. Fra sol til uvær på kort tid betyr raske klesskifte ute på dagsetappene. UV-stråling, sol og vind vil også være et viktig element med tanke på solbriller, caps og solkrem. Fjell, sand, stein, tørt og lite fruktbart, i tillegg er det partier med is og snø som krever litt ekstra av skotøy.

Oppakning og utstyr

Vi løper med dagstursekk/vest hvor vi har pålagt sikkerhet og førstehjelpsutstyr, drikke og 24 timers matrasjon (det blir trolig ei gulrot for meg). Vi har i tillegg en droppbag med inntil 10 kilo med klesbytte for hele turen. Droppbag blir transportert med traktor og muldyr mellom landsbyene for hver dagsetappe.Jeg er veldig nøye angående utstyr før et løp og pakker så lett og fornuftig som mulig. For noen måneder tilbake takket jeg ja til en svært hyggelig forespørsel om å være løpsrepresentant for Oslo Sportslager. Dette gir meg mulighet til å velge bekledning og utstyr fra alle de beste leverandørene.

Frode er naturligvis opptatt av riktig utstyr og her kan du lese mer om noe av utstyret han brukte i Mustang Trail Race.



Kultur

Ingen hadde adgang før 1992 til dette området mellom Nepal og Kina. For lokalbefolkningen er verden flat, med et senter midt på. Ingen bruker toalettpapir og vi blir servert mat etter hver dagsetappe. Flere deltagere har tidligere blitt flydd ut med gamle russiske helikopter etter noen dager med matforgiftning. Dette har jeg valgt å løse ved å pakke desinfiserende gel, toalettpapir og ettersom jeg er vegetarianer velger jeg å ha med egen tørrmat.

Oppvarming

Første dag i høyden skulle være en rolig løpetur som endte opp med at jeg måtte henge meg på en nepalsk løper for å ikke løpe meg bort. Distansen vi skulle tilbakelegge var ikke merket og vi var etter hvert alene. Han var umulig å følge på de bratteste nedoverbakkene, men vi holdt et fint tempo på traséen. Bhim viste seg å være militær Gurkha offiser og proff løper som har vunnet mange store og internasjonale løp i Asia. Vi kom frem først til hotellet vi skulle bo på og fant oss godt tilrette med både cola og wifi. Dette var også siste plass med varm dusj og fine fasiliteter.

Konkurransedagene

Dag 1 - Distansen var knapt to mil, men jeg trodde ikke at høyden (3.500) skulle ha en så stor påvirkning. De som var akklimatisert og lokale løpere blåste avgårde og vi som kom bak jobbet med å få inn mest mulig oksygen.Jeg valgte å løpe med bare et drikkebelte med en 1/2 l flaske fylt med vann, Rensetablett og Tailwind, winforce gel. Halvveis var det kontrollpost og mulighet for å fylle på vann. Jeg løp feil to ganger og mistet da en plassering, når dette skjer blir jeg ekstra stresset og bruker mye energi på å komme i den gode flyten igjen. Når jeg trodde at vi nærmet oss mål drakk jeg den siste skvetten med vann noe som jeg viste var feil, men varmen var uutholdelig og jeg hadde tidlig innsett at jeg hadde for lite veske. Det var veldig teknisk trasse og veldig varmt i dalen hvor vi løp. Vi skulle et par kilometer lenger og opp en tøff bakke til landsbyen hvor vi skulle bo og som sugde ut det siste jeg hadde av krefter. Det var da godt å bli oppvartet med sitronte og pasta av lokalbefolkningen. Området vi løper i er fantastisk flott

Dag 2 - Det var en lang distanse vi skulle igjennom i dag, så vi fikk utdelt lunsj som vi kunne spise underveis. På brifingen i går som er på engelsk misset jeg et vesentlig element. Når det er sjekkpunkt ved severdigheter kan du få stoppet tiden for å se deg rundt, lunsj og gjøre andre ting inntil tyve minutt. Vi hadde et sjekkpunkt ved halvveien og et tempel, jeg stoppet ikke og fortsatte for å finne meg en plass jeg kunne bokstavelig talt tømme magen ettersom jeg fortsatt var dårlig. Jeg spiste lunsjen min løpende da de beste passerte meg uthvilt og mette. Jeg kom i mål blant 6-9, men ble satt ut og følte meg litt dum når de presenterte resultatene.

Dag 3 - Dette var en hard etappe på +4000 

Dag 4 - Snø, kraftig vind og to jordskjelv (7,9). Perfekt for en nordmann i shorts med musikk på øret. Vi løp i slakk oppoverbakke som "tvang" meg til å løpe hele tiden. Vi hadde Cp i et vakker område hvor vi gikk til toppen og klatret ned til en liten grotte med fine malte bilder. Videre gjennom dalen og en liten landsby med et par løse hunder. Hundene er som regel ikke farlig om du er alene, men liker ikke mennesker i flokk. Det er lenge siden jeg løp med musikk, men nå fungerte det godt for meg. Jordskjelvet kom mens jeg løp nedover en dal og jeg trodde dette var lokalt, men det er en helt annen historie. Jeg hengte meg etter hvert på Hiroto som er en japansk løper og i snøstormen misset vi flere ganger løypa og han ble sliten og ville gå. Jeg pushet han til å henge på, men han falt av etter en stund. Jeg var virkelig i slaget og nådde igjen Alfie fra England i en bakke før målgang. Før oss var det bare to som hadde passert målstreken. Jeg var sliten, men godt fornøyd. Når jeg dusjet kom det andre jordskjelvet og vi begynte å innse alvoret.

