Nordkapp-Lindesnes. 14 dager på sykkel!

De kaller seg "Team 200", de tre Stovnerkameratene som akurat nå sykler fra Nordkapp til Lindesnes. Planen er å gjøre dette med kun 13 overnattinger fra 11. juni til 24. juni. Sverre Hollie er 73 år, Freddy Olsen 70 og Ståle Samuelsen er 57. Til sammen 200 år gamle sykkelbein er akkurat nå på vei sørover. Du kan følge gutta her.

 

DAG 14 GRANDE FINALE


Lindesnes havhotell er nå stedet. Vi ankom fyret presis kl. 18.00 fredag. Også denne dagen startet med medvind, men endte opp med ufyselig regn siste halvdel. Vi måtte ut på E39, og den var grufull å sykle på i striregn og stor trafikk. Men de siste 25 km. var nydelige. På lite trafikert vei i flott landskap ut til fyret. Det gikk sakte, vi pratet, lo, oppsummerte.

En helt spesiell ro la seg over over oss da vi sto på fyret. Veldig glade, men også vemodige. Det var surt og kaldt, men litt boblevann i pappbeger i le bak fyret skapte riktig stemning.

Det føles så uendelig lenge siden vi sto på Nordkapp, og likevel har hver dag gått så fort. En opplevelse for livet.

Vi har brukt mye tid på planlegging før turen. Det viste seg å være nødvendig. Å bestemme dagsdistansene på forhånd var smart. Vi vet at på de virkelig tunge og kalde regnværsdagene ville vi kuttet ned på dagsetappen hvis det hadde vært mulig.

Vi har ikke hatt et eneste teknisk problem, kun to punkteringer. Heller ingen uhell.

Total distanse 260 mil inkludert litt feilkjøring enkelte steder.

Ca. 30.000 høydemeter har det også blitt. Det er mer enn tre ganger fra havet og til toppen av Mount Everest!

Dagsetappenes distanse og høydemeter visste vi på forhånd, likevel ble antall sykkeltimer pr. dag mer enn forventet. Snitthastigheten ble lavere enn vi trodde på grunn av høydemeterne. Vi har hatt mer motvind enn forventet, men det har gått fint. De enorme klatringene, særlig i de tre nordligste fylkene, sugde fart og krefter ut av oss.

Både Sverre på 73 og Freddy på 70 mener at det er viktig å realisere sine drømmer som det heter så fint, før de blir gamle. Og det er jo mange år til! Det betyr at nye turer og ekspedisjoner allerede er under planlegging!

Takk for oss.

 

 

 

DAG 13

Det blir lange dager, men denne var ekstra lang.

13 skal være et ulykkestall. Det ble ingen ulykke på oss, men det var perioder i dag lykkenivået var litt lavere enn vanlig.
En super dag i Åsgårdstrand, sol og svak motvind ved start. Vi var forberedt på at denne etappen kunne bli litt vrien når det kom til veivalg. E18 mellom Åsgårdstrand og Arendal er 175 km. Vi tippet 190 på sykkel hvis vi fant de rette veiene. Først noen kilometer ekstra i Kragerø-området, men så greit mot Sannidal. Det ble overskyet, og vi hadde ikke sola å orientere oss etter. Strava måtte vi kutte ut, for den ville hele tiden ha oss ut på motorvei. Da ble det å følge sykkelskilt, og vi vet jo fra at det er risikosport. Da vi så postkassa til Sputnik skjønte vi at vi var litt vel langt inn i landet! Vi snudde etterhvert, og fikk nok et par mil på den runden. Og så kom regnet! Ekte sørlandsregn og lav temperatur førte til at det var noen slukørede syklister som tusla inn på hotellet i Arendal  12 timer og 30 minutter etter start.


Nettotid 11.40, så det ble ikke mye pauser i løpet av dagen.
Gjett om vi ser fram til sjarmøretappen fredag!

