Norges yngste til å gå Norge på langs

Norge er et langstrakt land med variert natur og variert klima. I tillegg er Norge beriket med en svært eventyrlysten befolkning. Denne kombinasjonen gjør mange vil gå Norge på langs. Sommeren 2014 vil en ny rekord settes. 14 år gamle Ragnhild Sie Rotvær skal bli den yngste til å gjennomføre turen. Nesten hele turen skal gjennomføres alene, kun i selskap av en Alaska Husky.
I løpet av ett år mottar vi på Oslo Sportslager veldig mange sponsorsøknader angående Norge på langs (NPL) ekspedisjoner. I skrivende stund, er det ca 270 ekspidisjoner som har fullført denne turen. Deriblandt, en av selgerne i fjellavdelingen, Øyvind Tofte. Han brukte 86 dager, fra 1. februar til 27. april. Dette var i 2003. NPL er fortsatt en hard og lang tur, men det er blitt veldig ”folkelig”. I Romjulen, 2013, mottok vi en unik NPL søknad. Denne kom fra Ragnhild Sie Rotvær.

”Hei, Jeg heter Ragnhild og sommeren 2014 skal jeg legge ut på en skikkelig ekspedisjon........det er utallige mennesker som går denne turen hvert år og veldig mange har gått, og skal gå den i nærmeste fremtid. Derfor vet jeg også at det kanskje vil bli kjedelig å sponse en tur som dette. Jeg har planlagt denne turen i over to år og jeg er fjorten år når jeg gjennomfører denne turen. Det vil si at jeg blir den yngste som har gått Norge på langs alene (solotur med hund). Jeg har planlagt hele turen alene, fra start til slutt og jeg prøver nå å skaffe sponsorer.”

Dette var en søknad vi ikke kunne si nei til. Ragnhild var heller ikke så veldig kravstor. Hun ønsket en SPOT nødkommunikator, og ett Goal Zero solcellepanel.

Her er noen ord fra Ragnhild før turen.

Planleggingen:
Jeg begynte å planlegge NPL turen min for to år siden når jeg var tolv år gammel. Jeg er egentlig litt usikker på hvordan jeg fikk ideen, men jeg husker godt at det ikke akkurat har vært mangel på Lars Monsen filmer gjennom oppveksten, og det har nok gjort sitt. Når jeg først hadde bestemt meg for å gå turen, gikk jeg til anskaffelse av "Norge på langs" av Lars Monsen og Trond Strømdal og "Villmarksboka" av Lars Monsen. Disse bøkene har vært til stor hjelp under planleggingen.

Jeg bestemte meg for ruta nesten med en gang, men det var først i romjulen at jeg skaffet meg kartene jeg trengte. Når mamma fikk vite om mine planer om tur, trodde hun nok ikke helt på meg. Når hun gradvis skjønte at jeg kom til å gjøre dette, ble hun mer og mer nervøs. Hun nektet å la meg gå turen før jeg hadde funnet noen å gå med. Jeg var ikke treg med å ringe rundt til forskjellige kenneler i nærheten. Da jeg fikk ja fra en kennel i Modum, var jeg så glad at jeg nesten kunne begynt å gråte. Jeg skal til dem en gang i februar for å hilse på hundene som er av typene Alaska Husky og Sibirian husky. Da jeg pratet med dem sa de at de hadde noen Alaska Huskyer som var gode kløvhunder. Jeg kunne ikke slutte å smile resten av uka. Mamma fikk selvfølgelig ikke vite dette før jeg også hadde skaffet meg en sponsoravtale med Norsk Satelittelefon om lån av satelittelefon til turen. Da hun fikk vite dette ble hun veldig stolt over at jeg hadde ordnet alt dette uten hjelp, men hun sa fortsatt at jeg måtte ha noen å gå med (og en hund var ikke nok).

Da jeg kom på at jeg kunne ha med venner og familie på noen av etappene ga hun nesten etter, men det var heller ikke nok.  Da jeg sendte mail til Oslo Sportslager var det  nesten avgjørende for om jeg fikk dra eller ikke. Når jeg fikk vite at de ville sponse meg med Spot, ga mamma etter i og med at jeg hadde så inderlig lyst og hadde jobbet så hardt for å få det til. Hun hadde aldri gitt meg lov om sikkerheten ikke hadde vært prioritert såpass mye som den har blitt.