Dag 5 - Varm dag som begynte litt senere enn planlagt. Vi skulle gå opp til noen grotter via et juv og elveleie, men jordskjelvene de siste dager hadde på flere plasser skapt ras og det var mye løs masse som ved mindre berøringer skapte nye ras. Etter en noen vurderinger ble det tatt en avgjørelse om at det var for stor risiko å løpe i dette området. Startpunktet ble da flyttet til et vakker tempel, som medførte tre timers forsinkelse og en lang gåtur. Vel fremme ved start var det atter et vakkert syn og enorm utsikt som viste seg. Det ble noen flotte motbakker i dag og med spesielt en som var på 7-800 stigningsmeter som sugde all kraft ut av bena etter en allerede tøff og bratt nedoverbakke. 



Refleksjoner om løpet

Foruten om jordskjelvene vi ble utsatt for, er dette absolutt det flotteste løpet jeg har deltatt på. Løpet hadde alt! Til start på Mustang Trail Race var vi 32 deltagere, det var 26 som fullførte alle etappene og jeg ble totalt nummer 7. Vi hadde egen lege, kokk og i tillegg et team på ti personer som styrte sikkerhet, logistikk og transport av utstyr. Med så få deltagere ble det fort intimt og det var en god atmosfære under hele løpet. Etappene gikk til en ny landsby hver dag og sammen med god og variert frokost fikk vi en god gjennomgang av profil i forkant av hver dagsetappe. Vi løp med dagstursekker som veide fra to til fem kilo og eliten brukte tyve timer totalt og de tregeste det dobbelte. Det var et godt spenn i utøvere, men det gikk fort en time eller to om du var uheldig og løp feil. Etter hver dagsetappe, når alle hadde kommet i mål var det ”Te-time” og oppsummering hvor vi fikk servert te, kaffe og snacks. I tillegg hadde vi med en egen dyktig guide som hadde kulturelle innslag hver dag i de forskjellige landsbyene. Det kunne være sightseeing, besøk hos spesielle tempel, alternativ medisin og lege, foredrag av arkeologer og selvfølgelig besøk i palasset til kongen av Mustang. 

Jeg hadde med meg vegetar-tørrmat. Av denne spiste jeg havregrøt to ganger til frokost da jeg hadde mageproblemer. Foruten om dette spiste alle seg god og mett hver dag på lokal og fantastisk vegetarmat. Dette omfattet både frokost, lunsj og middag. Spesielt deres berømte dahl bhat, mo-mo og lokal Gurkha øl var populære gjengangere hos deltagerne. Vi bodde enkelt og ofte i hjemmelaget seng hos lokalbefolkningen, foruten om de deltagerne som insisterte på å bo i telt. Dette gjorde at vi kom tett på samfunnet og kunne lære bedre hvordan hverdagen deres var. Husene var enkel med strøm fra solcelle-panel. Strømmen ble slått på 18:00 og av 21:00 og etter dette var det bare å legge seg for å sove.



Jordskjelvet og hvordan vi kan bidra best

Nepal er et av de fattigste land i verden og geografisk er Nepal under halvparten så stort som Norge, mens folketallet er på over 29 million. 25 % av Nepals befolkning lever under grensen for ekstrem fattigdom med 9 kroner dagen (1,25$). BNP per innbygger i Nepal for 2013 var på 5.339 kroner. Til sammenligning var BNP per innbygger i Norge 624.000 kroner. Den enorme forskjellen forsterkes ved at offentlige helsetjenester og utdanning er mye mindre omfattende i Nepal.Når opprydningsarbeidet nå har startet vil det være nok mennesker i Nepal til å gjøre arbeidet, men lite penger. Pengegaver til etablerte og lokale organisasjoner som Røde Kors er kjempefint, men på lenger sikt trenger Nepal hjelp til sin økonomisk vekst. I 2013 var det 800.000 internasjonale turister som besøkte Nepal. Turisme står for over 10% av BNP, samt at det sysselsetter over en halv million arbeidsplasser.Så, hvis du virkelig ønsker å bidra skal du planlegge å bruke familiens neste ferie i Nepal. Din ferieøkonomi vil da være med på å bygge opp igjen landet og du vil selv kunne oppleve den vennlige og gjestfrie lokalbefolkningen i landsbyene. For meg var det det første besøk i Nepal, men jeg skal snart tilbake og har ingen betenkeligheter med å ta med meg familie og barn i skolealder. Du vil garantert få en fantastisk ferie om du har litt interessert for kultur og historie. Liker du i tillegg å være aktiv vil du innse at dette er et paradis. Du kan velge mellom fotturer, terrengsykling, motorsykkel, fjellklatring, jungelsafari, fugletitting, paragliding og varmluftsballong over fjellene i Himalaya eller du kan utforske elvene med flåte, kajakk og kano. Uansett hvordan du velger å bidra så er dette et fantastisk land og som jeg har forelsket meg i.

Frode er naturligvis opptatt av riktig utstyr og her kan du lese mer om noe av utstyret han brukte i Mustang Trail Race.

Bilder fra løpet


















Tags: ultraløp, løping, hoka, inov-8, falke, nathan
| Kommentarer [0]

Kommentarer

  •  


  •