 

 

DAG 12


Det har vært et klimasjokk å komme til østlandet! Kort-kort fra morgen til kveld, og tilnærmet flatt landskap.
Fra Eina på Vestre Toten til Åsgårdstrand er det 177 km, og 1200 høydemeter. Vi oppfattet det som hviledag nr. 2, og det kan vi nok trenge, for i morgen blir det langt ned til Arendal. Å finne egnet sykkelvei ned dit kan muligens bli litt vrient, og det blir langt, og det kan bli mange høydemeter. Et 200 år langt liv har fortalt oss at det finnes en grei løsning så lenge vi har et avslappet forhold til tid og kroppslige plager.

Dagens etappe ble utvilsomt et høydepunkt for oss. Allerede på Hadeland møtte den første sykkelkompisen oss, og innen vi hadde kommet til bakern på Gjelleråsen var vi et skikkelig felt! Både venner og familie møtte opp, og milene videre nedover gikk unna med løftet blikk. Sverre fikk også nye bandasjegreier til sine sittesår, og det funker visstnok meget bra.

Å passere hjemstedet nesten to uker etter å ha dratt derfra, men ikke dra hjem, det var en ny erfaring. Kommer nok ikke til å oppleve det igjen. Men formen er bra nå, stølhet og stive armer er borte. Bare den vanlige knasingen i knærne. Alt er som det skal være altså!

 

 

DAG 11

 

Dæven for en dag! Ut fra Hundorp på morran med sol og kort-kort bekledning. Cruiset ned til Eina, 140 km. Vi kaller det hviledag! Utrolig nok ble det 1100 høydemeter.

Vi har en bestemt oppfatning av at vi er svært raske syklister. Noen er sikkert av en annen oppfatning. Vi mener vi i dag fikk en bekreftelse på vår mening i den saken. Vår følgebilist er jo pent nødt til å følge oss, og i dag fikk han en klekkelig bot i en radarkontroll. Helt unødvendig å si mer om den saken.

Onsdag passerer vi Oslo, og vi ser fram til å møte diverse Stovnerkamerater og andre som følger oss noen mil!

 


 

 

DAG 10

 

OVER DOVREFJELL.

07.45 sto vi klare på Berkåk. Sol og medvind sto på menyen. Det var skikkelig flott i 4 mil forbi Oppdal og mot Drivdalen. Brått snudde vinden, og vi fikk kraftig motvind opp til fjellet. Over fjellet hadde vi fremdeles sol, men motvinden var nådeløs. Vi sto og tråkket nedover. Som dere ser på bildet var vinden barsk.
Ved Dombås begynte det å regne, så da ble det igjen vårt mantra: Regn og motvind.

Vi har en ide om at det er greit å vinkle ting positivt. Og da kan man jo si at siden vi kjørte over fjellet i så fordømt motvind, så fikk vi jo god tid til å se mer av fjellet da..Og når det gjelder regnvær og lave temperaturer så har vi blitt spesialister på bekledning under denslags forhold.

Distansen ble 208 km, og 1650 høydemeter.

Vi er nå på Hundorp, og varselet for morgendagen er igjen bra!

 


 

 

 

DAG 9

 

Levanger-Berkåk.


En ny dag med motvind og regn. Når temperaturen aldri kom over 11 grader ble det tidvis tungt ja!

Som dere ser av vedlagt kart med kjørerute holdt vi oss utenfor Trondheim sentrum. Det var en tabbe. Det gikk med en time ekstra til å prøve å holde seg til røde skilt, altså sykkelskilt. Det er smått katastofalt hvor dårlig den skiltingen er. Men vi møtte mange hyggelige trøndere som geleidet oss gjennom byens mange drabantbyer, før vi til slutt endte ut på E6 igjen.
Distansen ble 185 km, og 1960 høydemeter. Vi har jo kjørt gjennom landets lakse-eldorado i dag. Freddy og Ståle har laksegærne brødre begge to. Og underveis møtte vi begge. Gode historier og diiigre laks!

Det er meldt godt vær mandag, og gjett om vi gleder oss til å kjøre over Dovrefjell i solskinn!