Planleggingen av turen tar utrolig mye tid, men jeg vil nok ikke angre. Masse av planleggingen har gått ut på å skrive utsyrslister, planlegge nøyaktig rute og å finne sponsorer. Det har krevd tålmodighet. Frem til julen 2013 planla jeg turen alene. Siste dagen i juleferien kom mamma på at hun ville være med å planlegge turen. Jeg kjente en lettelse av og ikke måtte jobbe alene lenger.

Rektor på skolen fikk vite dette før de fleste. Hun ville gi meg fri, en eller to uker i tillegg til sommerferien for å oppfylle drømmen min. For bare noen uker siden fant mamma og jeg ut at det kunne være lurt å sykle første del av turen. Derfor starter vi (sammen med broren min)å sykle fra Lindesnes i påskeferien, sånn at jeg kommer meg litt oppover i landet. Da får jeg ikke like stort tidspress på resten av turen. Etter påskeferien skal jeg tilbake på skolen, før jeg fortsetter så fort jeg kan i juni. 18. august må jeg være tilbake, for da starter et nytt skoleår.

Nå er det bare å se gjennom alt sammen, gjøre resten av innkjøpene, lage poser med mat til turen, besøke hundene, se gjennom ruta, pakke og så det store målet: Gjennomføre turen.  Noen ganger har jeg stoppet opp å planlegge over flere uker fordi jeg har mistet motet, og trodd jeg ikke ville klare det. Det har alltid ordnet seg igjen siden jeg stadig tenker på hvordan det kommer til å bli, og at jeg virkelig har lyst til dette. For å være helt ærlig har det vært masse jobbing, men det har også vært utrolig gøy. Jeg har nok blitt litt mer selvstendig på disse to årene….



Forventninger til turen:
Forventningene til turen er egentlig veldig høye. Denne sommeren skal bli perfekt og jeg har gledet meg så lenge. Perfekt for meg er å få være alene på tur og høre at regnet trommer på teltduken, eller å stå opp om morgenen å kjenne at sola steiker. Perfekt er å føle mestring og frihet og få utfordringer hver dag. Det er å være der og oppfylle drømmen min i stedet for å la det være en drøm.

For bare noen måneder siden gikk jeg og håpet på at jeg skulle gjennomføre turen til sommeren, nå vet jeg at jeg skal det. Jeg har tenkt på hvor skuffet jeg ville bli hvis jeg ikke fullførte, eller i det hel tatt startet på turen, men jeg har også tenkt på hvor rart det antageligvis må være å stå ved Lindesnes fyr og faktisk skulle gå denne turen på 2518 km, etter å ha planlagt og gledet seg i over to år.

Jeg forventer at det skal bli et slit og med masse utfordringer som virker umulige der og da. Jeg forventer å få med meg masse minner og latter fra turen. Jeg forventer at det skal bli en vanlig tur, men også at den skal bli helt spesiell, og det blir den nok uansett. Jeg har også et ønske om å motivere og inspirere flere til å komme seg ut i naturen, så de kan oppleve glede av mestring og frihet.

Jeg gleder meg til å samarbeide med dere fremover!
Mvh Ragnhild Sie Rotvær

Følg Ragnhild på turen gjennom Norge:
Instagram: @ragnhildsie
Facebook: Ragnhild Sie Rotvær
Blogg: ragnhildsire.blogspot.no






Tags: norgepålangs, npl, ekspedisjon, langtur, rekord, yngst, ung,
| Kommentarer [5]

Kommentarer

  •  


  •  
Skrevet av C.M., 28.05.2017 22:15:44
Skal gjøre det samme om to år å det høres så gøy ut!!!!!!!

Skrevet av Ivan H. E. , 24.05.2014 10:35:18
Imponerende prosjekt av ei så ung dame. Forstår bekymringene til din mor, så det er godt å høre at du har ordnet med utstyr for å ivareta sikkerheten. Forøvrig er det bare å ønske deg lykke til. Håper du får en kjempefin tur, med fine opplevelser. Det blir spennende å høre mer om dette.

Skrevet av Pål, 15.05.2014 22:32:19
Ønsker deg en uforglemmelig tur langs vårt vakre land! Husk at det er når ting ikke går helt som planlagt de gode historiene oppstår:) Masse lykke til!

Skrevet av RagnhildSR, 12.05.2014 17:27:44
Så bra! Tusen takk :)

Skrevet av Daniel, 10.05.2014 00:03:59
Har lyst til det samm3! Lykke til;)