 

 

 

DAG 8

 

 I dag har vi passert Snåsavannet. Det skjedde i ganske kraftig motvind og regn. En kort etappe, med kun 1260 høydemeter og 165 kilometer, men det ble ganske hardt på grunn av både regn og motvind mesteparten av dagen. Temperaturen kom aldri over 10 grader. Men vi har ankommet Levanger, og er fremdeles ved godt mot. Men det begynner å tære på litt.
Blogg-redaksjonen her i Team 200 har mottatt et bilde fra en anonym avsender i gruppa. Det er det som kanskje heter "rompe-selfie". Og den rompa er sår! Avsenderen skriver at han tar det hele med godt humør, og at "denslags småskader bare er småtterier i forhold til hva en 73-åring har av daglige helseplager". Her i redaksjonen mener vi nå å vite hvem dette er, og ønsker han lykke til videre mot Lindesnes.

 


DAG 7

 

Strålende vær ut fra start i Mo I Rana, gråere utover dagen, og regn siste halvdel fram mot Namsskogan hvor vi er nå. Lang etappe på nøyaktig 240 km. Vi er ferdige med fjord og fjell for denne gang, det var fint å sykle i innlandsterreng igjen. Vi måtte sykle over det drøye Korgfjellet, og fikk 1690 høydemeter.

Vi begynner å bli slitne nå. Lange sykkeldager merkes i en gammel skrott. Sverre valgte å sitte i følgebilen halve distansen i dag. Men han fullfører selvfølgelig turen, og blir med til Lindesnes, dog med noe kortere tilbakelagt distanse.

Siden det ble tatt litt lite bilder i dag, har vi gjort et dypdykk i arkivet, og fant noe fra den tiden Freddy og Sverre var aktive!

 

 

 

 

DAG 6

 

Mo I Rana er nå stedet. Kort etappe på 150 km. over saltfjellet var dagens utfordring. Det ble 1600 høydemeter ut av det. Motvind og regn over fjellet, men helt grei temperatur på 10-11 grader førte til at det ikke ble noe nedkjøling denne gangen.

 


E6 utbedres noe voldsomt her nord. Det er grusvei, lysregulering og ledebil både støtt og stadig. Det er forbudt å sykle i tuneller det jobbes i, så improviserte løsninger med sykkel opp på lasteplanet til ledebilen er løsningen. Hver tur-retur  med ledebil tar fort 15 minutter, og det er kun plass til en passasjer. Da må vår naturlige utstråling og sjarm benyttes, slik at vi får haik med en av bilene som står i kø. Løser seg alltid, mye hyggelige folk å møte også.

Vi er klar for turens lengste etappe til Namsskogan i morgen. Antatt ca. 240 km.

Bilde nr. 2 viser vår ledebil. Den kjøres av Jonny fra Stovner, og han gir oss maksimal service. Som dere ser er han også god på markedsføring. Bilen blir alltid plassert rett utenfor inngangen til hotellet vi overnatter på.​

 

 

 

 

 

DAG 5

 

I dag legger jeg ved hva Polar mener om dagens etappe. Vi har hatt supervær, og det var godt for sjelen etter gårsdagens kuldesjokk.
De kalde fakta er 195 km og 2800 høydemeter. De varme fakta er rusletempo, mange lange pauser i sola, og et uendelig antall timer på denne etappen. Men dæven å vi kosa vårsch! Understreker også at gjennomsnittsfarten er brutto tid!
Starten gikk som vanlig ved 8-tiden i dag, på Storjord i Tysfjord. Vi er nå på Rogna like syd for Fauske

Tema for dagen er tuneller. Vi har kjørt gjennom svært mange av dem i dag. Standarden er meget varierende, lengden også. Tilsammen kan vi allerede måle avstanden i tuneller i mil på denne turen. Men noe er sikkert uansett: Det er kaldt der inne, 6-7 grader, det er lite lys, og det er et støyinferno av en annen verden. Man skal ha god psyke for å sykle i tuneller. Bråket er så intenst, og det er vanskelig å forstå hvor lyden kommer fra, så følelsen av å bli påkjørt bakfra er der hele tiden. Det er neppe farligere å sykle i tunell enn på åpen vei, men det krever faktisk litt trening og tilvenning.

 

    

 

 

DAG 4

 

Først litt statistikk for dag 4:
Start Bardufoss, stopp Tysfjord Hotell. distanse 206 km. Høydemeter: 2550.


Moralen har alltid vært høy i gruppa vår. Den ble satt på prøve i dag. Vi startet i pøsregn og 5 grader 08.00 i Bardufoss. Det fortsatte å regne hele dagen, og det lå for det meste mellom 4 og 7 grader. 20 mil under sånne forhold er spesielt, og det har vært greit å oppleve, men også greit å slippe en dag til. Men moralen holdt!

Dagens overskrift handler igjen om bilister. Vi er imponert over yrkessjåførene, men ser at bobilsjåfører har litt å hente. En bobil passerte oss med ca. 30.cm. margin i dag, og utrolig nok så stoppet den på en rasteplass noen hundre meter fram. Den eldre kvinnelige polske(?) sjåføren fikk det glatte lag av Freddy. Etter en verbal skyllebøtte på flere språk flyttet hun seg sporenstreks over  til passasjersetet. Undres om ikke det blir hennes faste plass framover.

Bildet viser Ståles hender etter en langvarig, fuktig og kald dag.​

 

 

 

 

DAG 3

 

Da har vi ankommet Bardufoss. Etter gårsdagens monsteretappe trengte vi en hviledag. Så i dag ble det kun 200 km. og 1300 høydemeter. Ren restitusjon altså. En ny dag med flere årstider i løpet av få timer, antar det er  normalt for området på denne tiden.
Vi startet på Gildetun på Kvænangsfjellet i 5 grader og regn. Tidvis både sol og medvind utover dagen. Vi har etterhvert utviklet høy ekspertise på å skifte fra kort til langt, fra regntøy til vindtøy og tilbake igjen. Vi hadde hele 11 grader i perioder, og det betrakter vi som rene Nirvana.

Vi kjører på E6 for det meste, og et forunderlig faktum er at det så langt nord er færre bilister der enn i den stille drabantbyveien jeg bor. Men de bilene som kommer er enten 30 meter lange trailere eller bobiler som er litt kortere. Og de kommer fort. Vi liker å vinkle ting postivit, og dragsuget er meget bra!

Matinntaket underveis har så langt bestått av en svært enkel men effektiv meny: Boller, bananer, brød, Nugatti og Snickers. Sjokomelk har også blitt en schleger. Unge og dynamiske som vi er, i hvert fall i sinn, følger vi jo moten også innen ernæringsveien.​

 

 

DAG 2

Nå er vi på Gildetun, som det heter. Et hotell plassert midt i et postkort! Vi er ferdige med Finnmark, og har så vidt startet på Nord-Troms. Spektakulær natur fra morgen til kveld.
Tøff etappe i dag. 22 mil og over 2700 høydemeter.
Man gjør seg noen tanker underveis, og vi møter en del mennesker. På Skaidi slo vi av en prat med en som hadde flyttet dit fordi det var så sentralt. I Altafjorden prøvde Jonny, vår eminente følgebilsjåfør, å kjøpe litt mat i den lokale Coopen. Men det var stengt på grunn av middag. Jonny er en tålmodig fyr, ventet til middagen var over, og fikk handlet det han skulle.
Både i går og i dag har vi hatt vestavind. Den har ikke vært hverken til nytt eller besvær så langt. Litt regn, men for det meste greit vær med 5-9 grader.
Ny hard dag både i morgen og dagen etter, så det lades opp noe voldsomt her!

 

 

DAG 1

 

Da er 1.etappe unnagjort, og det gikk fint. Synes vi da. At Norge er et kupert land, og at det er mye svinger, har vi fått bekreftet. Det ble 153 km. og 1520 høydemeter fra Nordkapp til Skaidi. At det er 94 km. i luftlinje tilbake til start sier litt om hvor mye sikksakk det har blitt. Med stabil vestavind hele dagen har vi likevel fått vind fra alle retninger på grunn av løypas beskaffenhet.
Gøy å sykle i fremmed terreng. Åpent landskap, regn og rein. Hav som speiler bratte åser, sol og sky. Fire årstider i løpet av en dag.
Vi ser fram til morgendagen. Den blir tøffere, og det liker vi!

 

 



Tags: sykkel, norgepålangs, nordkapp, lindesnes, team200, stovnerkameratene
| Kommentarer [1]

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av Kim Johansen, 15.06.2016 19:49:06
Stå på gutter!!! Når passerer dere Trondheim, Stålet?